Slåttekar i himmelen

; Knut Hansen Nesje (Omtalt)

Dette er et sanselig praktverk. (...) Slåttekar i himmelen er en studie av en forfattermester i aksjon.

, VG Terningkast 5
Mors og fars historie blei raskt ein lesarfavoritt da boka kom i 2005. No har Edvard Hoem gått tilbake til oldefaren sin i Slåttekar i himmelen. Hoem skriv høgstemt og vakkert om enkle liv. Arbeidet skildrar han så du kjenner det, og kjærleiken så du blir rørt. Les mer
Vår pris: 299,-
Spar: 3.7601,-
Veil. pris: 37900,- (Innbundet)

Fri frakt!
Leveringstid: Ikke i salg
 Kjøp NÅ - få 15 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Marius Aronsen, redaktør i Bokklubben Nye Bøker

"Slåttekaren heitte Knut Hansen Nesje, men folk kalla han berre for Nesje, og jorda han hadde bygsla i lia over Molde, kalla dei Nesje-stykket." Slik presenteres hovedpersonen med yrke, bosted og eiendomsforhold i åpninga av Edvard Hoems nydelige roman Slåttekar i himmelen. Og ikke er det en hvilken som helst fiksjonsfigur heller, men en person som bygger på Hoems egen oldefar. Men på sparsomme fakta. Det aller meste av fortellingen har Hoem diktet fram, slik han selv beskriver det: "av luft og ingenting, av lyset over Molde og Rekneslia, av vinden som ruskar meg i håret og regnet som fall på markene og menneska, i hans tid og i mi."

Dette er et sanselig praktverk: Vi kan føle gleder og sorger ... Språket er vakkert og nennsomt ... Fortellingen om Hoems oldefar er større enn seg selv: den er et stykke norsk historie ... Slåttekar i himmelen er en studie av en forfattermester i aksjon.
Brynjulf Jung Tjønn, VG

Og hvilke liv og personer er det ikke Hoem skaper for oss! Det starter med Nesje: "ein mager mann med heilskjegg og hår som krølla seg når han arbeidde fram sveitten," og arbeide gjør han. For dagslønn slår han høy og gjør alt mulig annet arbeid på storgården Gørvell, og pliktarbeidet for bygslinga av egen gård må avtjenes på Reknes. Sitt eget jordstykke rekker ikke enkemannen og ensønnsfaren å slå før om natta.

Den dagen alt startet
Dagen i 1874 da romanen starter, blir en spesiell dag for Nesje - utover det at han fyller 36 år. På brygga til Gørvell treffer han Serianna, som er kommet til Molde for å søke tjeneste. Den frivole, piperøykende kvinnen får jobb ved hjelp av Nesje, og snart er de to satt til å skjære torv. De går godt sammen. Så godt at Serianna snart er gravid. Forførelsesscenen er bluferdig og vakkert skildret:
"Ho lukta tobakk og ein liten tanke sveitte. Han tenkte på åretak, og sjø som slo mot strand. Han tenkte på seistimen og den gyngande båten.
Da han kom til seg sjølv, låg ho og såg på han.
- Du er visst litt av ein kar, du, sa ho."
Hoem kan si veldig mye med få, velvalgte ord.

Sterke kvinneskikkelser
Og da Nesje får vite om omstendighetene, trenger han ikke lange tida på å "områ" seg, som han sier. Han frir like gjerne til Serianna foran alle de andre gårdsarbeiderne under selve slåttegrauten, markeringen av at slåtten er ferdig.

Her er romantikk og attrå, sanselighet og livsglede, tro og tvil. Lystige historier, smertefulle avskjeder, alminnelig hverdagsliv og lykkelige stunder, alt er porsjonert ut med sikker hånd i en roman som vil fange mange ...
Liv Riiser, Vårt Land

Seriannas innflytting hos Nesje fører også inn en ny hovedperson. Seriannas lillesøster Gjertine kommer for å hjelpe til. Hun er en sterk og fargerik kvinne, kjent for at hun har talt presten midt imot der hun kommer fra. Hun tilhører nemlig den pietistiske sekten "lesarane" og har evner helt utenom det vanlige. Vi får blant annet høre om da hun stanser en blødning på den fødende Serianna ved bønn. Uten at det gjøres mer ut av det i fortellingen. Det glir inn som en del av en folkelig tro.

Drømmen om Amerika
Gjertine håper først at Nesjes eldste sønn, Hans, kan være en mann for henne. Han har vært visergutt i handelsbua til Gørvell og blir en representant for dem som ikke reiser bort av nød, men fordi de vil bli noe de ikke kan bli der de kommer fra. Ei bondejente fra Romsdal er ikke det han trakter etter. Hun vil ikke gi mer sosial oppdrift, så Gjertine ender med en helt annen mann. Og med ham blir hun en av de mange nordmenn som dro over Atlanterhavet for å få en ny start.

Når [Hoem] har funne eit stoff, kan han på nokre få linjer rissa opp ein situasjon som trer fram som eit klårt sansa bilete, og han får det til å dirra av intensitet.
Jan Inge Sørbø, Dag og Tid

Det er enkle liv, liv med kroppslig slit, men språket til Hoem gjør det større og vakrere. Arbeidet skildres slik at man ser og kjenner det, men det er også plass til kjærlighet, kroppslige gleder likeså. Det er fintfølende skildringer av natur både på Vestlandet og på prærien. Og når Nesje møter noen, kan det stå at han så "inn i eit ansikt som avslørte at det var ei kjenslevar sjel som budde i den kraftige kroppen."

Sanselig og vakkert
I det hele tatt er det skildret så sanselig og levende at det er en fryd å lese, som skildringene av duft, trengsel og lys på båten som frakter Gjertine og hennes salmaker-husbond ut av landet: "Det lukta kolrøyk, smurningsolje og terpentin. Overalt var det folk som ville trenge seg fram for å koma om bord for å finne køyene sine. Framleis var himmelen så lys at dei måtte myse for å sjå kvarandre."

Slåttekar i himmelen kan kort sagt utnevnes til en stor og fin leseopplevelse.
Turid Larsen, Dagsavisen

"Lavhastighetspageturner"
En anmelder konstruerte ordet "lavhastighetspageturner" for å beskrive Slåttekar i himmelen. Det er veldig passende. For det er en fortelling som ruller sakte og detaljert fram, uten spenningsplot som skal forføre leseren. Men språket gir deg en nytelse som gjør at du ikke kan legge den fra deg. Du må følge Nesje, Serianna, Gjertine og de andre videre i slitet og kjærligheten. Til siste side.

Fakta

Portrett av Edvard Hoem