Meny

Frodig og fengslende om uforløst kjærlighet

 

To unge mennesker møtes i København våren 1875. To mennesker som vel er så forskjellige at det er nødt til å gå galt. Eller?

 

Av Nina Aspen

 

Det er fryktelig vanskelig å forestille seg hvordan man ville vært, som menneske, hvis man hadde levd i en helt annen tid. Hvis jeg var kvinne for, la oss si, hundreogtretti år siden, i København, hvordan hadde jeg taklet ufriheten og fordommene og dobbeltmoralen og den strenge borgerlige stivheten? Hvordan hadde jeg taklet å leve som Frederikke i Den lukkede bok, for eksempel? Hadde jeg blitt like ensom -og lukket - som Frederikke? Hadde jeg tilpasset meg og vært lystig og kreativ, som venninnen og svigerinnen Amalie? Eller hadde jeg blitt sint og opprørsk, som søsteren Helena?

 

Revet med

Det var disse spørsmålene som dukket opp mens jeg leste den sensasjonelle debutromanen til danske Jette A. Kaarsbøl. Noe svar på hvordan jeg ville oppført meg og hva jeg ville gjort hvis jeg ble så presset som mange av de kvinneskjebnene vi møter i Den lukkede bok blir, er naturligvis umulig å svare på. Det som imidlertid er fullt mulig, og dessuten uunngåelig, er å la seg rive med og gå inn i disse skikkelsene, som er skildret så til de grader som mennesker av kjøtt og blod, som om de levde her, sammen med meg, ikke i dag, nei, men for nettopp hundreogtretti år siden.

 

Det moderne gjennombruddet

Det er det gode bøker kan gjøre med deg, nemlig: få deg til å tro at du lever i en annen tid, i et annet miljø, i en annen verden, og til og med som en annen person. Tiden denne gang er 1870- og 1880-tallet, under det såkalt moderne gjennombruddet i nordisk litteratur, den gang forfatteren skulle "sette problemer under debatt" og engasjere seg i samfunnet. Stedet er Danmark og København. Miljøet er det høyborgerlige og det intellektuelle og kunstneriske, med virkelige og betydelige skikkelser som Georg Brandes og Søren Krøyer spradende rundt i Frederik og Frederikkes enorme og selskapelige stuer.

 

Frederikke møter Frederik

Egentlig begynner Den lukkede bok med slutten, i 1933, når Frederikke Leuenbechs liv er i ferd med å ebbe ut. Bilder og sterke følelser overmanner henne der hun sitter alene i en leilighet i det samme København hun har levd i hele livet. Erindringene om valgene hun tok og konsekvensene de fikk, er mange og oppskakende. Så tråkler den allvitende fortelleren oss nennsomt tilbake i tid, til 1875 da Frederikke er en tjueen år gammel og sjenert jente, forlovet med den vordende presten Christian Holm. Men så møter Frederikke Frederik. Møtet mellom den overbeskyttede og fåmælte Frederikke og den usedvanlig sjarmerende og utadvendte fødselslegen Frederik Faber, blir et skjebnesvangert møte ­for både dem og Christian, som mister sin forlovede og dermed taper ansikt.

 

Den store hemmeligheten

Frederikke blir nemlig hodestups forelsket i idealisten og frihetskjemperen Frederik, som er utrolig godt likt blant de store menn og vakre kvinner i datidens København, men som bærer på en hemmelighet ingen andre enn han vet om. Frederik og Frederikke inngår en avtale om ekteskap, om et samliv som skal leves i frihet og uavhengighet. Langt om lenge begynner det å gå opp for både Frederikke og leseren at denne friheten har sin pris. Og hvilken frihet er det egentlig det er snakk om når kjærligheten blir ren staffasje, når Frederikke blir overlatt til de svære stuene sine, den store ensomheten og alle lengslene? Vi som lesere aner bare at Frederik bærer på en hemmelighet. Den ligger der i bakgrunnen et sted, som en tikkende bombe.

 

Angår oss

Den deilige mursteinen av en roman, Den lukkede bok, ble en sensasjon i Danmark da den kom ut i 2003. Det er lett å forstå hvorfor en debutroman kan gjøre så stort inntrykk når fortellingen er så frodig og personene så varmt og rikt skildret at det hele angår oss direkte. For vi blir sittende å fabulere om vår egen frihet og feighet, om våre egne valg og liv, mens vi leser.