Et jubelår for norsk poesi

Poesiåret 2002 vil bli husket som et år med veldig mange gode diktsamlinger. Årets utgave av Poesi nå oppsummerer og viser vei til noen av høydepunktene.

"La oss håpe det blir en tradisjon å samle det beste fra året som gikk" sa Knut Hoem da forrige utgave av Poesi nå ble diskutert i Ordfront på P2. "En veldig nødvendig bok som jeg synes bør få mange lesere" supplerte kritikeren Espen Stueland i samme program. Årets utgave er klar, med dikt som vil berike, underholde, provosere og glede mange i året som kommer.

Hva skjer i norsk poesi?
Tekstens lydlige side; gjentagelser, rim og rytmer, ser ut til å ha bedre vilkår nå enn på lenge, med Torgeir Schjerven og Gunnar Wærness som glitrende eksempler. En annen trend er lange dikt, i årets antologi representert ved Torgeir Schjerven, Aasne Linnestå, Pedro Carmona-Alvarez og delvis også Jan Erik Vold.

Tungtvann som bonusspor
Det finnes beslektede uttrykk til poesien, slik som rap-tekster, hvor rim og rytmer er bærende elementer. Selvsagt er selve framføringen og det uløselige båndet mellom musikk og tekst viktig i rappen, men det å møte rap-tekster som poesi er spennende. Blant flere gode norske rap-grupper utmerker Tungtvann seg på tekstsiden og vi er glade for å inkludere rap-tekster for første gang i en norsk diktantologi. Dette er en bok med bonusspor!

Den norske Lyrikklubbens pris
Deltakerne i Poesi nå er samtidig de nominerte til Den norske Lyrikklubbens pris som deles ut 20. mars. Blir prisvinneren Hanne Bramness, Pedro Carmona-Alvarez, He Dong, Tone Hødnebø, Terje Johanssen, Aasne Linnestå, Steinar Opstad, Torgeir Schjerven, Jan Erik Vold eller Gunnar Wærness? Følg med på nettsidene våre eller opplev det direkte på vår poesikveld på Blå i Oslo 20. mars.

Velkommen til poesikveld

Utdrag fra boka

Torgeir Schjerven
En sammentråklet spekulasjon over
110901-potensialet i sovende ukjente
medmennesker, basert på tilsynelatende uskyldige
notater i Almanakken allerede
den 12te april

Ta nå den 12te april:

"Folk sover" har jeg notert
"Denne byen knirker
ikke i trappen

men i fortøyningene" står det
"Det er den 12te april
Folk sover og merker det ikke"

står det Byen står på hodet
i havnebassenget og gynger
Men du vet: folk som sover

merker ikke at de står på hodet
i speilbildet sitt og gynger
Adressen hjem rir

på en dønning fra flo til fjære fra Pipervika
til Skagen Alle andels og selveier
leiligheter og leie

forhold med og uten kontrakter
pensjonater hospitser og utendørs
være uten hus

Hanne Bramness

Vannglasset som bæres inn i det hvite
morgenlyset, dryppende, iskaldt i en
tørr hånd. Sorgen klarner som vannet
i glasset når de ørsmå boblene går ut av
det, minnet av den, filtret inn
i morgenlyset.

Gunnar Wærness
(skape = lukke)

den som kan stoppe en flom av syn
og hørsel og si vann kan mann
noen av ordene vi laget bar din kropps viten
stykkvis over i min andre ord fantes
bare i jorden å enge seg å knetre
å trekle å lykre ting som trær gjør
i vind i regn lys spredning fordi du sa løft
så løftet jeg fordi du sa spark
så sparket jeg du sa pust men
jeg pustet allerede

Terje Johanssen
Lær meg

Lenge hang jeg fast
i treet, grønn og ung.
Lær meg, dere gule løv,
å vandre glad i vinden.
Kroppens dype snø
er dyp, luften tyngre,
lettere jeg.

Aasne Linnestå

De grå dagene. De kommer, de siger inn sammen med været. Du slutter
å skimte nyansene, du ser de forsvinne som tynne, skimrende flak i
hukommelsen. Sitte og plutselig tenke det. At det er gråere, at du vil gjøre
deg av med det, men du blir sittende, du sitter helt stille, du tenker deg enda
lenger inn i gråheten fordi den har en letthet over seg, fordi den er noe
planløst som passer inn i dagene, og når du vil ut av den, ligger den
forsvarsløst i veien, som om den er et lite dyr, det som kan ødelegges, selv
ved den minste berøring

Pedro Carmona-Alvarez

(...)
om sommeren sier jeg: dette liker jeg å gjøre
mens jeg sover, dette liker jeg å gjøre
om vinteren når det snør
og en som heter noe jeg har glemt kysser meg varmt
på munnen og venninnen hennes. Jeg husker
kjøpesentrene alltid er tomme om vinteren.
Jeg drikker et glass med paloma (pisco sour)
og dette er et avtrykk av søndagene, flaggheisingen
og han som dør under sitt sorgarbeid.
Mens vi venter på våren kan vi
la være å holde hender, før kinoen, ved teateret,
der kulden, eller vinden eller tusen ting avventer.
Dette heter å tyde avskallinger, det som er skrevet
med bittesmå skritt.
Slutten på dette diktet er: telefonen
ringer midt på natten, det er til deg elskede pike,
jeg løy aldri om verden
(...)

He Dong
tåke, i går
2

et lam i tåken
mistet nøkkelen til hjemmet
mistet veien
mistet foreldrene
ingen panikk ingen skrik
lente seg mot tåken
tykk og myk som universets ull

misunnelse har vokst til
en liten orm i meg
langs blodåren til ende
nøyaktig som tåke

Tone Hødnebø

Å elskede, bli i hjertet mitt,
vekten av elskere,
vekten av ensomhet drukner meg.
Jeg hører mine egne ord
det er som å høre en annen
snakke om alt bare jeg visste om,
om den ene som jeg elsket.

Jeg kunne falle død om
og så begynne å snakke
som om det skulle eksistere en forbannelse
som gjør meg til min egen fiende,
den ene som jeg elsket.

Jeg hører mine egne ord,
å, bli i hjertet mitt, elskede
og uten denne åpenhjertigheten
sitter du fast i helvetes avgrunner,
du, den eneste som jeg elsket.

Steinar Opstad
Mor i det granskende vannet

Mor spør om det er et menneske
jeg ønsker meg eller et dikt.
Jeg sier at jeg tror det må være
et menneske.

Jeg kan ikke forklare sammenhengene
mellom vann og sjelemerker
eller mellom vann og diktning

for isens skjolder skaper språk
som den ensomme kan mumle etter
og opp av isen stiger mennesket
med et verk i hendene
der sidene sier Les meg og elsk meg.

Jan Erik Vold
Strofer til Petter Dass
1

Havet
er et egg. Det kan vi ikke si.
Havet
er et

egg. Havet
er rundt
som et egg. Havet
deler verden

i to. Over
og
under streken. Det så
Herr Petter.

Tungtvann
Pøbla

Æ har tråkka mine egne spor/ Sia æ va en neve stor/ Stått inne førr det æ har gjort uansett ka æ gjor/ Det ekke rart at nord ikke lenger e der æ bor/ Jenta og beef fra i fjor/ Folk som glana og glor/ Og spana i kor når æ går ned gata/ Førr de veit at det bli prata om mæ og kamerata/ Æ tenk te mæ sjøl: "Satan, ska det nån gang avta?"/ Men dessverre det bli samme hakket i plata/ Klart at det e interessant å prat om ka æ gjør/ Når du aldri har sett en skinhead med baggy jeans før/ Æ gikk på glør -ville bare sett mæ i en bil og kjør/ Destinasjon sør, med et hjerte som blør/ Førr i Nordland har æ alltid blitt møtt med motgang/ Og blitt dissa av de samme som nu digga Tungtvann/ Æ e enda en ung mann/ Men når æ va øngre/ Føltes den børa æ har måtta bær mye tøngre/ Æ måtte bare ut/ Æ brente mange brua/ Førr å kom mæ vekk fra folk som kakla som kakadua/ ugudelig, kanskje, men ukuelig i trua/ Nu tar de av sæ lua og vil ha mæ med inn i stua...

Et godt norsk poesiår
Det er ikke mye kritikerne er enige om, men de fleste mener at 2002 var et sterkt norsk lyrikkår. Her er noen smakebiter fra hva de skrev om poetene i Poesi nå
Fra anmeldelsene

Boken er redigert av, fra høyre, Brit Bildøen, Trond Haugen og Marit Borkenhagen:
"Antologiarbeidet har vært inspirerende, men også vanskelig fordi vi har vært nødt til å velge bort mye god poesi. Vi mener likevel at vi har endt opp med et utvalg som er representativt for poesiåret, som viser bredden i samtidspoesien og som demonstrerer dens ubestridelige kvalitet. Et 150 siders konsentrat av norsk poesi akkurat nå!"

Poesi nå. Årets beste 2002
Forlag: Den norske Lyrikklubben
160 sider

Boka sendes ut i uke 15