Meny
 

Opp Oridongo

Ulf Vågsvik har en broket fortid og en verdensanskuelse vi kjenner igjen fra Elling-bøkene. Og leseren får vite at han nylig har skiftet navn! Er det Elling vi har gleden av å møte igjen? Les mer
Vår pris
169,-
Spar
200,-

Veil. pris: 369,-  (Innbundet)
Leveringstid: Ikke i salg

Innbundet
Innbundet
Vår pris: 169,-
Spar: 200,-

Veil. pris: 369,-  (Innbundet)
Leveringstid: Ikke i salg

Om boka

Presentert av Turid Birkeland, forfatter og tidligere NRK-kultursjef, programleder og kulturminister

"Ambjørnsen har skapt en velkomponert, inciterende roman som inviterer til undring og funderinger"
Svein Johs Ottesen, Aftenposten

Hvor tar du en mann med dunkel fortid og en stadig malstrøm av dunstende indre sjelsliv, når du vil gi ham en ny start? En ny mulighet så å si? Du må blåse ham rein. Blåse nytt liv i ham. Føre ham tvers inn i nordavind og haglstorm, til sjøsprøyt og fugleliv. Til en øy langt mot nord, uten broforbindelse. Og aller helst til en trygg havn - en kvinne.

Berits lune stue
Jeg vet ikke om det var slik Ingvar Ambjørnsen tenkte da han satte Ulf Vågsvik med hatt og pappkoffert i land på øya, men kanskje. I hvert fall tenker jeg at den karen hadde jeg neppe plukket opp på gata i Oslo og bydd ham kaffe. Jeg ville søren ikke turt. Men bydd ham et sterkt glass der han kom mot meg våt og forfrossen som en pisket synder i haglstormen på stranda, - det ville jeg. Fått ham i hus og satt ham foran peisen.

Nok en gang har Ingvar Ambjørnsen begått en karakter
som vokser ut av boksidene og sitter her foran meg

Og slik omtrent skal det også gå med Ulf Vågsvik der vi møter ham første gang. Hjemme i Berits lune stue, med jazzmusikk og nykokt kaffe. Med utsikt til hav og vind - og blikket vendt tidvis innover i sine mørke irrganger.

Varme og humor
Nok en gang har Ingvar Ambjørnsen begått en karakter som vokser ut av boksidene og sitter her foran meg. I levende live, rett og slett. Helt ulikt andre møter, har jeg dessuten fått den innsikt bare romaner kan gi, blikket inn i et annet menneskes indre og kjent gjenklangen det gir i meg. Den gjenklangen er det bare gode romaner som kan skape.

Ulf har båret tungt. Så tungt at han stengte verden ute og skapte sin egen. Inntil nå. Nå er han tilbake i livet - som nyinnflyttet i et lite, jordnært øysamfunn. Den møysommelige integreringen gir rom for observasjon av sambygdingene - noen herlige karakterer som vi alle kan kjenne igjen - og det særegne bygdelivet. Ulfs skråblikk er breddfullt av Ambjørnsens velkjente varme og sorgmuntre humor.

Å kaste seg ut i livet
For Ulf er det bare spor og mønstre igjen av fortida. Men om han kjenner dem aldri så godt, innhenter spøkelsene ham. Jager ham ut langs mørke landeveier og inn i forlatte råtne skur. Inn i sjalusien og usikkerheten. Noen ganger. Men nå finnes det også kjærlighet. For å kaste seg ut i det virkelige livet betyr også å kaste seg ut i kjærligheten på nytt.

Opp Oridongo er en vakker bok om kjærlighet. Om anger og skam.
Og om vilje - om å ville det gode.

Berit er trygg, sterk og jordnær, og hun tar grep om Ulfs skakkjørte tilværelse og gir ham nytt håp. Håp om at det er mulig å finne sammen i en god hverdagsrytme, å være del av en voksen og moden kjærlighet. Han finner stabilitet og selvfølelse ved at det er noen som trenger ham. Og snart kommer det dessuten en nederlandsk familie til øya, som Ulf som sist ankomne, er satt til å hjelpe inn i øylivets særegenheter.

Skjebnesvanger innflyttingsfest
Med store forventinger har øyboerne forberedt seg på at den nederlandske familien skal komme. Men innflyttingsfesten blir så aldeles grusomt annerledes enn dugnadslag og frammøtte for øvrig kunne forestille seg. Katastrofen som inntreffer, vil ingen noen sinne kunne glemme, og av alle er det Ulf øyfolket tyr til i dagene og ukene som følger.

Der han tidligere - til lesernes fornøyelse - har latt fantasien omskrive virkeligheten ved å forvandle seg selv fra passiv tilskuer til sentral redningsmann i kritiske situasjoner, er det nå Ulf som får en avgjørende rolle i dramaet.

Kjærlighet og vilje
Opp Oridongo
er en vakker bok om kjærlighet. Om anger og skam. Og om vilje - om å ville det gode. Ulf vil det gode. Han vil elske og tar imot kjærligheten forbløffet og takknemlig. Han angrer sin fortid og opptil flere nåtidige "skjønnhetsfeil", men han vil gjøre opp. For det er neimen ikke viljen det står på når han på klønete vis blir med i dugnadslaget eller stråler av indre lykke over å mestre lokal mannfolksjargong.  Ei heller når han endelig viser hvilken verdensmann de har med å gjøre, tar bladet fra munnen, klasker neven i kafébordet og taler med storsamfunnets vidsyn mot ur-øyboernes navlebeskuende "skal ha, skal ha ... broforbindelse". Nei, det er slett ikke viljen det står på nå. Og når katatrofen rammer, er det Ulf som blir redningsmannen. Ulf Vågsvik blir øyas "vågsviking". 

Men det tar tid å bli klok på "vågsvikingen". Etter å ha fulgt ham på hans integrerings-vei inn i øysamfunnet, inn i kjærligheten og selve tilbakekomsten til livet, lurer jeg på hvor han kommer fra og hva som har hendt ham. Hva har ført ham inn i tausheten? Og hva nå? Nå får mitt indre sjelsliv det å bale med en stund. Men det er jo lov å håpe at forfatteren selv har et påtrengende behov for å fortelle mer om Ulf Vågsvik.

”Ambjørnsen har skapt en velkomponert, inciterende roman som inviterer til undring og funderinger”
Svein Johs Ottesen, Aftenposten

Fakta

Intervju