– Dette var en nydelig bok. Den handler om Finn og moren hans som bor i blokk, og et år i livet deres. De får seg leieboer og en halvsøster til Finn, så på et øyeblikk forandres livene deres og de rives opp fra de vanlige rutinene og den triste, grå hverdagen. Karakterskildringene var fantastisk gode og jeg klarte fra første øyeblikk å leve meg inn i skikkelsenes tanker og følelser. Og det var også lett å få sympati med vesle Finn som ikke krangler på så mye, men som bare må gjøre som han får beskjed om. Det var moro å lese om ulike naboer og personligheter som man kjenner igjen fra ens eget liv. Språket var også kjempefint og godt tilpasset tiden romanen omhandler. Boken var veldig lett å lese, en typisk oppvekstroman som man alltid vil kjenne seg igjen i, uansett hvilket tiår man er født i.

– Finn er morens øyestein, og vokser opp i det sjarmerende 60-tallet, sammen med sin mor på Årvoll. Roy Jacobsen har med "Vidunderbarn" laget en fin skildring av oppveksten og borettslagslivet i Oslo, hvordan verden ser ut gjennom øynene til en liten gutt. Finn får underveis også en ny søster, halvsøsteren som kom da faren forlot moren for en ny kvinne. Finns mor tar henne til seg og sakte hjelper hun den vannskjemte jenta til å spire og åpne seg. Boken byr på mange fine skildringer, men slutten er brå og man sitter igjen med mange spørsmål. Det er mulig mye står mellom linjene, men det var vanskelig å oppfatte.

– "Vidunderbarn" er en vidunderlig bok. Det er en oppvekstroman som skildrer tiden den omhandler på en levende og engasjerende måte. Det er som om leseren blir dratt med tilbake i tid. Vi møter Finn og moren hans som bor alene sammen i Grorud. Faren til Finn flyttet til en annen dame da Finn var yngre, før han døde. De klarer seg bra i hverandres selskap, og forholdet mellom mor og sønn blir skildret på en sår og fin måte. Vi følger Finns oppvekst i arbeiderklassemiljø på 60 tallet, og stemningen og atmosfæren er tilstede hele tiden. Dette er som sagt en fantastisk bok, og til de som har lest Seierherrene må jeg si at denne var mye bedre.

– Etter å ha lest Roy Jacobsens bok "Seierherrene" var jeg bare nødt til å lese denne boken også. Og jeg ble på ingen måte skuffet. Jacobsen skriver på en måte som gjør at du helst ikke vil legge fra deg boken når du har begynt på den. I "Vidunderbarn" møter vi Finn som bor alene sammen med moren sin, inntil det plutselig dukker opp en liten halvsøster og en leieboer. Finn sitt tidligere så forutsigbare liv blir plutselig snudd på hodet, særlig når moren plutselig begynner å oppføre seg rart. Dette er en flott bok som jeg virkelig kan anbefale.

– I Vidunderbarn møter vi gutten Finn som bor alene sammen med moren sin i en blokkleilighet i 1960-årenes Oslo. Han er en aktiv, lojal og trofast gutt, opptatt av at han selv og andre skal ha det bra. Med ett skjer det store forandringer i den vanligvis så forutsigbare tilværelsen. Den snodige lille halvsøsteren hans Linda kommer for å bo med dem, de får leieboeren Kristian inn i huset, og ingenting blir som før. Finn oppdager for alvor at livet ikke alltid er en dans på roser, samtidig som alt dette nye også bringer med seg nye og fantastiske opplevelser. Vi ser handlingen gjennom Finns øyne, og beskrivelsene er så sterke at man kjenner barndommens lukter, lyder, bekymringer og gleder på kroppen. "Vidunderbarn" er en sterk og levende barndomsskildring som anbefales på det varmeste.

– Denne boken leste jeg i løpet av en feriedag, så vanskelig var den å legge fra seg. Historien om Finn og hvordan han får en søster som han etterhvert må kjempe for å beholde, står levende igjen i minnet. Søskenforhold er alltid kompliserte, også dette, og de fleste lesere vil vel ha egne barndomsminner å fundere over i lys av denne boken. Jeg likte også settingen i boken fra 60-tallet, det er en nær fortid der mye allerede er glemt for dagens generasjoner. Slutten på boken virker naturlig og likevel tankevekkende. Denne boken vil bli husket for formidlingen av menneskene du møtte.

– Her er det mange barndomsminner som blir aktivert. Jeg vokste opp i Oslo øst på samme tid og kjenner meg igjen på mangt og mye. Forholdet mellom mor og sønn og mellom søsken som kanskje ikke er helt vanlig søsken likevel er tankevekkende og vidunderlig beskrevet. Jeg savnet imidlertid noe på slutten. Kunne ikke Roy Jakobsen ha stoppet opp litt på veien når Finn vokser opp og gledet oss med en utdypende bok om resten av livet hans, og om lillesøsterens kontakt som voksen ? Men tittelen sier jo alt: Vidunderlige barn. Vidunderlig forfatter.

– I boka "Vidunderbarn" møter vi ti år gamle Finn og moren hans. De bor i Oslo og det er på slutten av 60-tallet. Livene deres endrer seg ganske brått da Finns halvsøster flytter til dem. Dette forandrer livet til Finn på både godt og vondt. Samtidig får de også en leieboer som påvirker livet deres. Halvsøsteren er det noe med, og hun får en spesiell plass i livene deres. Dette er ei sjarmerende og ærlig bok om hvordan livet til denne familien arter seg. Den inneholder både glede og sorg. Man blir fascinert av denne litt underlige historien. Den er absolutt verd å lese.