Frukthagen

; Nina Zandjani (Oversetter)

Fortellinger, anekdoter, fabler og etisk veiledning - "Frukthagen" er kanskje det aller mest kjente verket i persisk litteratur. Les mer
Vår pris: 79,-
Spar: 326,-

Veil. pris: 405,-  (Innbundet)
Leveringstid: Ikke i salg

 Kjøp NÅ - få 8 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Tove Valmot

Forfatteren, Sheikh Mushariff ud-din Sa’di, rager i verdenslitteraturen. Han nøt stor respekt som dikter og lærd i sin samtid, og ble regnet blant de største i den persiske kulturkretsen i det 13. århundre, som også frembrakte andre store sufi-diktere som Rumi, kjent for sin Mathnawi, og Attar med Fuglenes forsamling.

Et skattkammer av verdslig livsvisdom

Selv om også Sa'di i Frukthagen fører leseren inn i mystikken, er boken et skattkammer av verdslig livsvisdom, i høy grad basert på forfatterens egne reiser og studier. Referansene til Koranen er mange. Han innleder med hyllest til Gud, profeten og den tidens hersker og presenterer bokens ti kapitler, eller "porter til dannelse", som han kaller dem:

"Først en port til rettferd, ledelse og god dømmekraft, til beskyttelse av andre og gudsfrykt. Deretter satte jeg opp godhetens port. Den som har erfart godhet, takker Gud. Den tredje er kjærlighetens, beruselsens og lidenskapens port. Ikke den kjærlighet som knytter noen til seg med makt. Den fjerde er ydmykhetens, den femte godtakelsens. Ved den sjette beretter jeg om mennesker som velger nøysomhet. Den syvende angår oppdragelsens verden, den åttende takksigelse over god helse. Den niende er om anger og den rette vei, den tiende om stille bønn og bokens avslutning."

På reise i 30 år
Sheikh Musharrif ud-din Sa'di ble født og døde i Shiraz i provinsen Pars i det sørvestlige Iran. Han levde fra ca. 1210 til ca 1292 -  årstallene er usikre og varierer i de forskjellige kildene. Sa'dis far døde tidlig, og onkelen tok hånd om guttens utdannelse. 14 år gammel ble han sendt til Nezâmiye-universitetet i Bagdad. I 1226 la han ut på en reise som skulle vare i 30 år, i en tid som var preget av blodige konflikter, med korsfarere som truet den islamske verden fra vest, og mongolene som invaderte fra øst. Skal man tro det han forteller i sine egne skrifter - mye tyder på at ikke alt skal tas bokstavelig - reiste han over hele Midtøsten, både i Jemen, Syria, Egypt, til Bysants, og så langt som til India. Han skal ha bli tatt til fange og levd som slave i Tripoli. Han forteller om flere pilegrimsreiser til Mekka. Først i 1256 vendte han tilbake til Shiraz.

Sa'dis verk åpnet for forståelse av islamsk tenkemåte

Kalligrafert
Om det hersker tvil om Sa'dis fødselsår og dødsår, er det i det minste sikkert at Frukthagen (persisk: Bustân), det ene av hans to hovedverk, ble fullført i 1257, år 655 etter islamsk tidsregning. Det slår Sa'di selv fast i innledningen til Frukthagen: "Det var på en velsignet dag, i et lykkelig år, på en heldig dato mellom to høytider. Det var i året seks hundre og femtifem, at denne berømte skatten ble breddfull av perler."

Sa'dis andre hovedverk, Rosenhagen (Golestân), kom året etter. I Shiraz fikk Sa'di raskt et stort navn som dikter. Berømmelsen har ikke gjort oversetternes oppgave enkel:

"Bustân ble utgitt flere hundre år før boktrykkerkunsten kom til Iran, og ble derfor reprodusert kalligrafisk for hånd av kopister. Dette har resultert i at boken foreligger i et utall forskjellige persiske 'originaler', med tilføyelser, utelatelser og omstokking av tekstavsnitt," forteller oversetter Nina Zandjani i sin innledning til boken. Den norske utgaven er basert på en tekstkritisk og kommentert utgave som ble utgitt i Teheran i 2005.

Inspirerte europeiske diktere
Sa'dis ry spredte seg forholdsvis tidlig til Europa, og han var den første persiske dikteren som ble oversatt til europeiske språk. Deler av Rosenhagen kom på fransk allerede i 1634, og denne versjonen ble oversatt til tysk året etter. I løpet av 1600-tallet forelå både Frukthagen og Rosenhagen på tysk. De første engelske oversettelsene kom på slutten av 1700-tallet, omtrent samtidig med at Sa'dis samlede verker ble utgitt på persisk for første gang - i India. Siden er Sa'dis verk, både disse to bøkene og hans mange dikt, blitt oversatt mange ganger, både til vestlige og andre språk.

En rekke vestlige forfattere har latt seg inspirere: La Fontaine, Diderot, Voltaire, Hugo, Balzac, Nietzsche. Goethe i West-östlicher Divan. Aleksandr Pusjkin siterer Sa'di i Jevgenij Onegin. Ralph Waldo Emerson har tilegnet Sa'di et av sine dikt.

Opprinnelig på vers
Mens Rosenhagen er i prosaform ispedd en del vers, er Frukthagen helt og holdent skrevet på vers: rundt 4100 dobbeltvers i såkalt mathnawiform, med en tradisjonell persisk versefot. Det byr på atskillige utfordringer for oversetteren: Skal man prioritere rim og rytme eller en korrekt gjengivelse av innholdet?

Den første persiske dikteren som ble oversatt til europeiske språk

I den norske utgaven har Nina Zandjani valgt en kombinasjon av prosa og poesi: "Fortellingene og anekdotene er holdt i prosa, mens moral og livsvisdom er gjengitt som poesi. Det har vært viktig for meg å være tro mot bokens innhold og formidle det slik at det blir forståelig for en norskspråklig leser på 2000-tallet. Jeg har derfor prioritert innhold fremfor å holde meg til den ytre formen med et strengt rim- og rytmemønster," skriver hun.

I den vestlige verden har Sa'dis verk åpnet for forståelse av islamsk tenkemåte. I den persiskspråklige kulturkretsen har Frukthagen vært en etisk og religiøs veileder i mange hundre år. Sa'di ble vidt berømt i sin samtid. Etter hans død begynte folk snart å valfarte til graven hans i Shiraz. I dag er den en av Irans store turistattraksjoner.

 

Fakta

Om essayforfatteren

Arne Ruste (f. 1942), lyriker, gjendikter og tidligere forlagsredaktør. Han har religionshistorie i fagkretsen og har blant svært mye annet gjendiktet sufi-dikteren Rumi. Ruste har skrevet det innledende essayet til Frukthagen.

Utdrag