Ved elven

Ved elven er en fascinerende fortelling av flere grunner. Det er et stort drama, og det er definitivt en krim av den drivende sorten med et klassisk plot, som bygger på menneskelige drifter ute av kontroll. Her er det hat, grådighet, misunnelse og mange vonde hemmeligheter. Men det er også kjærlighet, men som den britiske krimbaronessen P.D. James en gang skrev: Det er ikke hatet som er den farligste følelsen. Det er kjærligheten. Hart vet å bruke hele spekteret av følelser, også de undertrykte.

Småbyens sjarm
Boka åpner med at Adam Chase vender tilbake fra storbyen til sitt lille hjemsted Salisbury i sørstatene. Og allerede i første setning viser John Hart at det går an å skildre sanselige mennesker også i en krimroman: "Alt som formet meg, skjedde i nærheten av den elven. Jeg mistet mor ved den, jeg forelsket meg på bredden av den. Jeg kjente lukten av elvevannet den dagen far jaget meg hjemmefra." Kjærligheten til elva bærer Adam med seg i hjertet. Det var ikke enkelt for ham å forlate Salisbury, der kjæresten var, og hele livet slik han kjente det - og det var ikke enkelt å komme tilbake heller. Småbyfolk glemmer ikke lett, og i Adams tilfelle var det ganske mye å huske.

Vendepunktet
Adam har en vond forhistorie. Opprinnelig var han en fornøyd og harmonisk gutt, helt til han ble vitne til at moren tok livet av seg. Etter det gikk han litt av hengslene, og havnet i dårlig selskap - men ikke i så dårlig selskap at han kunne ta livet av noen. Adam måtte reise fra byen etter at han i ellevte time ble frikjent for et drap som ble begått på farens gård. Et drap som stemoren sørget for at Adam ble siktet for. Faren kunne ikke tro at hun hadde noe grunn til å dikte opp det hun fortalte, og dermed støttet han henne i stedet for sønnen. Bevisene holdt ikke, så Adam ble frikjent av retten. Medborgerne derimot, har allerede dømt ham, så når Adam vender tilbake får han slett ingen varm velkomst. Mistanken henger fremdeles over ham.

En splittet by
Adam kommer tilbake til et splittet Salisbury. Et stort kraftselskap ønsker å bygge et atomkraftverk som vil føre med seg etterlengtede arbeidsplasser. Det vil også bli en eventyrlig gevinst for de som kan selge tomter. Men det er én mann som står i veien. Adams far nekter å selge den viktigste biten, og har fått fiender som er villige til å gå langt for å få ham til å ombestemme seg. Etter hvert får Adam en anelse om at alle ulykkene som rammer familien ikke nødvendigvis bare har med hans hjemkomst å gjøre, men at noen prøver å stikke kjepper i hjulene på faren på alle tenkelige måter. Og hvordan står det egentlig til med økonomien på gården?

Vanskelig hjemkomst
Adam forsøker å gjenoppta kontakt med familie, kjæreste og venner. Det er ikke bare i forholdet til faren det er følelsesmessige problemer. Han forlot en kjæreste temmelig brått, men det er fortsatt er følelser mellom dem. Men før Adam rekker å nå noen av dem som betyr noe for ham, blir han overfalt av noen brutale karer og får grundig juling. Når nye lik begynner å dukke opp, og Adam igjen har dårlige alibi, vender hele byen seg mot ham. Han oppdager gradvis at menneskene han har kjent hele livet, bærer på uhyggelige hemmeligheter - og at sannheten om drapet han ble tiltalt for, er mer skremmende enn han kunne ha forestilt seg

Storslagen krimopplevelse
Ved elven er en krim med litterære og dramaturgiske kvaliteter som gjør at man tenker på de store skjebnedramaene. John Hart veksler på en imponerende måte mellom det sanselig og følsomme og det harde og brutale. Det gir fortellingen en spenst som løfter den fra det trivielle. Kritikere har sammenliknet John Hart med størrelser som Raymond Chandler, Scott Turrow og John Grisham. En anmelder uttalte at "Ved elven burde en gang for alle avgjøre spørsmålet om thrillere og spenningsbøker også kan være stor litteratur." Jeg er absolutt enig i konklusjonen: Slik skal spenningsromaner skrives!