Velg blant 2,6 millioner titler

"Det var en åpen og dynamisk tid"

Det er langt fra 1600-tallets kjøttfulle manuskripter til dagens slanke, digitale hverdag. Vi kunne derfor ikke dy oss for å sende forfatteren Iain Pears noen spørsmål per e-post.

Iain Pears intervjuet av Børge Skråmestø

Hva var det viktigste for deg med Et skilt ved korsveien? Å fortelle en god historie, eller å gi oss et innblikk i det 17. århundre?

Begge deler. Jeg mener bestemt at en roman uten en historie knapt er verdt å lese. Og jeg mener like bestemt at en historisk roman bør være så korrekt som mulig. Spesielt med henblikk på hvordan mennesker tenkte og følte, noe som er mye viktigere enn detaljerte hverdagsbeskrivelser.

Du kan være temmelig sarkastisk mot måten britene behandler utlendinger på. Hvorfor?

Det har alltid vært mye fremmedfrykt blant engelskmennene. Jeg ønsket å belyse dette. Engelskmennene har også en tendens til å tro at de bor i det beste, rikeste og vakreste osv. landet i verden. Jeg ville vise at England i denne perioden - som også var gullalderen i engelsk litteratur - ble betraktet som sivilisasjonens utkant.

Hvorfor framstilles Sarah Blundy, som var anklaget for prostitusjon, som en utstøtt, men ikke den homoseksuelle John Wallis?

Wallis' homoseksualitet var skjult. Sarah Blundys posisjon var mye mer åpen: Kvinne, fattig, datteren til radikalere i en revolusjonstid, avvikende i religiøs forstand og altfor velutdannet for sin sosiale posisjon. Ikke en god blanding i det 17. århundrets England. I de fleste perioder har homoseksualitet stort sett blitt tolerert (eller i det minste ignorert) i den engelske overklassen. Det var sjelden homoseksualitet var direkte årsak til forfølgelse. Normalt ble den plusset på for å gjøre straffen for andre forbrytelser strengere.

Hvorfor finner du det historiske så fascinerende?

Fordi den er hva vi er, selv om vi ikke alltid er klar over det.

Perioden som fortellingen din er lagt til, er svært sentral i britisk historie. Hvordan gjenspeiler dagens britiske samfunn denne perioden?

Dårlig. Det var også derfor jeg var så tiltrukket av denne tiden. Intellektuelt sett var England på den tiden det mest spennende stedet i Europa med politiske, samfunnsmessige, religiøse og vitenskapelige eksperimenter. Det var en åpen og dynamisk tid. Dessverre kan ikke det samme sies om England i dag.

Hvis du skulle møte et av menneskene i romanen din i virkeligheten, hvem skulle det være?

De fleste av de sentrale menneskene var bevisst skapt for å være usympatiske på en eller annen måte, så jeg er ikke sikker på om jeg ville like å møte noen av dem. Da Cola, italieneren, ville trolig vært det hyggeligste selskapet.

Hvordan arbeidet du da du skrev boka? Hvor lang tid tok det?

Det tok ca. tre år, men jeg skrev ikke på den hele tiden. Jeg arbeidet på samme måte som de fleste historikere jeg kjenner gjør: Jeg skrev noe, deretter gikk jeg på biblioteket for å finne bevis som kunne bekrefte det jeg allerede hadde skrevet.

Hvordan forholder du deg til sammenligningen mellom din roman og Umberto Ecos Rosens navn?

Det er smigrende. Boka til Eco er fantastisk! Men bortsett fra at begge er lange, lagt til fortiden og med biter av latin i dem, er det få likheter. Eco skrev en filosofisk roman som tar i bruk historie. Jeg har skrevet en historisk roman som tar i bruk filosofi. Vi har totalt forskjellige mål.

Et skilt ved korsveien har blitt en stor, internasjonal suksess. Hvordan har det påvirket livet ditt?

Det har gjort det til et mareritt for meg å bli ferdig med neste bok. For første gang blir jeg presset til å bli ferdig med noe. I hverdagen har suksessen ført til svært få endringer. Det fortsetter mer eller mindre som før.

Hva liker du selv å lese?

Historie, framfor alt. Påfallende lite skjønnlitteratur, må jeg innrømme. Men jeg leser mange klassikere.

Hva skriver du på nå?

En komplisert roman denne gangen. Den er lagt til det 5., 14. og 20. århundre. Strukturelt sett er dette et mareritt, og jeg begynner å lure på om jeg noen gang kommer til å klare å bli ferdig.