Fyrsten

En herlig, satirisk fortelling om kommunikasjonseksperten Christian von der Hall, som var hovedperson i Henrik Langelands store suksessroman Wonderboy.

"Wonderboy" Christian von der Hall er tilbake. Tretten år etter at hans store forretningsprosjekt gikk ad undas, flyr han høyt igjen - nå i den lukrative mediehåndteringsbransjen. Men ingen må nevne Wonderboy-tilnavnet, nå er det diskresjon som teller.

Det hele åpner idet et knippe Høyre-ledere er ankommet det eksklusive kommunikasjonsbyrået Hall Consulting. De vil ha hjelp til å spisse retorikken  og skaffe seg seier i stortingsvalget 2013. Scenen er en briljant og vittig skildring av hvordan Christian von der Hall iscenesetter seg selv, fyrer opp under mytene som svirrer rundt hans person: den geniale spinndoktoren som har landets viktigste næringslivsledere som kunder.

Ingen må nevne Wonderboy-tilnavnet, nå er det diskresjon som teller.

I åpningskapittelet er det Høyres shooting star, Morten Dyrnes, som gir oss sin vurdering av det første møtet med Christian:
"Hvilket blikk! Roen i det! Tyngden! Beherskelsen! Og samtidig, vennligheten! Det fikk ham til å tenke på de få gangene han hadde håndhilst på Jonas Gahr Støre, med den forskjell at Christian von der Halls måte å gjengjelde håndtrykket på var enda fastere, tettere og mer gjennomtrengende enn den forhenværende eksellensens."

Noe av det skarpeste og morsomste som er skrevet om vår tid.

Sannhet er et relativt begrep
Morten ser at selveste Erna også responderer positivt på Halls framtreden. Møtet er en suksess. Det er ingen tvil. Christian er mannen som skal få dem i regjeringsposisjon. Allerede neste dag er oppstartsmøtet. Men Dyrnes dukker ikke opp. Snart får Christian vite at han ligger død i vinkjelleren til en beryktet finanstopp. Hjertet hans stanset under en pikant sexlek. For Christian har krisen en ekstra dimensjon: Datteren hans var innblandet i den dødelige leken.

Hvordan skal han klare å holde detaljene rundt Dyrnes' død skjult for pressen? Spillet er i gang. Og hvilken herlig berg- og dalbanetur det blir! Vi blir med på FAFO-fest med "kamskjellsosialistene", følger drittpakker i øst og vest, forstår betydningen av å være klassevinner i Birken. I det hele tatt: Fyrsten må være noe av det skarpeste og morsomste som er skrevet om vår tid: medierådgivernes tid. Skildringen av maktens menn og kvinner gnistrer som et forfengelighetens fyrverkeri.

Fra skanse til skanse
Hver gang Christians råd gir positive utslag, slår snart noe tilbake som rekylen fra et automatgevær og skaper behov for nye tiltak. Christian er den perfekte mediehåndterer. Han er så kynisk at man grøsser litt. Sannhet ser ut til å være et vagt begrep i denne bransjen. Men det er forresten ikke helt sant at han er en komplett kyniker. En gang glipper et hjertelig ønske ut av ham før han har vurdert det strategiske i uttalelsen: "Kan ikke vi to bare flytte sammen, da?" sier han uten spesiell foranledning til ekskona Tessa, hans livs store kjærlighet og savn. Når han ser henne, opplever han "støt av lengsel og savn og ømhet og et sug av hva han egentlig ville, trengte, ønsket."

Kjærlighetserklæringene til Tessa er kanskje det eneste ærlige vi opplever av Christian. Og et av hans prosjekter er å vinne tilbake hennes tillit - og kjærlighet. Men Christian er ikke like flink til å fordele informasjon på det private plan. Og han klarer heller ikke å takke nei når han får mulighet til å forsyne seg av ungdommelig skjønnhet. Kjærlighetslivet blir like komplisert og spenningsfylt som den store maktkampen han skal vinne.

Langeland er tilbake!
Henrik H. Langeland har kommet opp med en tett og heidundrandes roman om hvor langt noen er villig til å gå for å oppnå makt. Han har satt sammen alle elementene i fortellerens abc på forbløffende medrivende vis. Plotet hviler mye på den makt som ligger i å vite om andres hemmeligheter. De stadige nesten-avsløringene gir romanen et godt driv. Fyrsten er intens som en god thriller, men er også så mye mer, der den spinner rundt spillet Christian bedriver for sine oppdragsgivere og hans kamp på det personlige plan.

Alt faller på plass i Langelands fortelling: humoren som gjennomsyrer romanen er stilfull, men ikke så latterlig at fortellingen knuser alle illusjoner noen eventuelt måtte ha om redelig og demokratisk valgkamp i vårt ikke helt uskyldige lille land.