Velg blant 2,6 millioner titler

Jakten på røtter

Mange tilfeldigheter har preget Linda Olssons korte, men suksessrike forfatterskap. At Adam Anker ramlet ned i hodet hennes, er det siste slumpetreffet.

Linda Olsson intervjuet av Tone Solberg

Etter at debutboken La meg synge deg stille sanger var oversatt til mer enn et dusin språk og hadde solgt i flere eksemplarer enn hun i sin villeste fantasi kunne ha drømt om, satt den nyslåtte forfatteren ganske lammet tilbake. Det hjalp lite at hun i sitt nye hjemland, New Zealand, var tidenes mestselgende forfatter. Hun nærmet seg 60 år og hadde et jordnært forhold til egen kapasitet.

For Linda Olsson var "den vanskelige andreboken" en mur av prestasjonsangst hun ikke ante om hun kunne forsere. Heldigvis fikk Adam Anker henne på andre tanker. Selv om Linda Olsson ikke har all verden med diktererfaring å bygge på, er hun ikke den type forfatter som nærmer seg oppgaven gjennom notater, skisser og utprøving av susjett.

"Den hovedpersonen som kom til meg, var en jødisk mann med polske aner,
og han var musiker av yrke.
Jeg er kvinne fra svensk arbeiderklasse og utdannet jurist."

- Da Adam bare falt ned i hodet mitt, var min første tanke at "dette blir ikke lett". Den hovedpersonen som kom til meg, var en jødisk mann med polske aner, og han var musiker av yrke. Jeg er kvinne fra svensk arbeiderklasse og utdannet jurist. Selv om jeg er glad i musikk, kan jeg ikke engang noter, smiler hun.

Sammen til Polen
Til tross for ulikhetene, grep denne ukjente mannspersonen fatt i henne. Hun skjønte at hun måtte la seg lede av de sterke impulsene fra underbevisstheten. Sammen med sin hovedperson dro hun på oppdagelsesreise til Krakow i Polen for å finne hans familierøtter. Av gode venner som er musikere, lærte hun mer om hva som kan tenkes å foregå i hodet til en mann som spiller fiolin og komponerer klassisk musikk. Hans sorg over å miste en datter var ikke vanskelig å leve seg inn i.

- Det kjentes som å skrive i en annen tilstand. Historien kom til meg som bilder i en film inne i hodet mitt. Jeg hadde liten kontroll over handlingen og visste ikke hvordan det vil ende. Jeg var like spent på hva som skulle skje som leseren forhåpentligvis vil være.

Inspirerende hjemlengsel
To år tok det Olsson å skrive Taushetens konsekvenser. Hun var tidvis helt oppslukt av arbeidet, men tillot ikke engang sine nærmeste å lese et ord. Usikkerheten var en plagsom følgesvenn. Til slutt sendte hun manuskriptet til han som hadde vært hennes læremester da hun gikk på det ettårige skrivekurset som resulterte i hennes debutroman. Etter et par vonde venteuker kom det knappe svaret: "Normalt skulle jeg ha påpekt alle svakheter, men det finnes ingen".

"Selv om familien er håpløs, trenger man å vite hvor man kommer fra.
Det er en viktig plattform i livet."

Linda Olsson. Foto: Tone SolbergDa Taushetens konsekvenser ble lansert i fjor sommer, og denne gangen først i Sverige, ventet en ny runde med intervjuer og foredrag. Hun var nettopp tilbake fra en måneds turné i USA da vi møttes i Stockholm. Som forfatter er Linda Olsson uten hjemland. Etter nesten 20 år i New Zealand og med engelsk som skrivespråk, regnes hun ikke som svensk. Og selv i den største bokhandelen i Stockholm finnes det ikke egne hyllecentimetre for newzealandsk litteratur. Der er Linda Olssons to romaner plassert mellom australske kolleger.

Uansett er det for henne godt å være hjemme i den byen hun vokste opp. Inntektene fra debutboken ga økonomisk frihet og mulighet til å kjøpe egen leilighet på Söder. Nå kan hun pendle mellom den og familiehuset i Auckland. Både ektemannen og de to yngste sønnene har slått rot der. Hun legger ikke skjul på at det var hjemlengselen som drev henne til å skrive. Det skulle også vise seg å bli hennes redningsbøye.

- Etter mange år i utlandet var jeg ganske langt nede. Jeg hadde ingen jobb å gå til dersom jeg skulle finne på å flytte hjem til Sverige, men var - og er - den eneste i min familie som føler seg plassert på feil sted. Det er riktig at naturen på New Zealand er fantastisk, men det er ikke mitt landskap og mine planter. Jeg hører hjemme ved Östersjöen og lengter etter luktene i bydelen der jeg vokste opp.

En sorg i arv
Selv om Adam Anker på de fleste områder er svært forskjellig fra Linda Olsson, har de også mye felles. Det er ingen tilfeldighet at fortielse og mangel på kunnskap om egen fortid er et sentralt tema i Taushetens konsekvenser. Denne smerten kjenner hun igjen fra sin egen bakgrunn.

- Min mormor ble gitt bort til en fosterfamilie bare noen uker gammel, og moren kom aldri og hentet henne. Jeg tror at hennes sorg over dette gikk i arv ned gjennom generasjonene. Selv om familien er håpløs, trenger man å vite hvor man kommer fra. Det er en viktig plattform i livet, sier Linda Olsson.

 

Publisert: 17.06.2009
Velg blant 2,6 millioner titler