Jødiske skrifter

Bente Groth (Redaktør) ; Espen Arnesen (Oversetter) ; Torleif Elgvin (Oversetter) m.fl.

Jødiske skrifter gir et innblikk i den store og mangfoldige jødiske religiøse litteraturen, nedskrevet fra 200-tallet e.Kr. Utvalget omfatter både bibeltolkninger, forstillinger om Messias og den messianske tiden, visdomsord og etiske retningslinjer, bønner og hymner, samt mystiske tekster om skapelsen. Også legender og fortellinger om rabbinere og andre karismatiske personer er inkludert. Denne etterbibelske litteraturen er lite kjent blant ikke-jøder, som feilaktig omtaler jødedommen som "Det gamle testamentets religion". Les mer
Vår pris: 129,-
Spar: 215,-

Veil. pris: 344,-  (Innbundet)
Leveringstid: Ikke i salg

 Kjøp NÅ - få 6 bonuskroner!

Om boka

Bente Groth er religionshistoriker med Midtøstens religioner som spesialområde. Hun har i mange år undervist i jødedom ved Universitetet i Oslo, og forsker for tiden på det gamle Israels religion. Hun har blant annet skrevet boken Jødedommen. Alf van der Hagen har intervjuet henne:

- De fleste tror at jødedommen er Det gamle testamentets religion. Men selv om den hebraiske bibelen, og særlig Mosebøkene, er helt sentral i jødedommen, finnes det også senere skrifter som er like viktige for jødedommen som Det nye testamentet er for kristendommen. Boken Jødiske skrifter inneholder et lite utvalg av denne litteraturen, nedskrevet av lærde rabbinere fra 200-tallet e.Kr, sier Bente Groth.

- Hvem var rabbinerne? Presteskapet?
- Nei, det er en vanlig misforståelse. Jødedommen har ikke lenger et presteskap. Det var rabbinerne som overtok den videre utformingen av jødedommen da Tempelet i Jerusalem ble brent av romerne i år 70 e.Kr., og offerkulten i Tempelet opphørte. Rabbinerne har i over 2000 år vært jødedommens lærere og lovtolkere. De vier sitt liv til den jødiske loven (Toraen) og tradisjonen, for å kunne rettlede enkeltmennesker og samfunnet.

- Hva inneholder Jødiske skrifter mer konkret?
- Boken består av fem deler: Først visdomsord fra Mishna, jødedommens andre hellige bok. Så et utvalg tekster fra det store verket Talmud. Videre eksempler på mystiske tekster fra Kabbala og hasidiske fortellinger fra Øst-Europa, samt et utvalg av jødiske bønner og velsignelser.

- Du kalte Mishna for jødedommens andre hellige bok, etter Mosebøkene. Hva slags bok er dette?
- Mishna er en lovbok, og omhandler alt man trenger for å organisere et ideelt jødisk samfunn: Både det som angår mellommenneskelige forhold og forholdet mellom mennesket og Gud. Boken ble samlet rundt år 200 e.Kr. i Galilea i landet Israel, av en gruppe lærde rabbinere. Mishna inneholder også et lite avsluttet verk om jødisk etikk, som er oversatt her. Det kalles gjerne Fedrenes ord, og er en samling visdomsord, aforismer og oppbyggelige leveregler som ble utarbeidet av de tidlige rabbinerne, og som derfor har vært med på å prege jødisk menneskesyn i snart to tusen år.

- Hvordan vil du oppsummere etikken i de rabbinske skriftene?
- "Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg." Dette er jødedommens kjerne, slik den ble utformet av Rabbi Hillel, som også er representert med uttalelser i Fedrenes ord

. Høyt og lavt om hverandre
- En del av stoffet du har tatt med fra den jødiske fortellertradisjonen fra Talmud i bokens andre del, minner mer om legender?
- Disse tidlige rabbinerne var ikke bare opptatt av lover, men også av å forklare og utdype de bibelske fortellingene. Talmud inneholder også legender om de store rabbinerne og deres liv. I Talmud finner du alt fra lover, til den høyeste etikk og til pussige historier om enkeltpersoner som levde for snart to tusen år siden.

- Jødedommen har ikke noe skarpt skille mellom kanoniske og ikke-kanoniske skrifter?
- Man har aldri hatt konsiler som bestemte hva som skulle være med og ikke være med i tekstsamlinger. Tekstene er blitt til mens man har gått. Talmud ble samlet gjennom flere hundre år, og man la til nye fortolkninger som ble utarbeidet i middelalderen. Og fremdeles blir de fortolket videre.

- Hadde rabbinerne ingen pretensjoner om at deres skrifter skulle ha allmenn betydning for mennesker utenfor jødedommen?
- Nei, jødedommen er en etnisk religion, basert på en overbevisning om at det jødiske folket er utvalgt til å leve i et spesielt paktforhold med Gud, som innebærer både rettigheter og plikter. Det fins en rabbinsk legende som sier at Gud gikk til mange forskjellige folkeslag og spurte om de ville ha loven (Toraen). Men alle syntes den inneholdt så tunge og strenge forskrifter at de sa nei. Først jødene sa ja.

- "Hvis dere nå vil lytte til min stemme og holde min pakt, så skal dere være mine utvalgte fremfor alle andre folk", står det uttrykkelig i 2. Mosebok. Det er vel lett å bli litt høy i hatten, unnskyld uttrykket, av en slik selvforståelse?
- Mange av levereglene i de jødiske skriftene advarer rabbinerne mot å bli for selvsikre og store i egne øyne. Jødene skal heller ikke betrakte seg selv som bedre enn andre folkeslag, bare annerledes. Det fins en gammel oppfatning om at jødene er plassert rundt om i verden for å være et eksempel for andre folk. I middelalderen bredte det seg også en oppfatning om at jødenes gode gjerninger så å si kunne være med på å reparere verden. For verden er jo, erkjente man allerede da, "gått av hengslene". Hver enkelt handling til hver enkelt jøde kunne delta i gjenopprettingen av det gode i verden. Denne tanken ble særlig utviklet innenfor Kabbala: den jødiske mystikken.

Kabbala. Ikke "kabbala light"
- Du skriver i innledningen at også den jødiske mystikken var tekstorientert?
- Jødedommen er jo til de grader en tekstreligion. Den høyeste gudstilbedelsen består i å studere skriftene. Mystikerne lette derfor etter den dypere meningen som måtte finnes i f.eks Mosebøkene. Ved hjelp av bl.a. tallmystikk kom de frem til helt nye meninger med det som sto skrevet. Dette har vært en lukket tradisjon for innvidde lærde menn. Det mest kjente verket innenfor Kabbala er Zohar, nedskrevet i middelalderens Spania. Herfra har jeg tatt med tekster som gir helt andre forklaringer og fortellinger på hvordan verden ble til.

- Hvorfor har Kabbala hatt en slik tiltrekningskraft for svermere og okkultister gjennom tidene?
- Det er jo spennende tekster. Mange av tekstene har også et erotisk tilsnitt. Men den såkalte "kabbala light", som presenteres i New Age-kretser, befinner seg langt unna det svært vanskelige innholdet i boken.

- Siste del av Jødiske skrifter er et knippe såkalt hasidiske fortellinger. Hva er hasidismen?
- På 1700-tallet levde flesteparten av Europas jøder i fattige kår i Øst-Europa. I Ukraina, som den gang var det sørøstlige Polen, dukket det opp en karismatisk leder; Israel ben Eliezer. Han forkynte at man også kunne søke kontakt med Gud via hengivenhet, ekstatisk bønn og dans. I løpet av kort tid spredte denne bevegelsen seg over store deler av den østeuropeiske jødiske verden.

- I innledningen kaller du disse fortellingene for religiøs populærlitteratur?
- Dette er ikke historier om bibelske personer, men om karismatiske ledere og deres tilhengere. Det handler om en verden som ikke lenger eksisterer, som ble tilintetgjort ved Holocaust. Om mennesker som er underlig naive og inderlige, som lever og ånder for Gud, Toraen og sin leder. Den tysk-jødiske filosofen Martin Buber begynte å samle disse fortellingene på begynnelsen av 1900-tallet, fordi han fryktet at denne fortellertradisjonen skulle bli borte.

Skrevet av et folk i eksil
- Tekstene i denne boken er skrevet av jøder for jøder. Hvordan vil du anbefale en ikke-jødisk leser å nærme seg disse tekstene?
- Først og fremst med et åpent sinn. Prøv å se menneskekunnskapen og inderligheten som ligger under. Prøv å glemme noen av de forestillingene man kanskje har med seg fra bibelhistorien på skolen, om flisespikkende fariseere med en straffende og grusom Gud. Prøv å se at dette er tekster skrevet av et folk i eksil, et folk som har forsøkt å gjøre det beste ut av tilværelsen for å bevare sin identitet mens de levde blant fremmede. Ved å lese disse tekstene vil man se at nestekjærlighet, hensynet til den andre, til de svake, er like viktig i jødisk tradisjon som i f. eks kristendommen eller buddhismen.

- Skulle det ikke vært fredeligere i Israel og på Vestbredden og Gaza, dersom israelerne også anvendte etikken i disse tekstene på andre enn seg selv? Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg - selv om de har gjort det mot deg først?
- Etikken er naturligvis også ment å skulle gjelde i forholdet til ikke-jøder. Men situasjonen i Midtøsten er dessverre altfor komplisert til å ta opp her. Det siste lille tillegget vitner forresten om din kristne bakgrunn.

- Men menneskelivet er hellig? Du skal ikke slå i hjel?
- Menneskelivet er hellig, ja. Men du har lov til å forsvare deg i jødedommen, det kreves ikke at man skal la seg slå i hjel.

"Alt er forutsett. Likevel er fri vilje gitt. Verden dømmes med godhet. Alt kommer an på mengden av gode gjerninger".
(Fra Fedrenes ord 3,19)

Fakta