Meny
Velg blant 2,6 millioner titler

Fem morsomme språkoppgaver presentert av Helene Uri.

Helene Uri er levende opptatt av språk og har skrevet mange bøker om nettopp språk. Her er noen av hennes forslag til morsomme språkoppgaver for ungdom.

Innfallsvinkel 1:
En spennende verden for ungdommer med sans for forstørrelsesglass og detektivhistorier
En tiltalende måte å pirre detektivsansen på, er etymologi, altså ordenes historie. De etymologiske forklaringene i Bokmålsordboka og Nynorskordboka er ofte tilstrekkelig.

Begynn gjerne med opprinnelsen til ord i ditt eget "nærmiljø". Mobiltelefon kan være et passende eksempel. Hvor kommer det ordet fra? Movere på latin betyr 'å bevege, sette i bevegelse' (og her passer det jo godt å spørre hva "røre seg" heter på engelsk, og hva med "film" (iallfall på amerikansk engelsk)). Mobil er altså bevegbar, flyttbar. Og hva med ordet bil, jo, det kommer fra automobil - nemlig 'selvbevegelig, noe som rører seg av seg selv'. Auto betyr 'selv'. Det er sikkert mange som vet hva en autobiography er på engelsk, og som ser sammenhengen til selvbiografi. Og så var det den siste delen av ordet mobiltelefon. Tele kommer fra gresk og betyr 'fjern', og fon er fra latin, og det betyr 'lyd' - altså, fjern-lyd. Aha! Televisjon = fjern-syn. Gå på jakt i ordbøker! Telegraf, telepati, telegraf, teleskop. Et enkeltord som mobiltelefon kan igangsette en hel forelesning om etymologi og språkhistorie. Her er det mye å ta fatt i i begge ender av ordet.

(Jeg har skrevet mer om denne innfallsvinkelen i Anna på fredag. En ungdomsroman og språk og språkvitenskap, Gyldendal 1995 (boken kommer i revidert utgave i løpet av 2007), i Den store faktaboka om språk, Damm 1998 (boken kommer i revidert utgave i løpet av 2007) og i Hva er språk, Universitetsforlaget 2004)

Innfallsvinkel 2:
Språkhistorien er den uendelige historien
Når man skal snakke om språkhistorie og hvordan språket hele tiden utvikler seg, synes jeg det er viktig å fremheve at språkhistorie ikke bare er synkopetid, gammelnorske diplomer og Ivar Aasen. Vi står hele tiden med begge bena midt i språkhistorien. Språkhistorien er den uendelige historien.

Et godt utgangspunkt er språket i forskjellige generasjoner. Ungdomsskoleelevene snakker litt annerledes enn voksne.

Det kan være forskjeller i ordforråd: Jeans - olabukser - dongeribukser
Skateboard - rullebrett
Sekk - ransel
Lunsj - formiddagsmat

Eller forskjeller i hva man legger i ord og uttrykk:
Bjørnetjeneste
Krokodilletårer
Hore

Uttaleforskjeller:
Sjino - kino

Bøyningsforskjeller:
Latet - lot
Flydde - fløy
Skjærte - skar
Et hamster - en hamster

Til alle endringer vi ser i dag, er det mulig å finne paralleller i språkhistorien. Og nettopp det er poenget med en slik innfallsvinkel.

(Også denne innfallsvinkelen har jeg brukt i Anna på fredag. En ungdomsroman og språk og språkvitenskap og i Den store faktaboka om språk, i Hva er språk, Universitetsforlaget 2004, og dessuten i Norskverket På norsk, særlig i På norsk FØR, Cappelen 2006. At ungdommens språk er fremtidens språk, har jeg skrevet mer om i artikkelen Språklige fremtider: http://www.culcom.uio.no/aktivitet/1905-markering/pamflett/uri.html)

Innfallsvinkel 3:
Å lære om språk er å lære mer om seg selv
Her er meningen å reflektere over hvor viktig språk er i din tilværelse, og hvor innvevd språk er i livet vårt.

Lukk øynene og prøve å forestille deg livet uten språk. En dag fra morgen til kveld uten språk. Ingen samtaler. Ingen dikt, ingen tekstmeldinger. Ingen sladring. Ingen krangling. Tenk på det. Eller - kan vi i det hele tatt tenke uten språk?

Hva bruker vi språket til?

Kan dyr snakke?
Det er åpenbart at katter og hunder kan uttrykke en hel del (ved hjelp av logring og knurring og mjauing). Men hva klarer katter egentlig å gi uttrykk for, sammenlignet med det vi mennesker kan si?

Det har vært gjort forsøk på å lære aper å kommunisere. Går det an å lære aper språk? Hvordan gikk det med disse eksperimentene? Hva lærer det oss om menneskets språkevne?

(Det står litt om hva vi bruker språket til og om dyr og språk i både Anna på fredag. En ungdomsroman og Språk og språkvitenskap og i Den store faktaboka om språk. Om menneskets språkevne er unik for oss, blir drøftet i Hva er språk)

Innfallsvinkel 4:
Språket er et speil

Språk er makt. Og språket er på mange måter et peil av det samfunnet vi lever i. Et emne som jeg ennå har til gode å oppleve at ungdommer ikke er interessert i, er kjønn og språk, altså om gutter og jenter snakker vi forskjellig. Og er språket rettferdig? Er det virkelig riktig at Siv Jensen er formann? Er uttrykk som kvinnelig ingeniør og mannlig sykepleier diskriminerende? Hva med uttrykk som å manne seg opp, firemannsrom, gå manngard, å være mann for sin hatt, nordmann og brannmann?

Et eksempel er Rolf Mikkel Blakars klassiske kirurgvits! Dessverre er det nokså vanskelig å løse den:
"En far og sønnen hans blir utsatt for en fryktelig bilulykke. Faren omkommer øyeblikkelig, mens sønnen, hardt skadet, blir kjørt rett til sykehuset for å opereres. Vakthavende kirurg får nesten sjokk, for det er sønnen som ligger der på operasjonsbordet. Hvordan er dette mulig? Vi hørte jo nettopp at faren allerede var død!"

Det skader ikke å friske opp med et utdrag fra Gerd Brantenbergs Egalias døtre, særlig på det språklige området vil dette være en vekker for mange. Da jeg sa opp jobben min på Blindern, fikk jeg høre at jeg hadde baller og hår på brøstet. Hmm. Hvorfor skal mannens kroppslige vedheng og behåring brukes som ord for mot og styrke? Mens en feig mann får høre at han sitter når han tisser, altså den kvinnelige posisjonen.

(I Den store faktaboka om språk er det et eget kapittel om kjønn og språk. Foredraget ”Språk, kjønn og identitet” kan lastes ned herfra: http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/5138069.html)

Innfallsvinkel 5:
Grammatikk er verktøy
Å lære ordklasser kan lett føles litt meningsløst. Det kan kanskje virke mer motiverende om man forsøker å kombinere grammatikk og litteratur. Når man jobber med pronomen, kan man for eksempel studere pronomenbruken i litterære tekster. Hva skjer om vi bytter ut pronomenet jeg i Sult med han? Hva oppnår man ved å skrive en tekst i tredje person, i første person? Går det an å skrive en roman i annen person? Hvordan lyder det?

Velg en tekst du liker særlig godt. Fjern alle adjektiv i teksten. Hva skjer med teksten? Det går også an å doble antallet adjektiv - hva skjer med teksten nå?

Og hva med verbbruken? Hva hender med en tekst når den skifter fra presensformer til fortidsformer?

På hvilken måte virker setningslengde inn? Hva oppnår vi ved å bruke mange lange setninger fremfor mange korte?

(Jeg har skrevet mer om denne innfallsvinkelen i Norskverket På norsk, særlig i På norsk NÅ 1, Cappelen 2006)

Publisert: 15.11.2006