Høydepunkter fra poesiåret 20032003 preges av en rekke gode diktsamlinger, glitrende enkeltdikt, debatt og prisdryss over poeter. Årets utgave av Poesi nå oppsummerer og viser vei til høydepunktene. Redaksjonen, som har bestått av poet Torunn Borge, kritiker Trond Haugen og redaktør Marit Borkenhagen, har hatt en vanskelig, men også utrolig morsom og givende jobb. I mylderet av forskjellige stemmer i dagens norske poesi er bidragsyterne til Poesi nå blant de fineste, og de representerer også vidt forskjellige tendenser: Lange, fortellende dikt er med; det korte pregnante, det omfattende og sykliske, det metafysiske og det politiske. Det er blitt et utvalg som både overrasker og gleder, og det er i alle fall ingen grunn til å beklage seg over nivået i norsk poesi! Poesi nå er boken for alle som ønsker å holde seg oppdatert og som er nysgjerrige på den nye poesien. For å nevne noe:
av Anne Bøe og armene våre er tunge av mening som ikke finnes, tunge av ingenting, hvordan kan ingenting være så tungt, barnet spør og spør hvorfor, hvorfor er verden så tynn når den er så tung, vi går numne av null VENDE AV av Freddy Fjellheim de siste timene raker livet sammen i en haug vindsterk søndag rommet en korridor av sjuk luft gjennomtrukket i hjerteveggen skodder slamrer i pleiernes hvite ansikter si det høyt kan ikke si det for deg vi møtes på halvveien mellom liv og død det er mitt liv det er din død ser deg svinne overgitt fra time til time med det som fødte meg HENTET av Johann Grip Barn har en egen måte å bruke språket på. I barnehagen der sønnen min går, blir de for eksempel "henta". Sunniva, du er henta! roper de, når for eksempel Sunniva blir hentet, og Sunniva slipper det hun har i hendene løper hvinende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente. Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg da håper jeg at det vil skje nøyaktig slik. FRA SAMLINGEN TRASK av Inger Elisabeth Hansen Hun har plassert seg ugjenkallelig på den andre siden av det som hittil har vært, hun har erklært seg ferdig med det der, og når hun går ut av døren er ikke gaten et smug, slik man kunne forventet, gaten er ikke et kjælent smug med bluss av lepper som stryker forbi og stjernene så varme, holdt så varmt på plass, på plass som gullfisk svømmende i et hav av natt, den kongeblå natta som gullfiskbollen holder på plass, tvert imot er himmelen i bollen svart som den svarteste natt, for hvorfor skulle det ikke være svarte natta der ute, når hun tar skrittet over streken, over mållinjen, over terskelen, og setter skoen ned på fortauet i en vid boulevard, i en veldig aveny, i en eksplosjon av avstand, en epidemi av hull andre arkitekter av Nils-Øivind Haagensen 1 et dikt går ikke omkring på rommet sitt og grubler det er det mennesker som gjør et dikt sitter ikke i en gul ørelappstol og leser dikt det er det også mennesker som gjør diktene til Ted Hughes diktene til John Keats diktene til Seamus Heaney det er mennesker som leser sånt det er mennesker som står ved vinduet og ser ut på hustak, parkeringsplasser, grønne nåler og gule løv biler, gnister fra sveiseapparat, hvite og brunrøde bygårder lys, julelys, andre mennesker under sorte paraplyer det er mennesker som liker slike utsikter, ikke dikt det er mennesker som står i vinduene og drikker appelsinjuice i et rom, i dette rommet FRA SAMLINGEN ALT ER NOE ANNET av Synne Lea Jeg samler rødstrupene på bunnen av regnet og hjelper dem opp. Jeg planter dem i tykk jord og ser dem synge som trær. Dette er stemmen på vei til himmelen. Den stopper på det øverste trinnet og ser ned. Den veiver med stemmebåndet og kniper seg fast til trappen før den slipper. FRA SAMLINGEN FORMULAR av Markus Midré det jeg skriver har vært skrevet på et utdødd og mangetydig språk og jeg oversetter det til mitt eget slik alt jeg gjør har vært gjort speilvendt, i en annen rekkefølge derfor er også navnene utydelige jeg skriver oslo men mener noe annet jeg skriver musikk men hører metalliske klanger ordene og bygningene flyter sammen jeg skriver oslogate, grønlandsleiret jeg skriver kaldt sludd de dødes stemmer stiger opp mellom trærne ORFISK FORKLARING av Christian Refsum "Hvis minibanken åpnes med makt farges sedlene automatisk blå" Så vakkert! (Og så irriterende for skapsprengeren!) Som om pengene kunne få Eurydikes ansikt. Uutgrunnelig hyllet i natt INNHENTET av Espen Stueland en nymfe i hagen, halvt fortært av kaprifolium, halvt en figur barna svinger utenom edderkoppnett og marmor maisfargede nebb lyser som hoppende billykter der inne i løvverket; i kveld har vi kommet til eventyret om trollene som bare sier ett ord hvert hundrede år når jeg har lest ferdig, legger jeg termosen i fiskeveska låner den smalbremmede hatten med to hønsehaukfjær (en innskytelse) og går for å øse båten; et tomt pulverkaffeglass er det eneste jeg finner, det tar lang tid det er mørkt idet jeg skyver fra over sandbunnen stillheten innhenter meg straks skroget løfter seg fri ikke en gang skvulping når jeg ror Et hvin gjennom lufta, som om en gigantisk sko ble børstet i lange drag forvirrer først så skimtes konturen av gjess mot himmelen som fortsatt, såvidt er dypt blå i vest I SALTPOSEN av Einar Økland Små speglar med ryggane vekk frå kvarandre Berre speglar Alt dei speglar er kvarandre Rygg mot rygg Side ved side Alt saman fargelaust likt Synet av kvarandre Lukta av kvarandre. Smaken av kvarandre Dei er alt for kvarandre Umistelege for kvarandre speglar dei kvar si æve for kvarandre og alle sine farvel med si æve for kvarandre. O av Vemund Solheim Ådland Ok. Brole - fn i ek. Ok bo. E bi. La to. Ana. I ek. O |
|