Tore Renberg. Foto: Alf Ove Hansen

Mannen som elsker litteratur
Tore Renberg er en travel mann. Han har skrevet en rekke romaner og barnebøker, samt for film, tv og teater. Nå går filmatiseringen av Mannen som elsket Yngve på norske kinoer.

- Først et sportsspørsmål: Hva følte du da du fikk høre at "Mannen som elsket Yngve" skulle bli film?

- Jeg ble svært glad, og jeg følte instinktivt at det var riktig. Jeg hadde skrevet flere bøker tidligere, romaner jeg ikke nødvendigvis mente ville passe for film. Men underveis i skriveprosessen med Mannen som elsket Yngve merket jeg at dette kunne bli et godt grunnlag for en spillefilm. Hovedpersonen gjennomgår en stor omveltning i livet på kort tid; det er en dramatisk kurve som kler filmmediet. Karakterene er tydelige, sårbare og artikulerte; også noe som kler filmmediet.

- Du fikk selv i oppdrag å skrive filmmanuset. Hvordan var det å skrive historien på nytt, og var det mye du måtte endre på?

- Da Motlys, produksjonsselskapet, først kjøpte rettighetene like etter at boka var kommet ut, foreslo de meg som manusforfatter. Den gangen sa jeg nei. Jeg var utmattet etter å ha sprunget det maratonløpet det er å skrive en roman. Så gikk det en tid, hvor en annen manusforfatter arbeidet med materialet. Dette stanset opp, og Motlys spurte meg igjen. Da hadde det gått noen år siden boka var kommet ut, jeg hadde skrevet Kompani Orheim, og jeg kjente at nå hadde jeg energi til arbeidet, og jeg kjente at jeg var klar for å gå løs på det med den rette formen for respektfull respektløshet. Arbeidet med manuset var langvarig og stritt. Det er tørt og kjedelig å skrive filmmanus. Man må avstå fra blomstrende retorikk og språklig oppfinnsomhet. Men samtidig har det vært en stor glede å få være med gjengen min igjen. Jeg er fryktelig glad i Jarle, Helge og Katrine. Og Yngve. Jeg har måttet endre en del konkrete ting. Den største forandringen handler om Yngve-karakteren. I boka er han et nesten gjennomsiktig enigma, underlig og merkelig. Det mener jeg fungerer bra i romanen. Det viste seg imidlertid at som filmkarakter var han for utydelig. Så der vil nok folk som har lest boka se stor forskjell.

Dette må være sant
- De fleste som leser "Mannen som elsket Yngve", settes automatisk tilbake til sin egen ungdomstid. Romanen formelig lukter ungdom! Kjente du mange som Yngve, Jarle, Helge og Katrine da du var tenåring?

- Da jeg gikk i gang med Mannen som elsket Yngve, ønsket jeg å gå i en ny retning i forfatterskapet mitt. Jeg ønsket meg en roman med en autentisk eim over seg, en av de bøkene der leseren sitter og kjenner at "dette må være sant". Jeg ønsket meg altså ingen distanse, kun nådeløs nærhet. Man kunne kanskje, i norsk sammenheng, nevne Agnar Mykle som en referanse. Det handler om presis koloritt, emosjonell energi og en form for ekstrem realisme på alle plan. Metoden ble selvsagt å gå nært på min egen ungdomstid, så nært jeg turde å gå, uten å dermed si at dette er en selvbiografi - for det er det ikke. Jeg gjorde research i bøtter og spann. Jeg snakket med folk, jeg leste gamle aviser, jeg forsøkte å fjerne den nåtiden jeg satt i da jeg skrev og så å si smelte sammen med tiden og omgivelsene boka foregår i. Jeg sa til meg selv at romanen skulle ha et dokumentarisk innslag. Når det står at det blåser opp, eller regner, den og den dagen, så er det faktisk riktig. Jeg sjekket det med meteorologisk instituttt!!

- Hva kan vi vente oss av Tore Renberg fremover?

- Siden jeg ga ut de to korte romanene Farmor har kabel-tv og Videogutten i 2006, har jeg lett etter en vinkling for å komme i gang med ny roman om Jarle Klepp. Det har vært et styr, og mange begynnelser har havnet i søppelkassen. Men like før jul løsnet det. Jeg så plutselig hva jeg skal gjøre, og nå har jeg skrevet 120 sider i stort tempo og med stor glede. Så jeg håper dette er bra! Hvis alt stemmer, bør jeg kunne gi ut den tredje boka om Jarle høsten 2008. Jeg har en veldig varm og god følelse for materialet som kom seilende til meg på en fin fjøl. Men før den tid skal jeg gi ut plate med Modan Garu, noe jeg gleder meg som et barn til. Den heter Foxhunting For The Future og kommer i april. Det er en plate jeg er veldig stolt av. Knitrende og sprakende analoge synther, dansbare og gode popsanger. Herlig. Og så har jeg lyst til å lage en ny collagebok, og så har jeg lyst til å skrive en ny familiemusikal, og så har jeg lyst til ... jah. Jeg har, med andre ord, nok å gjøre!

"Jeg elsker litteratur!"
- Da du var programleder i NRK2s Leseforeningen i 1998, avsluttet du hvert program med uttalelsen "Jeg elsker litteratur!". Gjør du det fortsatt?

- Det er klart jeg elsker litteratur. Jeg holder bare på med det jeg elsker. Jeg har ekstremt lav tålmodighet med ting jeg ikke liker. Men jeg må innrømme - til min store sørgmodighet - at min glede ved litteraturen har forandret seg. Jeg har blitt kritisk og utålmodig. Det går lenge mellom hver gang jeg sluker en roman, slik jeg gjorde før. Jeg har, dessverre, blitt voksen. Og jeg hater det. Jeg skal gjøre alt for å motarbeide det, og håper på en ny og grønn og godtroende tid for meg selv!

Tore Renberg ble intervjuet av Nina Aspen, oversetter og frilansskribent

Tilbake til bokomtalen