Mannen som mistet en by

En gang mistet Jo Nesbø Oslo. Da han fikk byen tilbake, så han saker og ting ikke alle andre ser.

Jo Nesbø intervjuet av Marius Aronsen

Jo Nesbø entrer Egertorget vestfra på sykkelen sin. Vi skal fotografere ham her fordi det er det primære åstedet i Frelseren. Det slår meg som ualminnelig riktig å forevige forfatteren, som mange kobler til Molde, nettopp her i hjertet av Oslo sentrum. For gjennom sine kriminalromaner har Nesbø gitt en rekke gode miljøskildringer fra hovedstaden. Nesbø røper en glupsk nysgjerrighet på Oslo og en utsøkt teft for byens nyanser.

- Jeg har et sterkt emosjonelt forhold til Oslo. Det har å gjøre med at jeg flytta herfra da jeg var åtte. I ungdomstida romantiserte jeg Oslo veldig. Jeg lengta enormt tilbake, og jeg skapte meg et fantasibilde av byen. Jeg ser en atmosfære i Oslo som jeg ikke er sikker på at de som har levd hele livet her egentlig ser. For meg er dette noe jeg mistet på et tidspunkt, som det gjorde godt å få tilbake.

"Jeg har et sterkt emosjonelt forhold til Oslo."

Armeens åpne dører
Foto: Paal Audestad - Det er ganske spesielle miljøer du skildrer. Hvordan gjør du research?

- Skal du skrive dramatisk krim fra Oslo, er du nødt til å gjøre Oslo larger than life.  Frelsesarmeen er spesielt interessant fordi det er et lukket miljø, det er jo faktisk en armé med en militær organisering. Det er et paradoks med Frelsesarmeen at de på én side har indre militærjustis med strenge regler. Er du offiser, må du gifte deg med en annen offiser. Ikke
skal du røyke eller drikke, da blir du kastet ut. Man holder problemene i familien, fortier dem. Det kan gro fram litt råttenskap under slike forhold. På en annen side er Frelsesarmeen åpen. Terskelen er lav for å være med. De var positive til at det kom noen inn og ville bruke Frelsesarmeen som kulisse. Det var åpne dører over alt.

- Tror du de er like positive etter å ha lest Frelseren?

- Jeg tror de forstår at like lite som jeg prøver å ramme den norske lærerstanden ved å skrive negativt om en historielærer, er ikke dette noe forsøk på å henge ut Frelsesarmeen. Det finnes gode og dårlige personer der som alle andre steder.

Behovet for å oppsummere
- I fjor skrev du et teaterstykke rundt sangene dine som omhandler oppvekst. I år kommer du med en ny krim. Er du litterært sett ferdig med oppveksten, eller kan vi vente oss "den store fortellingen"?

- Det er et ubehagelig godt spørsmål. Det ligger kanskje et stykke fram i tid. Jeg har skrevet en
novellesamling om reiser, og teaterstykke og lydbok om oppvekst. Men har dette vært øvelsesstykker for den store fortellingen? Det er mulig. Jeg har trodd og tenkt det, men kanskje tar jeg feil. Forløperne er blitt så voldsomme at det kanskje bare skal bli med disse snuttene. Kanskje det bare vil være krampaktig om jeg prøver å sammenfatte det til den store romanen?

- Det ville jo vært forståelig om du fullendte hele historien ... 

- Du har rett i det. Jeg har et behov for å oppsummere. Men det kan være feil motivasjon for å skrive.

"Harry er en hevngjerrig jævel. Han er jo det!"

Dirty Harry
I Frelseren havner Harry i en etisk gråsone. Uten å røpe noe kan vi si at han etterpå framstår som en mer kompleks figur.

- Tidligere hadde jeg jo med Tom Waaler i bøkene. Han var på en måte Harrys mørke side. Harry kjente seg mer igjen i Waaler enn han kunne like. Uten ham måtte jeg utforske Harrys mørke sider mer direkte. Det er lite som skiller forbryteren og helten når de stilles overfor de samme moralske dilemmaene. Er det de menneskelige ting som utgjør forskjellen? Eller er det tilfeldighetene som har ført til at de er blitt tildelt to forskjellige roller - én er politimann og én er
forbryter?

"Han er nokså avkledd, men ikke helt ribba."

Hevnmotivet er sentralt i romanen. Vi møter en leiemorder som lever av folks hevntrang. Men Nesbø mener at også Harry drives av dette:

- Harry er en hevngjerrig jævel. Han er jo det! Han har et grunnleggende verdi- og menneskesyn som gir jobben innhold, men han preges også av negative impulser fra sin hevngjerrighet. Han er drevet av kjærlighet og hat - noe som gjør ham interessant som figur.

- Kan vi si at Harry sliter litt moralsk sett?

- Harry Hole legger ikke den moralske lista spesielt høyt for seg selv, men han tar seg da bryet med å legge den et sted. Og det er en helt for meg. Han er nokså avkledd, men ikke helt ribba.

 

Publisert: 26.09.2005
Velg blant 2,6 millioner titler