Salamanderkrigen av Karel Capek

Salamanderkrigen (1936) er et tidlig eksempel på science-fiction, og regnes som en av litteraturens mest originale, negative framtidsutopier, på linje med Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden, Karin Boyes Kallocain og George Orwells Kamerat Napoleon.

Karel Capek (1890-1938) var tsjekker, og den som oppfant ordet robot (som på slavisk betyr arbeid). Begrepet ble første gang lansert i hans satiriske framtidsdrama R.U.R., som handler om det ensrettede og mekaniserte menneske. En annen av Capek framtidsromaner omhandler oppdagelsen av sprengstoffet "krakatit" og angsten for en atomkatastrofe.

I Salamanderkrigen videreførte Capek sitt humanistiske engasjement med en aktuell burlesk-satirisk kommentar til samfunnsutviklingen i Europa. Romanen befolkes av salamandere. De går på to, er på størrelse med ti-års gamle barn og er tilsynelatende svært intelligente. Salamanderne dresseres til å bli lydige produsenter for en profitthungrig forretningsmann. Snart oppdager tyske vitenskapsfolk en spesielt edel art, "den nordiske salamanderen". Nå trekkes salamanderne inn i politikken og blir aktører i de store internasjonale konfliktene. Etter hvert får de mer makt enn godt er, og til slutt må kampen stå mellom menneskeslekten og salamanderne.

Capek foregriper nazismens framvekst og advarer mot farlige trekk ved det moderne samfunn. Men han er aldri helt pessimistisk: I denne romanen antydes det at de destruktive salamanderne vil dø ut, og at det på ny vil vokse fram legender "om sunkne mystiske land, som engang skulle være menneskekulturens vugge".