Hermes Trismegistos

; Christian Hervik Bull (Oversetter)

Hermetiske tekster rommer gammel egyptisk visdom, inkludert astrologi, magi og alkymi. Hvordan kunne disse skriftene få så stor innflytelse på senere trosretninger? Les mer
Vår pris: 378,-
Spar: 42,-

Veil. pris: 420,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Ikke i salg

 Kjøp NÅ - få 19 bonuskroner!

Om boka

- Disse filosofisk-religiøse skriftene, såkalte Hermetika, dukket opp i senantikken. De er skrevet på gresk, men hevder selv å være urgammel, egyptisk visdom, sier Christian Bull.

- Hermes Trismegistos betyr "Hermes den trefoldig store" og er en blanding av den greske guden Hermes, guden for blant annet sendebud og handel, og den egyptiske guden Thot, som sto for lover, visdom, skrift og magi. Tekstene skal ha vært inngravert på steler med hieroglyfer.

Faraoenes storhetstid var for lengst over. Egypt ble erobret først av perserne, så hersket grekerne og etter hvert romerne:

- Egyptisk visdom ble i antikken gjerne betraktet som den eldste - og derfor den beste. Siden Hermes Trismegistos ble ansett som dens grunnlegger, nøt de hermetiske tekstene stor berømmelse.

Gresk i form og innhold
- Det er vanlig å skille mellom praktiske Hermetika, med temaer som astrologi, alkymi og magi - og teoretiske Hermetika, som tekstene i denne utgaven er hentet fra. Magiske og hedenske tradisjoner er innvevd også i disse tekstene, men innholdet står i større gjeld til gresk filosofi enn til egyptisk religion, sier Christian Bull.

"Persongalleriet er en rekke egyptiske guddommer, med Hermes som autoritativ læremester."

Det er én åpenbar årsak til det: Tekstene er ikke så "urgamle". - Det er konsensus om at de stammer fra ca år 100 til 300 etter Kristus. De består stort sett av dialoger, en av de mest populære litterære formene siden Platons dager. Persongalleriet er en rekke egyptiske guddommer, med Hermes som autoritativ læremester. Innholdet er i hovedsak lånt fra Platon og andre greske filosofer.

Det guddommelige mennesket
Hermetismen hevder at mennesket selv er guddommelig: "Evighetens herre er den første Gud, den andre er verden, og mennesket er den tredje."

"Kjenn deg selv" skal ha vært mottoet for oraklet i Delfi. - Det samme "budet" gjelder i hermetismen, med betoningen å erkjenne seg selv som guddommelig. Det er det indre jeget som betyr noe. Ved å unngå "materiens lidenskaper" kan man gjennom introspeksjon etter hvert bli ett med Gud. En slik forening, unio mystica, er også kjent fra blant annet senere kristen mystikk, sier Christian Bull.

- Hermetikerne praktiserte også en ekstern mystikk. Et steg på "Hermes' vei" mot udødelighet var å bli assimilert med Altet.

Gjennomsyret av astrologi
- Filosofihistorien kan gi inntrykk av at det skjedde en rasjonell "eksplosjon" i antikken, og at filosofien etter den tid går mot et historisk endemål der sannheten venter. Men man har hele tiden visst at det fantes parallelle understrømninger, sier Christian Bull.

I samtiden florerte okkult litteratur om naturens skjulte krefter og hvordan man manipulerte dem: - Astrologi var spesielt populært. De teoretiske Hermetika er gjennomsyret av astrologisk lære, i tillegg til alkymistiske og magiske elementer.

"Hermetismen hevder at mennesket selv er guddommelig."

Hermetismens overlevelsesevne var helt avhengig av den berømmelsen Egypt nøt som "den eldste sivilisasjon", ifølge Christian Bull. -  For kirkefedrene var Hermes interessant fordi han hevdet at Gud var én, omtalte Guds sønn som logos, slik Johannes-evangeliet gjorde, og at han spådde de hedenske templenes fall. Dermed skulle Hermes ha spådd Kristi komme.

Hermetisk renessanse
I middelalderen var bare én av de hermetiske tekstene kjent i Vesten: Asklepios, eller Den perfekte diskurs, i en latinsk oversettelse. Den viktigste av de andre skriftene er Corpus Hermeticum, en samling som omfatter de 17 greske kjernetekstene. Da et gresk manuskript med de første 14 tekstene ble brakt til Firenze på midten av 1400-tallet og oversatt til latin, gav det støtet til det Christian Bull kaller en ny "Egypt-feber":

- Oversetteren, humanisten Marsilio Ficino, mente tekstene var skrevet på Moses' tid og at Hermes var forløperen til Platon. Ifølge Apostlenes gjerninger var jo Moses opplært i "all egyptisk visdom". Og siden Hermes godkjenner magi, må også det være i orden. Dermed ble både Platon og hermetismen gjort stuerene for et kristent publikum.

Den nyoppfunne trykkpressen holdt feberen ved like: - Ficinos oversettelse ble trykt i flere opplag, og tekstene ble oversatt til tysk, fransk, spansk og italiensk. Selv astronomen Kopernikus, som ikke var noen Hermes-tilhenger, refererer til ham. Hermes' mest berømte forkjemper er filosofen Giordano Bruno.

- Da den klassiske filologen Isaac Casaubon i 1614 viste at de hermetiske tekstene var skrevet etter Kristi fødsel, ble det ble vanskeligere å hevde at de var visdom fra Moses' tid. Etter hvert som filosofien og naturvitenskapene skilte lag med de okkulte disiplinene, ble hermetismen gitt på båten.

Men den har overlevd: - Hermes Trismegistos levde videre blant annet i teosofien, en viktig forløper for New Age, og i diverse forgreninger av frimureriet. Flere "hermetiske" ordener dukket opp, spesielt i England, Frankrike og USA. Mange av dem eksisterer den dag i dag, sier Christian Bull.


Christian Hervik Bull er stipendiat ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har redigert Hermes Trismegistos - gresk-egyptiske visdomstekster, og skrevet det innledende essayet. Han har også oversatt tekstene fra gresk, latin og koptisk.

 

 

Fakta