Tyskerjentene

  • Hvem var tyskerjentene?
  • Hvorfor var de sammen med tyske soldater?
  • Hva skjedde med krigsbarna?
  • Les mer
    Vår pris: 332,-
    Spar: 47,-
    Veil. pris: 379,- (Innbundet)

    Fri frakt!
    Leveringstid: Ikke i salg
     Kjøp NÅ - få 17 bonuskroner!

    Om boka

    Tyskerjentene har vært en parentes i norsk krigshistorie. Vi har ikke visst så mye om hvem de var, hvor de kom fra, hva slags sosial bakgrunn de hadde eller hvor de sto politisk. Hva skulle til for å bli kalt tyskerjente, eller tyskertøs? Denne gruppen inkluderte kvinner som ble angitt kun for å ha snakket med en tysker til dem som var prostituerte, men de fleste hadde et kjæresteforhold av varierende lengde. De forelsket seg i menn fra den gale siden, og ble straffet for dette, selv om de ikke hadde gjort noe ulovlig.

    "Aarnes synes å ha stålkontroll over stoffet sitt, og veksler mellom fakta og personhistorier nesten uten at leseren merker det. Det er elegant gjort ... 'Tyskerjentene' er rett og slett sakprosa på sitt aller beste."
    Susanne Stephansen, NRK kultur

    Helle Aarnes har tatt for seg historien til tyskerjentene, uten å skjønnmale deres valg, et valg som kom til å prege dem resten av livet. Aarnes forteller historien til noen utvalgte kvinner, og vi får vite hvordan det gikk med dem også etter at  krigen var over.

    Hvorfor tysk soldat?
    Det er vanskelig å forstå forholdene som oppsto mellom norske kvinner og tyske soldater. Forfatteren mener dette må ses med en fem år lang okkupasjon som bakteppe. Flere hundre tusen tyske soldater ble en del av den norske hverdagen. De tilhørte okkupasjonsmakten, men representerte alle typer av menn som møtte alle typer av unge kvinner. Mange av kvinnene som forelsket seg i tyske menn, var antagelig ikke veldig bevisste de grusomheter som ble begått av naziregimet, eller de var ganske enkelt politisk likegyldige. Svært få av jentene var NS-medlemmer.

    "... ubehagelig lesning ikke bare fordi det handler om fredens hevnaksjoner,
    men også om seierherrenes dobbeltmoral"
    Dagbladet

    Antall kvinner som på en eller annen måte var involvert i et forhold til en tysk mann under krigen, antydes til å være 60 000, kanskje enda flere. Forholdene var altså ganske utbredt, særlig i de nordligste fylkene.

    Myndighetenes overgrep
    Å skjære håret av en kvinne i offentlighet er en eldgammel straffemåte. I de kaotiske dagene rett etter at krigen var over, ble mange av jentene jaget rundt i gatene, de kunne til og med være nakne, og deretter skamklippet. Folket tok hevn over tyskerjentene, og mobben fikk indirekte støtte fra både politi, påtalemyndigheter, domstoler og avisredaksjoner. Myndighetene bedrev systematiske overgrep mot disse kvinnene. Oslos ordfører Einar Gerhardsen oppfordret kommunens ansatte til å angi sine kolleger. Det skulle ryddes opp!

    Ingen skal dømmes og straffes uten dom. Disse prinsippene gjaldt ikke for tyskerjentene. En del av dem ble holdt i fengsel, de ble satt til tvangsarbeid, bøtelagt og anholdt, og de ble fratatt jobbene sine. Til sammenligning var det utallige nordmenn som på en eller annen måte bedrev noe som kan gå inn under betegnelsen landssvik uten at de ble straffet, og det var aktiviteter som hadde praktisk betydning for at tyskerne kunne drive med sitt. Halvparten av landets politifolk var medlem av Nasjonal Samling, samt en stor andel av landets lærere og prester. Men det var kvinnene som hadde hatt forhold til tyskerne, noe som i grunnen var i strid med tyskernes interesser siden guttene ble distrahert i sitt militære oppdrag, som fikk det til boble av harme i befolkningen.

    "Hvem vil ha mitt barn?"
    Det ble født ca 12 000 barn i Norge under og rett etter krigen som resultat av forhold mellom norske kvinner og tyske menn. De var skammens barn, og løsningen for mora var å sette det bort og glemme det. Barna ble plassert på Lebensbornhjem (nazistenes beryktede velferdsorganisasjon for kvinner som var gravide med tyske soldater) eller "gitt bort". Under rubrikken "Diverse", mellom kattunger, kåper og sykler, kunne man finne annonser som "Udøpt guttebarn ønskes bortsatt uten vederlag". Mødre som beholdt barnet sitt, fortalte aldri barnet hvem som var faren. Mange tyskerjenter opplevde behandlingen de fikk som så traumatiserende at de aldri snakket om den.

    Yngvild, Else, Therese, Ellen og Gudrun
    Helle Aarnes har tatt utgangspunkt i kvinner som har villet fortelle sin historie. Vi blir kjent med Yngvild fra Hammerfest om forelsker seg i Poul, får barn med ham og lever sammen med ham i Tyskland til de blir gamle; Therese som får pikebarnet Gisela med den tyske soldaten Otto og føler seg tvunget til å sette bort barnet. Barnet får gode adopsjonsforeldre, men får aldri vite om sitt ulykkelige opphav, og Therese ser aldri soldaten Otto igjen.

    Krigsbarna har fått en slags offentlig unnskyldning og en statlig kompensasjon. Deres mødre bar med seg skam resten av livet, og av de få gjenlevende er mange syke eller reduserte. De fleste av dem vil ikke fortelle, men derfor er det så viktig at noen faktisk gjør det!

    Boka forteller historiene til Yngvild, Else, Therese, Ellen og Gudrun og dermed også historien til mange andre tyskerjenter!


    Helle Aarnes mottok i 2008 Den store journalistprisen for artikkelserien "Tyskerjentene", (Bergens Tidende) som denne boka tar utgangspunkt i.

     

    Fakta