Kjærlighet

Det er kvelden før Jons bursdag. Dagen etter blir han ni år. Han går ut en tur, for å gi mora fred til å bake kake til selskapet. Men moren har helt andre ting i tankene. Les mer
Vår pris: 277,-

Leveringstid: Ikke i salg
 Kjøp NÅ - få 14 bonuskroner!

Om boka

Av Geir Vestad

Det starter som en tilsynelatende vanlig onsdag ettermiddag for Jon og mora Vibeke. De spiser pølser med lompe til middag.
"- Jon, sier hun, - aller kjæreste Jon."
Hun strekker ut hånden og stryker ham over håret.
For Vibeke er ei kjærlig mor. Eller kanskje hun ikke er det?
For hvordan kan kjærlighet komme til uttrykk? Og hva kan påstått kjærlighet skjule?
Det er slike spørsmål som fører inn til kjernen i romanen Hanne Ørstaviks Kjærlighet. Den utforsker et mor-barn-forhold, der mora bruker språket som et middel til å unngå et forpliktende forhold til sine omgivelser. Slik blir Kjærlighet også en roman om manglende kjærlighet, om ansvarsløshet, om grusomhet.

Sprengkraft
Det er sjelden å oppleve en roman i et så enkelt språk med en slik sprengkraft i seg. Det er da også denne dobbeltheten mellom den språklige nakenheten og den underliggende dirrende intensiteten som er et kjennetegn ved bøkene til Hanne Ørstavik generelt, og ved Kjærlighet spesielt.
Det er som det ligger en egen glød i bunnen - som et raseri som skjuler seg bak et hverdagsnært uttrykk. Men koblet til den intense gløden er også en kjølig analyserende holdning til språket, og en kompromissløs vilje til å vise at enhver handling får en konsekvens. Det er denne kombinasjonen av ulike element - det strippede uttrykket, den sugende intensiteten, den kjølige analysen - som gjør Kjærlighet til en leseropplevelse av de sjeldne.

Fremst av de unge
Innen den nye forfattergenerasjonen som har gjort seg gjeldende de siste fem-seks årene, står Hanne Ørstavik (f. 1969) som en av de fremste. Gjennombruddet fikk hun nettopp med Kjærlighet i 1997. Den er blitt stående som en av 1990-årenes helt sentrale norske romaner.
Hanne Ørstavik hadde gitt ut to eksperimentelle romaner, før hun med Kjærlighet gjorde sitt første forsøk innen en bredere, mer fortellende romanform. Det har hun ytterligere utviklet i Like sant som jeg er virkelig (1999) og oppvekstromanen Tiden det tar (2000).
I alle disse tre romanene er avstanden mellom det som sies på overflaten og den underliggende meningen noe av det som undersøkes.
Tradisjonelt plasseres bøkene til Hanne Ørstavik innen det som kalles en minimalistisk retning. Det dreier seg om språkkritiske prosjekt som har et utgangspunkt i opplevelsen av at språket enten har mistet sin betydning, eller at det rommer underliggende, skjulte meningslag.

Mor og sønn
Med Kjærlighet tok hun et skritt bort fra det helt korte formatet. Men fremdeles befinner hun seg innen et litterært prosjekt som lar seg karakterisere som minimalistisk, i den forstand at det fortsatt er språkkritisk, med uttalt skepsis til de store ordene. Kjærlighet er et av disse store, meningstomme ordene som brukes av hovedpersonen Vibeke. Ved hjelp av denne og tilsvarende språklige stereotyper bygger hun opp sin verden, og romanen viser hvordan hun gjennom språket holder verden på avstand.
Det kommer tydeligst fram i forholdet til Jon. De to framstår nok som knyttet til hver-andre, men er også som fremmede for hverandre. Det er i så måte en skremmende versjon av mor og barn-forholdet som skildres. Morskjærligheten er til stede, men kun på et ytre språklig nivå. For Vibeke er det som om det blir kjærlighet av å si kjærlighet. Og det gjør det jo ikke.

På liv og død
Karakteristisk for fortellermåten er den detaljerte redegjørelsen for alt som skjer. Romanen skildrer en hverdag uten store begivenheter, der situasjonene er tilsynelatende enkle og gjenkjennelige - som å unne seg et bad og gå ut for å selge lodd. Men under overflaten er det en kamp på liv og død som finner sted. For i kontrasten mellom det Vibeke gjør og det som sønnen Jon tror og håper at hun gjør, avdekkes det et element av noe fundamentalt egoistisk, selvsentrert og uansvarlig i Vibekes handlinger. Og det får dramatiske konsekvenser.

Fakta