Selvmordet

en sosiologisk undersøkelse

; Halvor Roll (Oversetter)

Emile Durkheim (1858-1917) er en av dem som har satt sterkest preg på nyere sosiologi og samfunnsforskning. Han var blandt de første som hevdet og vedholdende argumenterte for at sosiale fenomener utgjør et selvstendig forskningsområde, ut over rent biologiske og psykiske fenomener. Les mer
Vår pris: 378,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Ikke i salg

 Kjøp NÅ - få 38 bonuskroner!

Om boka

Ved hjelp av en omfattende mengde data hentet fra en rekke europeiske land, går Durkheim metodisk gjennom  tallmateriale for å finne mulige motiver til selvmord. Det første han gjør, er å flytte fokuset fra individuelle årsaker til samfunnsmessige årsaker. Blant annet oppdager Durkheim at forekomsten av selvmord er meget lav i katolske land, og høyest i protestantiske land.

Han sammenligner hvor integrert religionen er i de forskjellige samfunnene, hvilke utviklingsnivå de ulike landene befinner seg på, samt variasjoner i selvmordsstatistikken over tid, ofte forbundet med politiske forhold. Videre undersøker han hvordan statistikken slår ut i forhold til sivilstatus, yrke, intellekt og kjønn.

Men Durkheims mål med verket var ikke bare å beskrive forekomsten av selvmord. Han så også tallmaterialet i sammenheng med fremveksten av det moderne samfunn og de eventuelle sykdomstegn dette samfunnet hadde. Durkheim hevdet at det fantes en kollektiv, sosial realitet som fungerte på et eget nivå. Hvis en, som Durkheim, ønsket sosiale endringer og forbedringer, og også hvis en ville komme den dystre selvmordsstatistikken til livs, måtte en først konsentrere seg om denne sosiale realiteten.

«Kan selvmord ses som uttrykk for normale forhold og prosesser i samfunnet? Kanskje er selvmord et resultat av sentrale verdier og livsbetingelser i forskjellige felleskap, grupper og sosiale virksomheter? Og er det kanskje slik at selv det moderne samfunnet, som ellers legger så stor vekt på det enkelte menneskets verdi, likevel med nødvendighet skaper visse tilbøyeligheter til selvdestruksjon i forskjellige grupper? Slike grunnleggende - og kanskje merkelige - spørsmål ligger under et av de mest berømte samfunnsvitenskapelige arbeidene gjennom tidene: franskmannen Emile Durkheims studie av selvmord, fra 1897.»
Willy Guneriussen i det innledende essayet til Selvmordet.


Emile Durkheim (1858-1917) ble født inn i en ortodoks jødisk familie, og vokste opp i Epinal i Frankrike. Både faren og bestefaren hadde vært rabbier, men Durkheim tok avstand fra jødedommen og levde hele sitt voksne liv som ikke-troende. Etter gymnaset reiste han til Paris for å studere ved École normale supérieure, og fullførte en høyere grad i filosofi i 1882. Fem år senere ble han ansatt som professor i pedagogikk og samfunnsvitenskap ved universitetet i Bordeaux, hvor han begynte sitt arbeid for å etablere sosiologien som universitetsfag. I 1902 begynte Durkheim å undervise ved Sorbonne, hvor hans undervisning i pedagogikk skulle få stor innvirkning på framtidige pedagoger i det franske skolesystemet. Ved siden av undervisningskarrieren var Durkheim meget produktiv og ga ut flere verker. I 1896 startet han det sosiologiske tidsskriftet L'Année sociologique, hvor flere forskere fikk publisert sine artikler. I fransk sosiologi ble denne grupperingen senere kalt Annéeskolen.

Selvmordet ble utgitt i 1897 og blir stadig referert til og brukt som kilde innenfor selvmordsforskningen. Grunnet mye motstand mot etableringen av faget sosiologi, ble ikke Durkheim professor i sosiologi før i 1913. Etter å ha mistet sønnen sin ved fronten i 1916, døde Durkheim et år senere av hjerteinfarkt.

 

Fakta