Et jubelår for norsk poesiPoesiåret 2002 vil bli husket som et år med veldig mange gode diktsamlinger. Årets utgave av Poesi nå oppsummerer og viser vei til noen av høydepunktene. "La oss håpe det blir en tradisjon å samle det beste fra året som gikk" sa Knut Hoem da forrige utgave av Poesi nå ble diskutert i Ordfront på P2. "En veldig nødvendig bok som jeg synes bør få mange lesere" supplerte kritikeren Espen Stueland i samme program. Årets utgave er klar, med dikt som vil berike, underholde, provosere og glede mange i året som kommer. Hva skjer i norsk poesi?Tekstens lydlige side; gjentagelser, rim og rytmer, ser ut til å ha bedre vilkår nå enn på lenge, med Torgeir Schjerven og Gunnar Wærness som glitrende eksempler. En annen trend er lange dikt, i årets antologi representert ved Torgeir Schjerven, Aasne Linnestå, Pedro Carmona-Alvarez og delvis også Jan Erik Vold. Det finnes beslektede uttrykk til poesien, slik som rap-tekster, hvor rim og rytmer er bærende elementer. Selvsagt er selve framføringen og det uløselige båndet mellom musikk og tekst viktig i rappen, men det å møte rap-tekster som poesi er spennende. Blant flere gode norske rap-grupper utmerker Tungtvann seg på tekstsiden og vi er glade for å inkludere rap-tekster for første gang i en norsk diktantologi. Dette er en bok med bonusspor! Den norske Lyrikklubbens pris Deltakerne i Poesi nå er samtidig de nominerte til Den norske Lyrikklubbens pris som deles ut 20. mars. Blir prisvinneren Hanne Bramness, Pedro Carmona-Alvarez, He Dong, Tone Hødnebø, Terje Johanssen, Aasne Linnestå, Steinar Opstad, Torgeir Schjerven, Jan Erik Vold eller Gunnar Wærness? Følg med på nettsidene våre eller opplev det direkte på vår poesikveld på Blå i Oslo 20. mars. Velkommen til poesikveld Utdrag fra boka Torgeir Schjerven En sammentråklet spekulasjon over 110901-potensialet i sovende ukjente medmennesker, basert på tilsynelatende uskyldige notater i Almanakken allerede den 12te april Ta nå den 12te april: "Folk sover" har jeg notert "Denne byen knirker "Det er den 12te april i havnebassenget og gynger i speilbildet sitt og gynger til Skagen pensjonater hospitser og utendørs Hanne Bramness Vannglasset som bæres inn i det hvite morgenlyset, dryppende, iskaldt i en tørr hånd. Sorgen klarner som vannet i glasset når de ørsmå boblene går ut av det, minnet av den, filtret inn i morgenlyset. Gunnar Wærness (skape = lukke) den som kan stoppe og hørsel noen av ordene vi laget stykkvis over i min bare i jorden å trekle i vind så løftet jeg så sparket jeg jeg pustet Terje Johanssen Lær meg Lenge hang jeg fast i treet, grønn og ung. Lær meg, dere gule løv, å vandre glad i vinden. Kroppens dype snø er dyp, luften tyngre, lettere jeg. Aasne Linnestå De grå dagene. De kommer, de siger inn sammen med været. Du slutter å skimte nyansene, du ser de forsvinne som tynne, skimrende flak i hukommelsen. Sitte og plutselig tenke det. At det er gråere, at du vil gjøre deg av med det, men du blir sittende, du sitter helt stille, du tenker deg enda lenger inn i gråheten fordi den har en letthet over seg, fordi den er noe planløst som passer inn i dagene, og når du vil ut av den, ligger den forsvarsløst i veien, som om den er et lite dyr, det som kan ødelegges, selv ved den minste berøring Pedro Carmona-Alvarez (...) om sommeren sier jeg: dette liker jeg å gjøre mens jeg sover, dette liker jeg å gjøre om vinteren når det snør og en som heter noe jeg har glemt kysser meg varmt på munnen og venninnen hennes. Jeg husker kjøpesentrene alltid er tomme om vinteren. Jeg drikker et glass med paloma (pisco sour) og dette er et avtrykk av søndagene, flaggheisingen og han som dør under sitt sorgarbeid. Mens vi venter på våren kan vi la være å holde hender, før kinoen, ved teateret, der kulden, eller vinden eller tusen ting avventer. Dette heter å tyde avskallinger, det som er skrevet med bittesmå skritt. Slutten på dette diktet er: telefonen ringer midt på natten, det er til deg elskede pike, jeg løy aldri om verden (...) He Dong tåke, i går 2 et lam i tåken mistet nøkkelen til hjemmet mistet veien mistet foreldrene ingen panikk ingen skrik lente seg mot tåken tykk og myk som universets ull misunnelse har vokst til en liten orm i meg langs blodåren til ende nøyaktig som tåke Tone Hødnebø Å elskede, bli i hjertet mitt, vekten av elskere, vekten av ensomhet drukner meg. Jeg hører mine egne ord det er som å høre en annen snakke om alt bare jeg visste om, om den ene som jeg elsket. Jeg kunne falle død om og så begynne å snakke som om det skulle eksistere en forbannelse som gjør meg til min egen fiende, den ene som jeg elsket. Jeg hører mine egne ord, å, bli i hjertet mitt, elskede og uten denne åpenhjertigheten sitter du fast i helvetes avgrunner, du, den eneste som jeg elsket. Steinar Opstad Mor i det granskende vannet Mor spør om det er et menneske jeg ønsker meg eller et dikt. Jeg sier at jeg tror det må være et menneske. Jeg kan ikke forklare sammenhengene mellom vann og sjelemerker eller mellom vann og diktning for isens skjolder skaper språk som den ensomme kan mumle etter og opp av isen stiger mennesket med et verk i hendene der sidene sier Les meg og elsk meg. Jan Erik Vold Strofer til Petter Dass 1 Havet er et egg. Det kan vi ikke si. Havet er et egg. Havet er rundt som et egg. Havet deler verden i to. Over og under streken. Det så Herr Petter. Tungtvann Pøbla Æ har tråkka mine egne spor/ Sia æ va en neve stor/ Stått inne førr det æ har gjort uansett ka æ gjor/ Det ekke rart at nord ikke lenger e der æ bor/ Jenta og beef fra i fjor/ Folk som glana og glor/ Og spana i kor når æ går ned gata/ Førr de veit at det bli prata om mæ og kamerata/ Æ tenk te mæ sjøl: "Satan, ska det nån gang avta?"/ Men dessverre det bli samme hakket i plata/ Klart at det e interessant å prat om ka æ gjør/ Når du aldri har sett en skinhead med baggy jeans før/ Æ gikk på glør -ville bare sett mæ i en bil og kjør/ Destinasjon sør, med et hjerte som blør/ Førr i Nordland har æ alltid blitt møtt med motgang/ Og blitt dissa av de samme som nu digga Tungtvann/ Æ e enda en ung mann/ Men når æ va øngre/ Føltes den børa æ har måtta bær mye tøngre/ Æ måtte bare ut/ Æ brente mange brua/ Førr å kom mæ vekk fra folk som kakla som kakadua/ ugudelig, kanskje, men ukuelig i trua/ Nu tar de av sæ lua og vil ha mæ med inn i stua... Et godt norsk poesiår Det er ikke mye kritikerne er enige om, men de fleste mener at 2002 var et sterkt norsk lyrikkår. Her er noen smakebiter fra hva de skrev om poetene i Poesi nå Fra anmeldelsene Boken er redigert av, fra høyre, Brit Bildøen, Trond Haugen og Marit Borkenhagen: "Antologiarbeidet har vært inspirerende, men også vanskelig fordi vi har vært nødt til å velge bort mye god poesi. Vi mener likevel at vi har endt opp med et utvalg som er representativt for poesiåret, som viser bredden i samtidspoesien og som demonstrerer dens ubestridelige kvalitet. Et 150 siders konsentrat av norsk poesi akkurat nå!" Poesi nå. Årets beste 2002 Forlag: Den norske Lyrikklubben 160 sider Boka sendes ut i uke 15 |
|