Velg blant 2,6 millioner titler

Intervju med Terje G. Simonsen om Enoks bok

Terje G. Simonsen er idéhistoriker og har religionsfilosofi og esoteriske tradisjoner som spesialfelt. Han har tidligere bl.a. publisert en bok om det antroposofiske kulturtidsskriftet Janus, samt skrevet om religionsfilosofen Martin Bubers hovedverk Jeg og Du i Bokklubbens Kulturbibliotek. Han er initiativtaker til den foreliggende utgivelsen av Enoks bok i Verdens Hellige Skrifter, og har også skrevet det innledende essayet.

- Hvis Enoks bok er så viktig som du antyder, hvorledes kunne den da bli glemt?
La meg først få minne om at man snakker ut fra et begrenset vestlig perspektiv hvis man sier at Enoks bok ble "glemt" - etiopierne har jo kjent boken hele tiden! Når det gjelder verkets forsvinning i Vesten, så er det nok riktigere å si at den ble fortrengt, heller enn glemt. Og dette skjedde trolig nettopp fordi den var viktig. I kraft av sine mektige åpenbaringer kunne Enok oppfattes som en konkurrent til Moses og Jesus, og både rabbinere og biskoper kom etter hvert til å betrakte Enok som en teologisk ulv i fåreklær. Religiøse ledere har ofte et tilsvarende motto for sine helter som Freia har for sin sjokolade: Ingen over, ingen ved siden! Med mafiaens terminologi kunne vi derfor si at Enok "visste for mye" og måtte elimineres. Når Enoks bok stadig i dag er relativt lite kjent, skyldes dette trolig det faktum at boken tidvis er nokså dunkel. Og kanskje enkelte teologer stadig føler seg litt truet? Foreliggende utgave i Verdens Hellige Skrifter er nemlig den første norske oversettelse av grunnteksten.

- Hvem var nå egentlig denne Enok? Var han en konkret person, en mystiker eller en profet, eller er han en mytisk figur?
Enok omtales i 1. Mosebok som den syvende patriark etter Adam, og han skal også ha vært oldefar til Noah. Forskning regner dermed Enok som en mytisk skikkelse; det er ikke en enkeltperson ved navn Enok som har mottatt og nedskrevet de åpenbaringer vi finner i Enoks bok. Men hvis man hevder at visjonene i Enoks bok kun er "litteratur", dvs. fiksjon som er blitt laget for å underbygge en teologi, går man etter min oppfatning litt for langt. Skildringene av Enoks visjoner kan utmerket godt bygge på en gruppe menneskers sterke, mystiske erfaringer. I denne forstand kan Enok sies å ha eksistert også fysisk!

- Enoks bok ble til i jødiske miljøer i Palestina, men boken har vel også hentet inspirasjon fra annet hold?
Ja, så absolutt! Enoks bok låner elementer fra mange mytologier - babylonske, persiske og hellenistiske. Bokens innflytelse fortsetter også å vedvare i mange tradisjoner - jødiske, kristne, magiske, mystiske og folkloristiske. Man kunne beskrive boken som et idéhistorisk veikryss, hvor myter møtes, utveksler elementer og dernest går videre i hver sin retning.

- Hvem har egentlig skrevet Enoks bok?
Siden boken ble til over en lang periode, så har det vært flere forfattere inne i bildet. Mange mener at de eldste delene av boken ble skrevet av prester som ville avskaffe regimet i tempelet i Jerusalem, og som derfor - for å holde oss til mafiøs språkbruk - leide inn Enok som en teologisk hired gun mot Moses! De senere delene av Enoks bok kan ha blitt til innen mer folkelige, apokalyptiske miljøer, hvor man ventet på verdens snarlige undergang. Herfra stammer Enoks ve-rop over de rike og mektige, og forsikringene om at Gud er på de fromme fattige og undertryktes side mot "makta", som er i klørne på sataniske krefter.

- Hva er viktige ideer innen den enokianske teologi?
En bærende idé er at verden tenkes å være en arena for en kosmisk kamp mellom Det gode (Gud) og Det onde (demoner/Satan). Dette dualistiske perspektivet har enokianerne trolig lånt fra persisk tro, zoroastrismen. I Det gamle testamente fremstilles Satan nemlig mer som en slags plageånd enn som Mørkets Fyrste. Man mente heller ikke at det var noe grunnleggende ondt ved Verden; problemet var kun menneskets manglende overholdelse av Moseloven. Derimot hevder enokiansk teologi at det skjedde et - nokså pikant! - kosmisk fall en gang i urtiden. En gruppe mektige engler begjærte menneskenes døtre, og gjorde i lystens brynde opprør mot Gud: De forlot himmelen og hadde omgang med kvinnene! Avkommet etter denne liason dangereuse ble kjøttetende kjemper, tre tusen alen høye. I kjølvannet av dette har vold, trolldom, forfengelighet og kaos utbredt seg på jorden. Verden er blitt korrumpert, og onde åndsmakter driver sitt spill. Gud skal derfor bekjempe det onde, for så, ved hjelp av den domsfullmektige erkeengel Menneskesønnen, å opprette en helt ny verdensorden hvor kun "de utvalgte", en gruppe frelste, skal få ta del.

- Deler av hva du har nevnt kan jo minne om en burlesk utgave av kristne tanker, og du har allerede antydet at kristendommen er blitt påvirket av tradisjonene rundt Enoks bok. Kan du si litt mer om det?
Ja, kristendommen oppstod nemlig i apokalyptiske kretser innen jødedommen, og her var de enokianske ideene utbredt. Også den kuriøse myten om englenes fall synes forutsatt i Det nye testamente, f.eks. i 2. Peters brev 2:4. En annen enokiansk forestilling som kristendommen har overtatt er tanken om at det skal komme en dom etter døden. I gammel jødisk tro mente man at såvel gode som onde etter sin død havnet i skyggeriket Sheol, hvor det hverken var lyst eller lidelse. Innen enokiansk teologi hevder man derimot at den gode skal få lønn post mortem, mens den onde derimot skal bli slengt på dynga, bokstavlig talt - forestillingen om Helvete er nemlig basert på søppelplassen i Hinnoms dal utenfor Jerusalem, hvor man bl.a. brente likene av henrettede forbrytere!

- Du antydet innledningsvis at også politisk tenkning faktisk kan sies å være influert av Enoks bok; kan du utdype dette?
Slike sammenhenger er blitt påpekt av historiefilosofer som Karl Löwith og Norman Cohn. Marxismens skjema for klassekampen, hvor Lysets barn (arbeiderklassen) kjemper mot Mørkets barn (borgerskapet) og historien påstås å skulle bevege seg mot et lykksalig klasseløst samfunn (gudsriket), kan sees som en verdslig utgave av apokalyptisk historiefilosofi, som jo har røtter i Enoks bok. Og det er trolig ikke bare kommunistene som er skap-enokianere: Mange religiøse dissentere som på 1600-tallet flyktet fra Europa til Amerika bar på en sterk visjon om å være "de utvalgte", som gjennom å overvinne det onde skulle danne et rettferdig tusenårsrike, et Gods own Country. Dette er tanker som de mente å finne grunnlag for i Johannes Åpenbaring - det skrift innen kristendommen som kanskje mest direkte viderefører tradisjonen fra Enoks bok. President George W. Bushs retorikk rundt "The Axis of Evil" kan således sies å skrive seg inn i en lang enokiansk tradisjon!

- I følge dine betraktninger kan det virke det som Enoks spøkelse sniker seg rundt nesten overalt; er du sikker på at du ikke bare ser syner?
Jeg er i så fall ikke alene om slike visjoner! Med henblikk på den greske filosofiens omfattende virkningshistorie sies det av og til at vi alle er grekere. Med henblikk på innflytelsen til Enoks bok og den enokianske teologi har den kjente teologen og idehistorikeren Gabriele Boccaccini uttalt at vi alle er enokianere!