4000951 Getting Your English Right Presentert av Christian Borch

Det finnes knapt noe språk det er så lett å dumme seg ut på som engelsk. Mange må leve med sine språkblemmer til de dør. Politikerne er mest utsatt. Spør statsministeren. Han satte slik pris på å få møte Bill Clinton at han storsmilende fortalte at han ville skrive om det i sin "daybook." Gjett om han har fått høre det. Eller spør daværende fiskeriminster Jan Henry Olsen ("no-fish-olsen"). På et møte under innspurten av Norges medlemsforhandlinger med EU i 1994, satt han et øyeblikk og mumlet halvhøyt for seg selv. En av Kommisjonens folk bøyde seg frem: "Excuse me, Mr. Minister, you said...?" Olsen skal da ha rødmet lett og svart: "Nothing. I was just thinking high."

Språklige blundere
Politikere er så synlige. Men de er ikke alene om å snuble i nyansene og gå på trynet i sin bruk av verdens mest brukte språk. For det første kan nesten alle engelsk, slik at blunderne blir stående og sprike som såre tommeltotter, lett synlig for enhver. For det andre er språket så rikt på ord og finesser, synonymer og metaforiske tradisjoner at risikoen for å tråkke i salaten er overhengende. For det tredje tror altså de fleste at de snakker engelsk bedre enn andre, og har derfor en malisiøs glede av å gjøre seg morsom på andres bekostning. Slik får de språklige blunderne et langt og rikt liv.

Lærer nordmenn norsk
Stewart Clark er brite og språklig rådgiver ved NTNU i Trondheim. Han har arbeidet som språkkonsulent i mange norske bedrifter, og var rådgiver for EU-kommisjonen i vurderingen av norske søknader. Kort sagt: Han har et enestående materiale å øse av. Det gjør han da også i rikt monn. Boken er krydret med eksempler på spesifikke og mer generelle feil i bruken av det engelske språk - både i dagligtale og profesjonelle sammenhenger. Pedagogen Clark trår deretter til med fyldige forklaringer på hva det egentlig heter og hvorfor. Mange års erfaring med nordmenns "flagrant misuse" av språket gjør at teksten hans treffer der den skal. Leseren kjenner seg igjen. Clark etterlater en umiddelbar følelse av at dette er nyttig.

På Oxford University Press
Men er det også nødvendig? Selvfølgelig er det nødvendig. En norsk student som kommer ut av den videregående skole har et forråd av engelske ord på 2-3.000. En gjennomsnitlig britisk forretningsmann bruker daglig 12.000, altså fire-fem ganger så mange, og en akademiker opptil 50.000. Dermed blir det gymnasiale vokabularet for tynt til å sikre balansert kommunikasjon. Og tatt i betraktning at engelsk inneholder en frodig flora av ord som får frem nyanser man må bruke lange setninger for å uttrykke på norsk, så sier det seg selv at det ikke hjelper å pugge glose for glose.
Boken oppfattes tydeligvis som et nybrottsarbeid. Etter to års suksess i Norge, utgis den på Oxford University Press, tilpasset det internasjonale språkmarkedet, og skal senere omarbeides i andre nasjonale versjoner.

Å få barn i baren
I resepsjonen i et nytt hotell i Bergen lyste i sin tid et skilt med teksten "I fart" når heisen var i bruk. Greit nok på norsk, men med et helt annet innhold når det ble lest på engelsk. Jeg var såvidt begynt med engelsk på skolen da min mor viste meg fenomenet. Siden har jeg ubevisst jaktet på språklige merkverdigheter og tvetydigheter, og ser nå med fryd at Clark har samlet et rent overflødighetshorn av dem. Som skiltet i en norsk restaurant med denne oppfordringen: "Ladies are requested not to have children in the bar." Eller brosjyreteksten fra Kanariøyene: "Come for a trip on our glass yacht and admire the marines bottoms." Eller morens beretning om datterens sykdom: "She is ill with red dogs." For ikke å snakke om den mindre tilltisvekkende tannlegereklamen i Hong Kong: "Teeth extracted by the latest Methodists."

Læreprosess med humor
Forholdet til engelsk er en livslang læreprosess. Jeg kom til London School of Economics som ung student, eplekjekt overbevist om at jeg behersket språket som en innfødt. Senere arbeidet jeg i The Times, og i årtier etter det som utenriksreporter med engelsk som hovedspråk. Det har (for å si det forsiktig) gjort meg gradvis mer ydmyk. Jeg har måttet erkjenne at man vel aldri behersker engelsk helt. Det er snarere omvendt: Man blir behersket av det.
Stewart Clark gjør prosessen enklere og vesentlig morsommere.

Christian Borch er utenriksmedarbeider og programleder i Dagsrevyen, NRK. Han ble utropt til "Årets nyhetsformidler" i fjor, og er bl.a. tildelt "Lytterforeningens Ærespris" for sin bruk av språket. Borch har skrevet ni bøker. Den siste var Salige Velstand, som kom i 2001.

Forlag: Tapir
Innb., 250 sider
Format: 18 x 25 cm

]]> servlet/VisBildeServlet?bildeId=60267 servlet/VisBildeServlet?bildeId=60267 servlet/VisBildeServlet?bildeId=60770 Clark, Stewart DB Faktabøker> Språk Form> Ordbok Form> Lærebok 1333982 Stewart Clark 70108