Rondane

; Frank Ivar Hansen (Illustratør)

Bli bedre kjent med mektige fjell, trange juv, spisse tinder, fugler, dyr og planter. Og ikke minst; turruter til fots eller på sykkel.

Se forfatterens turtips for Rondane! Les mer

Vår pris: 159,-
Spar: 239,-

Veil. pris: 398,-  (Innbundet)
Leveringstid: Ikke i salg

 Kjøp NÅ - få 16 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Per Roger Lauritzen, forfatter og redaktør i DNT.

Rondane på avstand er et betagende skue. Ser du fjellene fra vest, sør eller øst, ruver de i horisonten som runde høysåter. Aasmund Olavsson Vinje gjorde det siste og ble mektig inspirert.

"Det vises tydelig at Rondane har store kvaliteter,
enten man er fotturist, skiløper, jeger"

Ser du derimot fjellområdet fra nord, er inntrykket atskillig mer alpint, med mørke vegger og spisse topper. Siden de færreste ser Rondane fra den siden er det derfor fristende å tro at navnet på fjellområdet skyldes de runde formasjonene, men det er en feiltolkning. Det er det markerte Rondvatnet som har gitt navn til fjellområdet. I tidligere tider var gode fiskevann viktigere enn høye fjelltopper, og alle som har slitt seg frem på ski mot vinden langs Rondvatnet en hustrig vinterdag vet at det vannet er langt. Et langt og smalt vann var i gamle tider rond eller rand (som i Randsfjorden) og dermed var navnet på vannet på plass, og det ga i sin tur navn til fjellområdet rundt.

For toppentusiaster
Vinter eller sommer, tar du turen inn i Rondane blir du garantert fascinert. Særlig de høye fjellene drar mange folk til Rondane. Området mellom Gudbrandsdalen, Dovre, Atndalen og Ringebufjellet kan by på tre markerte fjellgrupper, alle med topper på over 2000 meter. I øst ligger Rondvasshøgda med Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet, den høyeste av alle, 2178 m.o.h. I vest ligger Smiubelgen med de jevnhøye toppene Veslesmeden, Storsmeden og Trolltinden, bundet sammen av smale band. Rondvatnet skjærer seg som en dyp renne inn mellom disse ville fjellpartiene. Den tredje gruppen, skilt fra Rondvasshøgda og Smiubelgen av den dype Langglupdalen, er Høgronden, Digerronden og Midtrondens to topper. Totalt er det altså 10 topper som strekker seg over de magiske 2000 meter, og det finnes visstnok folk som har vært oppom alle sammen i løpet av et døgns tid!

- og for mange andre
Dem om det, farer man så fort frem i fjellet går man glipp av mye. Er man i tvil om det kan man ta for seg denne boka. Den er nesten et oppslagsverk om et enestående fjellområde. Her brettes både naturgrunnlag, historie og turmuligheter ut på et stort lerret. Det vises tydelig at Rondane har store kvaliteter, enten man er fotturist, skiløper, jeger - eller bare nøyer seg med en kort avstikker langs en av bilveiene inn i noen av dalene.

"Vinter eller sommer, tar du turen inn i Rondane
blir du garantert fascinert."

Rondane ligger sentralt, og er derfor et gunstig rekreasjonsområde for store deler av Sør-Norge. Det har lite nedbør og jevnt over bedre værforhold enn fjellene lenger vestover. I Rondane kommer uværene sjelden, og vanligvis varer de heller ikke lenge. Rondane ligger lunt plassert bak sine mer mektige naboer - Jotunheimen i vest og Dovre i nord. De sørger vanligvis for å ta brodden av de verste uværene før de passerer Gudbrandsdalen. Det er derfor lite nedbør igjen i vestaværet når det når Rondane. Det er heller ingen ulempe for dem som skal oppleve fjellområdet.

Den første nasjonalparken
I desember 1962 ble Rondane Norges første nasjonalpark. Det forteller også sitt om kvalitetene. Nasjonalparken ble opprettet for å bevare både plante- og dyreliv. Det første bærer riktignok preg av det er heller næringsfattig jordsmonn mange plasser i Rondane, men kan allikevel by på fargerike unntak i for eksempel Skjerdalen og Musvoldalen. Det siste er ikke minst preget av en av landets siste villreinstammer. Den er på evig rundvandring i Rondane og ser ut til å klare seg utmerket på reinlav, skjegglav, islandslav og hva de nå heter de mange sortene med lav som finnes i området. At reinen lenge har vært viktig for menneskene som bor rundt Rondane ser man blant annet på den lange rekken av gamle dyregraver mange steder. Dagens turister kan, om de er heldige, oppleve en skog av gevirer på et bølgende teppe av reinsdyr over en bakkekam - det er også en opplevelse det er verdt å slite litt for.

Fakta