Meny
 
Velg blant 2,6 millioner titler

40 år med Sapfo

Intervju med Svein Jarvoll

Sapfo sjarmerte Svein Jarvoll for godt og vel 40 år siden, siden har han vært der. Han har lest henne i høyst ulike gjendiktninger som har kommet i hans vei; engelske, svenske, italienske, tyske og selvsagt også i original, på gamle greske papyruser. Nå er Jarvoll aktuell med gjendiktning av Sapfos Fragmenter, en utgivelse ekspertene ikke er sene om å karakterisere som en begivenhet.

Svein Jarvoll, intervjuet av Marit Borkenhagen, redaktør i Den norske Lyrikklubben

Hvem var egentlig Sapfo?

- Sapfo er den første og største kvinnelige lyrikeren i europeisk litteratur. Jeg tar ikke for hardt i når jeg sier det. Det er bare å se på den enorme virkningshistorien hun har hatt, den vitner om at utsagnet er riktig. For det er mange som har vært opptatt av Sapfo fra hennes samtid, omkring 600 f. Kr. og fram til i dag. For greske skolebarn er hun en selvsagt del av pensum (i nygreske gjendiktningere vel og merke, det er stor avstand mellom gammelgresk og nygresk og det er ikke lenger slik at skolebarna lærer gammelgresk). Når det gjelder poeter som har vært opptatt av Sapfo er det nærliggende å nevne Ezra Pound og H.D. Doolitle, de har gjendiktet henne og skrevet dikt som kretser rundt Sapfos tekster.
Vi kjenner Sapfo gjennom det som er overlevert, et sted mellom 200 og 250 fragmenter. Ut over dette er det ikke så mye vi med sikkerhet kan si om henne, men det mangler ikke på myter. Også når det gjelder enkelte av fragmentene er det store problemer knyttet til å bestemme opphavet, men i alle fall 200 av dem kommer fra Sapfo. Jeg har gjendiktet 126. Det er med andre ord mange som er utelatt. Til grunn for dette ligger en personlig vurdering av hvilke tekster som er interessante. Noen av de mest fillete og ødelagte papyrusene gir bare ett ord eller veldig få og spredte ord, ikke alle disse er så givende. Mitt utvalg konsentrer seg om de tekstene som har mer å tilby leseren.

Kan du fortelle litt om hvordan du har jobbet med disse tekstene og hvilke problemer du har støtt på underveis?

- Jeg leste Sapfo for første gang som 16-åring og har siden vendt tilbake til henne utallige ganger. Men det var først midt på 90-tallet, etter å ha lest henne i årevis, at jeg begynte å gjendikte henne. Jeg gjorde det for min egen del, for å se hva jeg kunne gjøre ut av det. Arbeidet var interessant og etter hvert som tiden gikk hadde jeg gjendiktet en god del fragmenter, men selve boktanken kom ikke før for et par år siden.
I tidligere år har jeg lest en del Sapfo-gjendiktninger; tyske, engelske, italienske, franske, svenske og nygreske, men jeg har ikke lest så mye annet mens jeg har jobbet med mine egne gjendiktninger. Noen ganger har jeg likevel gjort det for å se hvordan andre oversettere har løst konkrete problemer. Enkelte linjer er bortimot ugjennomtrengelige, selv ved hjelp av ordbøker og kommentarer, da må jeg som oversetter ta noen sjanser.

Plager det deg at vi vet så lite om Sapfo?

- Nei, det er greit. Jeg har en fascinasjon for fragmentet, det å lese på kryss, oppdage forbindelse og løfte seg opp fra en lesning som for eksempel streber etter å etablere biografiske helheter. Dette når ikke fram i møtet med fragmenter, når en leser kortere, oppbrudte ting går noe i stykker, men noe annet oppstår og det er utrolig interessant.

Det er spennende å lese om reisene du har gjort underveis i arbeidet, turene til bibliotekene og til Lesbos. Er det viktig å vite en del om kulturhistorien Sapfo inngikk i for å kunne lese disse tekstene?

- Nei, det trenger man ikke. Jeg er usikker på om det i det hele tatt er lurt å vite så mye før en leser. Det kan være en like stor opplevelse å lese fragmentene uten forkunnskaper. Da jeg som 16-åring leste et Sapfo-dikt for første gang visste jeg ingen ting og det ga meg en utrolig stor opplevelse. Lyrikken er et eget rom, uavhengig av kunnskap og lokalfølelse.
Grunnen til at jeg har reist til Sapfos øy Lesbos er nok mer for å få en følelse av hva hun kan ha sett, for å plukke opp en stemning rett og slett. Av samme grunn har det vært givende å se foto av en del av papyrusene, men papyrologi er en vitenskap, den begir jeg meg ikke inn på.

Hva skulle du gjerne vite om Sapfo som overleveringen tier om?

- Hm, det var vanskelig. Hva jeg gjerne skulle vite? Om Sapfo eller om tekstene hennes? Jo, nå vet jeg det. Det gjelder Homer også! Jeg drømmer om at det ble funnet et 5 minutters lydbåndopptak med musikk og resitasjon, slik at vi kunne få vite hvordan diktene ble framført i sin egen samtid. Det hadde vært noe, det!

Velg blant 2,6 millioner titler