Ragde om Arsenikktårnet

Den vanskeligste boka jeg har skrevet

Dette er nok den mest krevende romanen jeg har skrevet, jeg jobbet to år med forarbeid alene. Komposisjonen var en utfordring, for det var så mange stemmer som skulle komme til orde like sterkt: Ruby, det forsømte barnet som vokste opp under krigen i København og Nord-Sjælland, med en mor som verken så henne eller elsket henne, og som i godt voksen alder jubler når moren dør. Og moren det er Amalie, variete-skuespillerinnen som levde i sus og dekadent dus med en elsker på hver finger, helt til hun blir gravid med Ruby og må finne seg en ektemann/forsørger. Ruby får gjennom hele oppveksten lide for at hun spolerte sin mors lysende karriere ved å bli unnfanget. Ektemannen som er dum nok til å gifte seg med selvopptatte Amalie, er Mogens, blåmaler ved Kongelig Dansk Porselænsfabrik, et stille og nøysomt menneske som livet ut må tåle Amalies bitterhet. I nåtidens Oslo møter vi så Therese, Rubys datter. Romanen favner altså tre generasjoner.

Det var maktpåliggende for meg å gjøre romanepersonen tredimensjonale, på den måten at man både liker og misliker dem. Ruby hater sin mor Amalie, mens Therese elsker sin mormor Amalie. Leseren må finne begge deler troverdig!

Jeg har også jobbet mye med språket, slik at det skifter fex mellom Amalies bohemverden på Amager og Røde Kro Teater, og i prestehjemmet på Vest-Jylland under Mogens' oppvekst.

Det var en fantastisk bok å jobbe med, og jeg håper du tar imot disse menneskene med åpent sinn!

annebe:-))

Publisert: 23.01.2006