illustrasjonsfoto

Humlejakt

på leting etter sjeldne humler

; Halvor Kristiansen (Oversetter)

«Alle barn har en insektsperiode i barndommen. Jeg vokste aldri fra min.»
Dave Goulson

I Humlejakt er insektseksperten Dave Goulson på leting etter verdens sjeldneste humler. Jakten på de lodne insektene fører ham fra kalksteinsplatået Salisbury Plain til hekkene i Sussex og fra Polen til Patagonia.

Les mer
Vår pris: 323,-
Spar: 46,-
Veil. pris: 369,- (Innbundet)

Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Dave Goulson gjorde suksess med sin forrige bok Mitt liv med humler. Nå fortsetter han å fortelle om humler og tar oss med på nye reiser. Ferden går hit og ditt, til merkelige steder og vanskelig tilgjengelige plasser. Til områder som har vært utsatt for store endringer på grunn av industri og landbruk, og til plasser der naturen har fått være i fred. Han reiser fra Patagonia til Polen, fra Ecuador til Essex, og han tar oss med til det fjerneste hjørnet av de britiske øyer, nemlig Ytre Hebridene.

Og som i forrige boka, handler det ikke bare om humler, men om veldig mye mer, og Goulson er slett ingen kjedelig fyr, selv om temaet til tider er alvorlig nok.

Hvor ble det av dem?
For det er jo humlenes forsvinningsnummer det dreier seg om. Eller andre insekters manglende tilstedeværelse. Dave Goulson drar nemlig ut i verden for å finne humler som er sjeldne. Han oppsøker steder der de har vært å finne tidligere, før landbruk eller andre årsaker har endret habitatene. Han gir oss teorier for hvorfor insektfaunaen er endret, men anklager ingen, selv om for eksempel moderne landbruk helt klart har ødelagt habitater og muligheter for enkelte arters overlevelse.

Tyvhumle – et stilig beist
For å finne ut hvordan Storbritannia var før det ble krav om et mye mer effektivt landbruk etter andre verdenskrig, bestemmer Goulson seg for å ta turen til Øst-Europa, nærmere bestemt Polen. Han håper å finne arter som enghumle i et stort nok antall til at han kan innhente opplysninger om plantene de foretrekker, bolplasser og så videre. Tanken på at han også kan finne de eksotiske artene tyvhumle og sandhumle, gir ham vann i munnen.

I området han skal besøke, drives landbruket på gamlemåten, med hest foran plogen og høystakker på markene. Vi blir med til Tatrafjellene, og boka er nærmest som en reiseguide som gir deg lyst til å følge i Goulsons spor, på stier som slynger seg innover, til blomsterenger med summende humler overalt. Og jammen finner han ikke tyvhumlen, et stilig beist, som han kaller den.

Nordlige arter
Humler liker det litt kjølig og trives best på den nord- lige halvkula. Sør-Amerika er det eneste sted på den sørlige halvkula der humler forekommer naturlig. Så Goulson tar turen til Patagonia. Hele 24 humlearter har etablert seg i denne delen av verden, blant annet en underlig en, Bombus atratus, som trives i dampende tropiske omgivelser. Men Goulson er særlig ute etter å finne verdens største humle, som kan minne om en flygende gyllen mus ... Og vi blir med på jakten mens vi får interessante historier om mer eller mindre vellykte bestandsforvaltningsforsøk.

Også i denne boka snakker Goulson om at vi fremdeles har mulighet til å ta oss sammen og gjøre omgivelsene grønnere. Skape grønne lunger i byene der insektene kan trives. Han reiser til et gods der den adelige innehaveren er inne på tanken om såkalt rewilding, og Goulson forteller videre om et vel- lykket prosjekt i Yellowstone med tilbakeføring av ulven – med en kaskade av positive effekter i hele øko- systemet som resultat. Og slik fortsetter det. Alle steder han besøker inviterer til nye, interessante og under- holdende historier, samt en del bekymringer for hvordan det skal ende med våre venner pollinatorene. Humlejakt er en sann lesefest, tro meg, og gir kunnskaper om langt mer enn de lodne «beistene»!

Fakta

Om humler

Humler er blant de mest iøynefallende insektene, og vi har hele 35 arter i Norge. Sammen med sine nære slektninger biene, gjør de en viktig jobb som pollinatorer. Mange av artene er sosiale humler, det vil si at de danner samfunn der enkeltindividene har oppgaver som bygging av bol, yngelpleie, sanking av mat og forsvar. Samfunnene er ettårige og består av dronning, arbeidere (små hunner) samt hanner. Kun dronningen overvintrer, og hun er da befruktet og klar for å starte nytt bol når hun våkner fra vinterdvalen. Noen arter, som også er de vanligste, er i gruppen jordhumler, og så har vi de frekke gjøkhumlene som legger egg i bolene til sosiale humler. Humler trives i kjølig miljø, og derfor finner du ikke humler i tropiske strøk. I Norge lever de fra kystnære strøk til opp på fjellet. De er sjelden spesialiserte på få plantearter, da de er avhengig av blomstring hele sesongen. Humla er en fredelig tass, den stikker kun hvis den må, og brodd er kun forbeholdt hunnene.
Kilde: Artsdatabanken

Om forfatteren

Dave Goulson er en av Storbritannias ledende eksperter på humler. Han er professor i biologi ved University of Sussex og en anerkjent naturforkjemper og grunnlegger av organisasjonen The Bumblebee Conservation Trust. I 2016 kom Mitt liv med humler ut på norsk. For denne boka ble han nominert til den prestisjefylte Samuel Johnson-prisen.