Meg eier ingen

; Nina Aspen (Oversetter)

Åsa Linderborg skriver ømt og samtidig nådeløst om hvordan det var å vokse opp hos pappa. Han var skilt smelteverksarbeider, svært glad i datteren, men også i spriten. Les mer
Vår pris: 49,-
Spar: 178,-
Veil. pris: 227,- (Innbundet)

Leveringstid: Ikke i salg
 Kjøp NÅ - få 2 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Astrid Brekken, journalist i NRK P2

Hvorfor er Meg eier ingen en god, selvbiografisk bok? Fordi Åsa Linderborg skriver gripende, og hun har med seg de finstemte detaljene. Hver dag litt over fire henter faren henne i barnehagen:

"- Hei kosebamsen, så fint å se deg! Han strøk meg over hodet, og jeg trakk inn svettelukten, sigarettrøyken og ølstanken. Viste ham tegningene jeg hadde laget, hver dag prinsesser i brudekjole med diadem og høyhælte sko."

"Et høydepunkt blant årets romaner"
Kåre Bulie, Dagbladet

Ingen håndklær på badet

Og når lønna tok slutt for tidlig, som var regel og ikke unntak, syklet han med Åsa på bagasjebrettet til farfar og farmor, der de fikk middag. Farens søster vasket tøyet deres. Han sa aldri takk til sine gode hjelpere. Hjemme var det pinlig orden, med nips og lampetter, pene gardiner og blomster på balkongen. Men sengetøy fantes ikke, bortsett fra et putevar som ikke ble vasket, badekaret var aldri i bruk, og i kjøkkenvasken var det ofte stivnet fylle-oppkast.

 

Åsa Linderborg er født i 1968 og vokste opp i Västerås, der faren, Leif B. Andersson, arbeidet som herder på smelteverket. Han døde i 2002, 60 år gammel.

Moren heter Tanja Linderborg og har vært representant for Vensterpartiet i Riksdagen. De skilte seg før Åsa fylte fire år, og det var moren som ønsket skilsmisse.

"Ærlig og sårt om en datter og hennes alkoholikerfar, uten at leseren blir tyrannisert av intimitetene"
Stein Roll, Adresseavisa

Åsa Linderborg har gjort en klassereise. Ingen av foreldrene hadde høyere utdannelse. Selv har hun doktorgrad i historie og er assisterande kulturredaktør i Aftonbladet. Hun er både elsket og hatet som kulturjournalist på venstresiden for sin tydelige stillingstaking i omstridte spørsmål.

En klassiker?
For fra å være pappas jente og leve tett inntil ham, endres hennes forhold til faren. Han var en snill og morsom pappa uten regler for leggetid eller måltider, en pappa som nesten ble fornærmet når hun ikke ville ha godteri i butikken. Så blir han en person hun ikke lenger ser opp til, og som hun til og med kan skamme seg over. Da hun tar doktorgraden i historie, inviterer hun ham ikke til disputasen eller doktormiddagen. Og hun trøster seg med at det er for hans skyld - han ville føle seg utenfor, og flau over den nå tannløse munnen sin.

Meg eier ingen har fått en overveldende mottakelse, og er blitt spådd en fremtid som en av de klassiske svenske barndomsskildringene. Og selv om et fåtall lesere har vokst opp med en alenepappa som drikker, er det situasjoner, episoder og holdninger, glitrende skildret, som vi alle gjenkjenner. Det beveger - og Åsa Linderborgs fortjeneste er at det også er klargjørende. Vi drukner ikke i triste hendelser, vi deler hennes kjærlige og nådeløse perspektiv på faren og egen barndom. 

 

Fakta

Utdrag

Intervju