Ladies

Ladies er en tjukk og deilig roman. Den er glanset i hele sin væremåte. Den leser seg selv. Det eneste du behøver å bidra med, er å bla om sidene. Gåter blir avdekket. Revansj pønskes ut. Spenningen bygger seg opp. Og det hele kulminerer i en mektig finale, som jeg leste med strittende hodehår og gåsehud på armene. Ifølge forfatteren selv handler boken om kjærlighet, lidenskap, hevn og skjønnhet - ja, hva mer kan man ønske seg?

Fire damer
Ladies er, som jo tittelen sladrer om, en grupperoman med flere hovedpersoner. De fire er single storbykvinner i 30-årene. Lea er den viktigste av dem. Hun er overjordisk vakker, så vakker at all prat forstummer når hun entrer et rom. Lea har et gjennomanalysert forhold til sin skjønnhet, og hun vil ikke reduseres til objekt, hun har i stedet valgt motsatt posisjon: Hun stiller ut andre; hun er gallerist. Vi møter også Laura, som er tidligere modell, nå poet. Hun lever isolert, slikker sine sår, men vil ikke egentlig lege dem, for det er sårene hun suger litterær inspirasjon fra. Så er det Mia, som danset ballett da hun var ung, men nå er dagdriver på heltid og dessuten Leas bestevenninne. Og sist, men ikke minst er det Siri, eller Iris C, en svært suksessfull, men hensynsløs, fotograf. Alle de sentrale personene i boken tar bilder, er blitt avbildet, eller stiller ut bilder. Blikket er viktig i Ladies. Å se. Å bli sett.

Billedkunst
De fleste personene som befolker Ladies, er modeller, gallerister, forfattere, kunstprofessorer eller bare posører. Kunst i alle former er viktig i boken: dans, skjønnlitteratur, billedkunst, fotografi , performance, skulptur, mote. Man kan sikkert hevde at Ladies er en kritisk kommentar til dagens ensidige fokus på det ytre. Men hadde det vært så enkelt, hadde nok ikke boken vært så forferdelig interessant. Boken handler minst like mye om henførelsen av det vakre, hvor bergtatt vi er av skjønnhet, hvilken estetisk nytelse vakre mennesker er. Hvor godt vi liker å se. Og å bli sett. Dette betyr ikke at språket er uvesentlig. Mara Lee er også poet. Det lar hun oss ikke glemme.