Alfabet

Mesterverket Alfabet ble til i kjølvannet av et annet prosjekt. Inger Christensen hadde samlet en rekke ord til en utopisk ordbok, men fant ikke riktig noen anvendelse for ordene. Så, i løpet av en reise til Nordkapp sommeren 1981, falt brikkene på plass. Les mer
Vår pris: 50,-
Spar: 239,-

Veil. pris: 289,- 
Leveringstid: Ikke i salg

  Kjøp NÅ - få 3 bonuskroner!

Om boka

Legger lista høyt
Samlingen er, som tittelen tilsier, bygget opp etter alfabetet. Hver strofe innledes med et ord som begynner på bokstavene, i tur og orden, helt fram til n. Grunnstammen i diktet består av ord med positive assosiasjoner, fra den utopiske ordboka. Men ganske raskt sniker det seg inn høyteknologiske, uhellsvangre ord, som hydrogen, brom og dioksin. Inger Christensen gjør det ikke enkelt for seg: Samlingen er ikke bare bygget opp etter alfabetet, den er også strukturert etter Fibonacci-tallene, slik at hver strofe består av like mange vers som de to foregående strofene tilsammen. Fibonacci-tallene er ikke bare en matematisk rekke, men beskriver også prinsipper for ulike former for vekst i naturen.

Uendelig
Fibonacci-rekka er i prinsippet uendelig, og tallene vokser seg svært raskt store. Alfabetet er jo (heldigvis) overkommelig med sine 29 bokstaver – men det er et tankekors at de kan kombineres på nesten uendelig mange måter, og kan uttrykke all tenkelig mening i universet. Hvis Christensen skulle fullført hele alfabetet etter Fibonacci-prisippene ville bokstaven «å» alene blitt på 831 985 verselinjer, og hele samlingen ville blitt på noe sånt som 60 000 sider – et helt lite bibliotek! Dette ville nok vært i overkant for et hvilket som helst forlag, selv i disse Knausgård-tider. Alfabet avsluttes perfekt med bokstaven n, som er den midterste bokstaven i alfabetet, og som også et matematisk symbol for noe som går mot uendelig, x opphøyet i n-te potens. Tematikken i samlingen støtter oppbyggingen mot dette endelige opphøret, et ordløst crescendo.

Det som ikke finnes
Teksten myldrer av alt som finnes, stort og smått, levende eller dødt – men på merkelig vis trekker denne oppramsingen også med seg negasjonene til alle disse ordene, alt som ikke finnes, eller som kanskje kommer til å opphøre å finnes, i en verden som bare eksisterer med trusselen om total utslettelse hengende over seg. Atombombens redsler trenger seg på.

Ved første gangs lesning kan Alfabet virke som tankespinn, men det er langt fra sannheten. Det er fascinerende å se hvordan systemene tvinger kreativiteten til å finne nye veier innen for en fastlagt struktur. I Inger Christensens tilfelle kan systemdiktningen som sjanger også ses som en kommentar til det samfunnet vi lever i. Fantasien og den forløsende forestillingsevne har snevre kår i en konform, regelstyrt verden.

Christensen etablerer en sterk spenning mellom innholdet og den formmessige oppbygningen av verket Alfabet, og gir samlingen en nærmest organisk utformning: Dikt etterlikner natur.

Utdrag:

fiskehegren finnes, med sin gråblå hvelvete
rygg finnes den, med sin fjærtopp svart
og halefjær lyse finnes den; i kolonier
finnes den; i den såkalt Gamle Verden;
finnes også fiskene; og havørna, fjellrypa
falken, fjellrappen og fargen på sauer;
fisjonsproduktene finnes og fikentreet finnes;
feilene finnes, de grove, de sytematiske,
de tilfeldige; fjernstyringen finnes og fuglene;
og frukttrærne finnes og frukten i frukthagen der
aprikostrærne finnes, aprikostrærne finnes,
i land der varmen vil frambringe nettopp den
fargen på kjøttet som aprikosfrukter har

Inger Christensen (1935–2009) var en av nordens store lyrikere. Hun har mottatt en rekke høythengende priser, og var også hyppig nevnt i forbindelse med Nobelprisen i litteratur. Hun var opptatt av form og struktur, og har blant annet  skrevet en praktfull sonettekrans, Sommerfugledalen. I Alfabet benytter hun alfabetet og Fibonacci-tallene som strukturerende prinsipper.

 

Fakta