Brennaktuell krim

Connie Burns har verdens krigsherjede områder som arbeidsplass. Hun vil vise at alles liv og død har betydning. Plutselig er det hennes eget liv det står om.

Presentert av Rune Larsstuvold, skribent og oversetter

Connie Burns er krigskorrespondent for nyhetsbyrået Reuters. Hun vokste opp i Zimbabwe, der hun bodde til Robert  Mugabe og hans kumpaner jaget foreldrene fra farmen som den engelske familien hennes hadde eiet og drevet i generasjoner. Hun er midt i trettiårene og ugift. En erfaren journalist som i mange år har skildret krigshandlinger og rapportert om uskyldiges lidelser fra krigsskueplasser i Afrika og Asia. En dag blir hun selv et offer i skyggen av krigen.

Noen lik fra eller til
I Freetown i Sierra Leone i 2002 blir tre unge opprørssoldater arrestert for de bestialske drapene på fem kvinner. Connie dekker saken og stiller spørsmål ved arrestasjonen. Men voldtekt og drap er hverdagsligheter ingen bryr seg om i  kjølvannet av en borgerkrig med hundretusener av drepte og hjemløse. Ingen bryr seg heller om at de tre soldatene i tenårene er torturert til å tilstå. Connies tvil avfeies.

Soldat og psykopat
I Freetown er Connie blitt gjort oppmerksom på en mann med svært tvilsomt rykte som alltid skaper frykt rundt seg. Journalisten spør seg om han kan hatt noe å gjøre med drapene på de fem kvinnene. Hun husker at hun tilfeldigvis har sett ham to år tidligere i Kinshasa i Zaïre. Der var han leiesoldat og gikk under navnet MacKenzie. På Paddy's Bar i Freetown har hun sett ham mishandle en prostituert på en måte som gjør at hun mistenker ham for å bruke krigens redsler som skjul for pervers adferd og kriminelle handlinger. Men hennes forsøk på å avsløre ham mislykkes.

Pressens makt og vanmakt
To år senere krysses deres veier igjen, nå i Irak. Connie oppdager MacKenzie når hun arbeider med en sak om de private internasjonale vaktselskapenes voksende og stadig mer tvilsomme rolle på verdens krigsskueplasser. Men Bagdad i 2004 er ikke stedet for journalistiske avsløringer eller kriminaletterforskning. Connie skjønner at MacKenzie overvåker henne og vil dra fra landet. Men på vei til flyplassen blir hun kidnappet av ham. Noen dager senere slippes hun fri. Da flykter hun til den avsidesliggende engelske landsbygda. Der prøver hun å begrave sannheten om det grusomme som skjedde med henne i Bagdad så dypt at ingen skal finne den. Hun prøver å skjule seg så godt hun kan under dekke av å være folkesky forfatter.

Den drepende angsten
Den jevnaldrende, enslige naboen Jess Derbyshire er på kant med resten av bygdesamfunnet. Hun blir tross begges motvilje en venn. Jess driver gård og kan det Connie trenger å lære seg for å kunne gjemme seg alene. Jess har også sine dystre hemmeligheter, og Connie finner trøst i felles skjebne. Og styrke - Jess har styrke for to. Hos henne finner Connie kreftene til å ta kampen opp mot minnene fra Bagdad og demonene som driver henne stadig nærmere vanviddet. Hos Jess henter hun styrken til den skjebnetunge avgjørelsen om å gjøre et tredje og endelig forsøk på å avsløre en seriemorder. Hun vet at han kommer til å finne henne.

Drifter og nerver
Minette Walters har hentet romanens tittel fra en tyrkisk betegnelse på en kvinne som vekker en manns seksuelle lyst uten at hun er seg det bevisst eller har til hensikt å gjøre det. Her dreier det seg om en type lyst som aldri skulle vært vekket. Det er sexpsykopatens jakt på sitt offer som sørger for det nerveslitende og uoppholdelige drivet i romanen. Riktignok er det knyttet sterk spenning til Connies skjebne etter alt hun har vært utsatt for i Bagdad, og til hva som egentlig har foregått i Jess' fortid og i det gamle huset som Connie har leid. Fra første side er vi på Connies parti og vil henne vel. Men hele tiden lusker en uberegnelig sadist og drapsmann i mørket bak neste side.

Krig og krim
Hva skjer når samfunnet bryter sammen og pasientene overtar driften av sinnsykehuset? Dette er romanens hovedtema. I et intervju med den engelske avisen Sunday Express (11. sep. 2005) sammenligner Minette Walters bildet av Sierra Leone etter borgerkrigen med bildet av New Orleans etter orkanen - det er bilder fra et ukontrollert helvete, der alt er lov og alle tar seg til rette. Er det etisk akseptabelt å bruke slike bilder som scener for kriminallitterære handlinger, kan man spørre seg. Walters svarer gjennom romanen ved å peke på at det ene liket fra eller til er viktig, også i kriger og katastrofer med utallige ofre. Hun tar for seg de scenene vi ser på tv-nyhetene hver dag og forteller oss hva som kan skje hvis vi lar oss overvelde av det voldsomme i alt som foregår rundt oss. Og hvor viktig den ene som våker er.

Sterke kvinner er det mange av i spenningsromanene til Minette Walters. Nå har forfatteren av suksesser som Ishuset og Olive tok en øks skapt nok en uforglemmelig psykologisk thriller og en sterk, men hudløs heltinne.