Verden av i går

På 1930-tallet var Stefan Zweig en litterær superstjerne hvis bøker ble solgt i store opplag overalt. Men etter at Hitler kom til makten, ble Zweig, jøden og verdensborgeren som ville skape et fredens Europa, drevet i landflyktighet og bøkene hans forbudt. På et hotellrom i Brasil i årene 1939-41, midt under den flammende krigen og etter å ha mistet alt, skuet forfatteren tilbake på sitt eget liv og nedtegnet det gamle Europas undergang fritt etter hukommelsen.

Verden av i går er en fantastisk tidsskildring av fin de siècles Wien, første verdenskrig, hyperinflasjonen, nasjonalsosialismens vekst, veien fram mot fornuftens nederlag og brutalitetens triumf og krigsutbruddet i 1939. Aldri er denne epoken mant mer levende fram enn i denne boka.

Unik kulturhistorie
Zweig satte "En europeers erindringer" som undertittel for å markere at det ikke dreier seg om en selvbiografi, men snarere en slags kulturhistorie. Og her møter man tidens store, for det later til at Zweig omgikkes med stort sett hver eneste intellektuelle og skapende europeer: Sigmund Freud, James Joyce, Rainer Maria Rilke, Auguste Rodin osv. Med uavlatelig fascinasjon leser man de mange miniportrettene i boka.

Her møter man tidens store, for det later til at Zweig omgikkes med stort sett hver eneste intellektuelle og skapende europeer.

Århundrets Wien framstår hos Zweig som noe av en flerkulturell utopi. Men han maler ikke minnene med falske farger. Han ser også samtidens feil og urettferdighet, forløyenhet og undertrykkelsen av fattige og kvinner. Han skriver fengslende om byens liberale borgerlighet, som trodde på framskritt og toleranse og kunne ikke forestille seg at det i et av Wiens nedslitte ungkarshoteller bodde en mann som et par år senere skulle tvinge jødene til å skure fortauene  med tannbørste. Spesielt avsnittene om forfatterens ungdom i hovedstaden og dens seksuelle vilkår byr på storartet lesning.

Humanismens undergang
Påfallende innsiktsfull er også Zweigs skildring av hvordan fascismen og nazismen med sin skamløse brutalitet får fotfeste etter første verdenskrig. Det er med stigende sinne man leser disse medrivende memoarene fra årene før andre verdenskrig. Framfor alt er det den sterke spenningen som oppstår mellom en mer naiv livsholdning, da troen på framtiden ennå var sterk og urokkelig, og den humanismens undergang som senere kom til å hjemsøke Europa, som gjør boka så treffende.

Vern om Europa
At Zweigs klarsynte og hjerteskjærende skildring nå har fått en renessanse, skyldes hans evne til å fengsle og gi et tydelig bilde av et kontinent i sammenbrudd og krig, et Europa som solgte seg til djevelen. Dessuten gir hans legendariske mesterverk nå i disse dager da EUs fundament ikke er like fjellstøtt som før, en viktig påminnelse om selve grunntanken med det europeiske fellesskapet - nemlig å forhindre krig. Da forfatteren satte punktum for boka, følte han at tilværelsen omkring ham var falt i grus, barbariet syntes å gå mot en sikker seier, og han innså at  verden ikke hadde plass for en Stefan Zweig. Derfor tok han livet av seg sammen med sin hustru.