Fullstendig presentasjon Napoleon

Korsikaneren som hersket over Europa

Herman Lindqvist har skrevet en glitrende biografi om mennesket og hærføreren Napoleon Bonaparte.

Presentert av Karsten Alnæs

Revolusjonens sønn
Knapt noen har hatt like stor innflytelse på Europas historie som Napoleon Bonaparte. Hva var det som rørte seg under trekanthatten?

Ifølge skolelærdommen var Napoleon liten av vekst, og hevdet seg ved å dupere både familiemedlemmer, generaler og konger. Men Napoleon var ikke så kortvokst som ettertiden vil ha det til, forteller Herman Lindqvist i sin biografi.

Ingen elskelig person
I virkeligheten var Napoleon 1,68 meter lang, det var gjennomsnittslengden for franskmenn på den tiden. I tillegg var han som ung spinkel, nesten mager, blek i huden med skarpt skårne drag og gjennomtrengende blikk. Han var ingen elskelig person. I ungdommen var han følsom og svermerisk, og forelsket seg flere ganger, inntil han falt for sin store kjærlighet, tobarnsmoren, den troløse, promiskuøse, upålitelige og sanselige Joséphine Beauharnais.

Et forent Europa
Hans lederevner var uomtvistelige, forteller Lindqvist. Han husket det meste og analyserte glassklart. I tillegg hadde han et praktisk skjønn som en selvhjulpen korsikansk bonde. Det er en del av forklaringen på hans militære geni, hans evne til angripe der hvor fienden minst ventet det, og til å omgruppere troppene i trengte situasjoner, slik at han vendte et kalkulert nederlag til en lysende seier. Tilsynelatende var han uanfektet av de lidelser, katastrofer og uhell som armeene hans måtte tåle. Likevel hadde han åpenbare svakheter - også som leder. Etter hvert utviklet han en tilbøyelighet til å undervurdere motstanderne, hans fremgang fristet ham til å innlate seg på dumdristige militære eventyr, og i et utslag av stormannsgalskap forsøkte han å skape et forent Europa under fransk lederskap som ikke hadde noen muligheter for å overleve.

Revolusjonens velsignelser
I mange av landene og fyrstedømmene i Europa satte han inn medlemmer av sin egen familie. Lovene ble omstøpt etter fransk mønster, ofte med begeistret tilslutning fra deler av befolkningen. Napoleon så nemlig på seg selv som et barn av revolusjonen og ville skjenke dens velsignelser til så mange som mulig. Selv om mange var lykkelige over de nye reformene, reagerte folk når de franske troppene tok seg til rette, eller når de fremmede makthaverne dikterte hvordan de skulle forholde seg i hverdagen. Etter hvert trakk også den russiske tsaren seg ut av Napoleons klamme omfavnelse, det murret i de undertrykte landene.

Den vanskelige østfronten
For å ta ondet ved roten bestemte Napoleon seg for å knuse Russland. Det ble en endeløs menneskelig tragedie. På vei tilbake fra Moskva i september 1812 fosset regnet ned og forvandlet veiene til gjørme. Deretter falt snøen. Vognene kjørte seg fast. Hestene falt om. Hver morgen lå soldater i hundrevis frosset til døde på bakken. Kosakker og tartarer angrep flankene før de trakk seg raskt tilbake. Den 2. desember 1812 var den franske hæren skrumpet inn til 7000 mann. Av den opprinnelige styrken på 660 000 mann var det bare ca. 100 000 som overlevde, forteller Lindqvist.

Ingen Hitler
Napoleon var en despot, en diktator og han forvandlet Europa til en slagmark der det lå igjen mer enn to millioner unge menn. Til tross for dette er det ikke riktig å sammenligne ham med moderne eneherskere som Hitler, Stalin og Mao. Napoleon likviderte nok sine politiske motstandere, men i svært beskjeden målestokk sett i lys av det 20. århundres utrenskninger. Han bedrev ingen rasisme, opprettet ingen konsentrasjonsleire, utførte ingen folkemord og forsøkte ikke å hjernevaske sine undersåtter gjennom en ensrettende ideologi. Og han innførte likhet for alle og en rekke borgerlige rettigheter. Til tross for at han med rette ble kalt det korsikanske uhyret, var han også en sønn av revolusjonen.

Publisert: 15.09.2005
Herman Lindqvist