Mistanken

Huset bærer sterkt preg av at søsteren på ingen måte har levd livet på den smale sti. Flasker og sneiper ligger strødd utover, og på soverommet ligger en døddrukken mann. Det er den avdøde søsterens ektemann, nettopp løslatt fra fengsel hvor han har sonet en dom for drap og brannstiftelse. Saken synes opp- og avgjort: Enda en gang har rus kombinert med sterke følelser endt i tragedie - en forsmådd elsker har slått en kvinne ihjel. Lensmann Akselsen har av gode grunner aldri nært spesielt varme følelser for sin fallerte svoger - men likevel synes han det er noe som skurrer. For det første hadde svogeren så høy promille at det skal godt gjøres å stå oppreist nok til å dytte noen ned trappa - og i tillegg virker han overbevisende oppriktig. Også når han forteller om 80.000 kroner som han har hatt liggende i skapet. Deler av pengene finansierte festen, men hvor er resten?

Sørgelig forsamling
For Akselsen blir saken svært personlig. Han blir konfrontert med søsterens levevis, som er en brutal påminnelse om hvor dårlig hun taklet fornorskingen de begge var gjenstand for. Akselsen tilpasset seg og overlevde, mens Beate ikke en gang lærte å lese, og sank til bunns i til værelsens nederste sjikt. Har han gjort nok for søsteren sin? Selvsagt kan han ikke etterforske sin egen søsters død. Formelt blir saken overlatt til hans kolleger, som på godt og vondt ikke er like involvert i saken som Akselsen. Han får likevel være med som kjentmann, og manøvrerer med sitt rolige gemytt og med finnmarksk fintfølelse i det opprørte lokalsamfunnet. Under veis kjenner jeg at jeg har savnet denne tvers igjennom sympatiske lensmannen, læstadianer og sjøsame, i tida som har gått siden den forrige boka Skje din vilje. Lokalsamfunnet er derimot ikke spesielt velvillig innstilt - de hevder at Akselsen på urimelig vis beskytter svogeren Johan, og at han tukler med bevis i Johans favør.

Lokalsamfunn i flammer
Midt i de sydende mistankene brenner brygga ned, og mistankene mot Johan bare øker. Brannen er den første i en rekke av hendelser, tilsynelatende uten sammenheng, som truer hjem, familier, og eiendom i det lille samfunnet. Heldigvis er Akselsen en fornuftig og sindig mann, og han kjenner bygdedyret godt nok til å ta sine forholdsregler. På snedig vis får han plassert svogeren i forvaring, sånn at han er utenfor mistanke når det spisser seg til. Men hvis det ikke er Johan som står bak, hvem er det da? Etterforskningen leder lensmannen på helt andre veier, rakt inn i en labyrint av slektskapsbånd, vennskap, fortielser, rivalisering og sjalusi. Veien ut skal koste mange dyrt.

Fordeler og ulemper
Mer eller mindre skjulte maktforhold og folkesnakk legger sterke føringer på etterforskningen av Beate Akselsens død. I Jørgen Gunneruds krimmer fra ramsalte fjorder blir leserne kjent med et Finnmark som er langt fra noen postkortidyll, snarere er det Norges svar på Det ville vesten. Her foregår sprit smugling, slektsfeider, påsatte branner og drap. I tillegg får man innblikk i hvor store avstander det er snakk om, hvor små menneskene er i den storslåtte naturen - og ikke minst hvor langt unna øvrigheta er til enhver tid. Menneskene som er bosatt på «den ytterste nøgne ø» har lært seg å praktisere sjølberging på alle plan, ikke bare når det gjelder matauk. Etter hvilken vei folke - meningen blåser prøver de å rydde opp selv - men det er bra de har Magnus Akselsen å ty til. Det er nok en gang bare å gratulere Jørgen Gunnerud med en ny, strålende krim fra eksotiske Finnmark. Mistanken er Jørgen Gunneruds tiende kriminalroman, og den tredje med Magnus Akselsen i hovedrollen.