Velg blant 2,6 millioner titler

Les spørsmål og svar fra oktober 2002

Vår mest kjente språkprofessor svarte på spørsmål om norsk språk i slutten av oktober 2002.

Skurrer?
I Aftenposten 26.10. skriver et medlem av Norsk språkråd slik: "Innlegget er skrevet på bakgrunn av et møte i bokmålsseksjonen av fagnemnda i Norsk språkråd, og der seksjonen bl.a. gikk inn for å tillate formene syv, tyve og tredve i rettskrivningen." Her er det da noe som skurrer - i selve uttrykksmåten, mener jeg?
Solveig S.

Kjære Solveig S.
Uttrykksmåten er ikke heldig, og jeg forstår ditt ubehag. For å gå nærmere inn på emnet må vi ty til en smule grammatisk analyse.
Etter (det første) kommaet står en relativsetning ("og der seksjonen ...") som refererer til leddet "et møte" i teksten til venstre. Relativsetningen er ment å være sideordnet med bestemmelsen "i bokmålsseksjonen av fagnemnda i Norsk språkråd"), men siden relativsetningen og de andre bestemmelsene er formelt så ulike, rommer uttrykksmåten et brudd på symmetriregelen. Den regel man bør holde seg til, lyder slik: Står det en relativsetning innledet av "og", "men" eller "eller", bør det være en relativsetning også til venstre - altså f.eks. slik: "et stevne som er kortere, eller hvor det er show i hallen." Forfatteren Jan Jakob Tønseth overholder denne regelen da han skriver (i romanen "Et vennskap" (1993), s. 95): "min grandtante, hos hvem jeg losjerte, og som jeg var skyldig måneders husleie."
Mer om dette emnet i "Riktig norsk" (1999), s. 229 f.
Vennlig hilsen
FEV

Kongens fortjenestemedalje
Jeg har lest statuttene for Kongens fortjenstmedalje. Der står det at medaljen kan utdeles for "særlig fortjenstfullt arbeid". Jeg stusser over ordet fortjenstfullt. Kan man si det? Jeg reagerer også på at det heter fortjenstmedalje og ikke fortjenestemedalje.
Hilsen Britt Østvik

Kjære Britt Østvik
Sammensetningsformen "fortjenstmedalje" (i stedet for "fortjenestemedalje") baserer seg på den tyske formen (høytysk "Verdienst"). Formen "fortjenst-" forekommer ellers bare i et par adjektiver ("fortjenstfull", "fortjenstlig"). Siden det i moderne norsk bare kan hete "fortjeneste" når ordet forekommer utenfor sammensetninger eller avledninger, stusser naturligvis mange over formen "fortjenstmedalje", og man bør etter min mening gå over til å kalle det "fortjenestemedalje".
Vennlig hilsen
FEV

I nøden spiser fanden fluer
Hei!
I dag kom jeg over i Nettavisen er uttrykk: "I nøden spiser fanden fluer." Hva betyr det? Jeg tror det betyr noe av det samme som nød lærer naken kvinne å spinne, men jeg kan ikke si meg enig i at uttrykket "i nøden spiser fanden fluer" har noen mening i det hele tatt.
Med vennlig hilsen Thomas Johansen

Kjære Thomas Johansen
Det uttrykket som du er opptatt av, er et fyndord, et bevinget ord, og det er riktig gammelt. Betydningen er denne: I nøden må man greie seg så godt man kan, med det man har, selv om det er lite og dårlig. Dette fyndordet har, i likhet med mange andre tilsvarende, sitt opphav i tysk ("In der Not frisst der Teufel Fliegen"), og det er sporet tilbake til 1575.
Vennlig hilsen
FEV

Garpegenitiv
Det klages over "garpegenitiv" og misbruk av genitiv med apostrof + s (Rita's salong). Nå har jeg sett en ny genitivsvariant, nemlig apostrof + garpeformen. I Aftenposten 19.10.02 finner man: "Pianisten Ove Andsnes' sin Grieg-plate." Ny for meg i alle fall. Kommentar ønskes.
Med vennlig hilsen Rolf Staubo, Asker

Kjære Rolf Staubo
Den såkalte garpegenitiven (f.eks. "fra regjeringen sin side" - eller som Karita Bekkemellem Orheim sier: "fra mi si side") brer seg i talespråket, og iblant påtreffes den også i skrift, der den imidlertid nærmest gjør et barnslig inntrykk. Når Aftenposten skriver "Ove Andsnes' sin plate" med både apostrof og "sin"-omskrivning, er det en lapsus. Aftenposten er for tiden ikke særlig omhyggelig med språkbruken.
Vennlig hilsen
FEV

Genitiv
Er det rett å skrive "Kari og Olas barn", men Hauges og Volds lyrikk"? Kan du forklare bruken av genitivs-S nærmere?
Hilsen NN

Kjære NN
Når to substantiver er sideordnet og det er behov for en genitivsmarkering, er hovedregelen at begge de sideordnede substantivene skal ha -s: "Karis og Olas barn", "Hauges og Volds lyrikk". Bare i visse tilfeller, nemlig når de to substantivene utgjør en uoppløselig enhet (og rekkefølgen mellom de to ledd derfor ikke kan snus om), kan man nøye seg med én -s: "Steen og Strøms varelager", "Knoll og Totts rampestreker". Jf "Riktig norsk" (1999), s. 35 f.
Vennlig hilsen
FEV

Sic!
Jeg lurer på hva (sic!) egentlig betyr. Har blitt fortalt at det da viser til et direkte sitat, men har også blitt fortalt at det betyr at jeg skal legge ekstra godt merke til noe. Har hørt at det er en forkortelse av et latinsk ord. Mener også at utropstegnet ikke alltid står likt. Så det jeg lurer på er hva (sic!) betyr i en setning og hva ordet er en forkortelse av.
Hilsen Barbro

Kjære Barbro
"Sic" er latin og betyr 'således'. Det brukes helst i gjengivelse av sitater der det forekommer en feil (men også etter en overraskende opplysning). Man setter da [sic!] inn i sitatet etter det ordet som f.eks. er feilstavet, slik at leseren blir oppmerksom på at det virkelig står slik i originalen. Som regel står det utropstegn etter "sic", men det er ikke nødvendig.
Vennlig hilsen
FEV

I anledning eller i anledning av?
Jeg ser at man skriver både "i anledning av bryllupet" og "i anledning bryllupet". Hva er riktig?
Hilsen Lars Erik

Kjære Lars Erik
Skriv "i anledning av bryllupet". Det er en tendens i vår andpustne tid til at folk stryker preposisjonen her og i andre tilfeller (f.eks. "han henvendte seg informasjonen"), men slikt språk hører hjemme i rutetabeller og annet reisebyråspråk, ikke andre steder. Sørg for å få med preposisjonen. Det heter således "han ankom til byen". Preposisjonen "til" skal være med.
Vennlig hilsen
FEV

Meloner
De siste årene har utvalget av meloner økt betraktelig i Norge. De kan visstnok deles inn i to hovedgrupper: sukkermelon og vannmelon. Av sukkermelonene finnes bl.a. nettmelon, honningmelon, ogenmelon (som har fått navnet fra en israelsk kibbutz, Ha Ogen) og galleamelon. Spørsmålet gjelder denne siste typen: Jeg finner den ikke verken i Bokmålsordboka eller Tanums ordbok. Hva er riktig skrivemåte (har sett både gallia-, gallea- og galiamelon) og hva kommer forleddet av? Har også spurt Norsk språkråd, men de opplyste kun at de ikke kjente denne melontypen og derfor ikke kunne besvare spørsmålet.
Takk og vh
Erlend Hem

Kjære Erlend Hem
Meloner er ikke mitt spesialfelt, så her må jeg melde pass. Kanskje en eller annen landbruksekspert kunne løse gåten?
Vennlig hilsen
FEV

Reproduksjon
Hei. Jeg har lenge lurt på følgende:
1. Heter det at et menneske/dyr reproduserer eller reproduserer seg (når mennesket eller dyret får barn...)? Jeg tenker kanskje at det er det samme som at en fest utarter (ikke utarter seg ...).
2. Noen sier at det nå er tillatt å skrive "mere" og "fler", som er stikk i strid med det jeg har lært ("mer" og "flere"). Er det riktig?
Mange, mange takk. Hilsen Inger Sethov

Kjære Inger Sethov
1. I betydningen "få avkom, formere seg" er ordet "reprodusere" obligatorisk refleksivt, dvs. det må hete "reprodusere seg". Uttrykket "utarte seg" kommer i en annen stilling, for det er en krysning av "arte seg" og "utarte" - altså en språkfeil.
2. Om du skal holde deg til den offisielle normen (Språkråds-normen), skal du skrive "flere", men "mer". I den konkurrerende riksmålsnormen, slik den kommer til uttrykk i Riksmålsordlisten, er det valgfrihet i begge tilfeller "fler(e)", "mer(e)".

Vennlig hilsen
FEV

Eldre eller gammel?
Jeg synes det er så rart at det er høfligere å omtale gamle folk som "eldre mennesker". Vi er gamle og det er da ingen forbrytelse å leve lenge? Når en gradbøyer adjektivet gammel gjøres det jo slik: Gammel - eldre - eldst. Da blir betegnelsen gammel yngre enn eldre. Tenker jeg grammatikalsk riktig?
Vennlig hilsen Anne Marie Schei

Kjære Anne Marie Schei
Det er et av språkets mange lunefulle innslag at komparativ "eldre" i noen tilfeller betegner lavere grad enn positiv "gammel", at altså "en eldre dame" er yngre enn "en gammel dame". Du tenker altså grammatisk riktig. På bakgrunn av det som står i foregående avsnitt, forstår man at det kan være mer galant å omtale en person som "eldre" enn som "gammel". Derfor heter det "eldreomsorg", "eldresenter" osv.

Vennlig hilsen
FEV

Ut å gå eller ut og gå?
Hei!
Heter det "jeg skal ut og gå" eller "jeg skal ut å gå"; "jeg skal inn og vaske tøy" eller "jeg skal inn å vaske tøy"?
Jeg takker for svar.
Hilsen Trude

Kjære Trude
Det heter "jeg skal ut og vaske tøy".
Vennlig hilsen
FEV

Pappenheimere og lus
1. Hva er bakgrunnen for uttrykket pappenheimer- tysk? Avledet fra papp?
2.Hvorfor uttrykket "kjenner lusa på gangen"?
Vi er en diskusjonsklubb som lurer på disse spørsmålene.
Med vennlig hilsen Egil Grønstad

Kjære Egil Grønstad
Det var en hærfører i trettiårskrigen som het Gottfried Heinrich Pappenheim. Han ble drept i slaget ved Lützen i 1632, og "pappenheimerne" var bestegnelsen for soldatene i det regiment som stor under hans kommando. En replikk i Schillers "Wallensetins Tod" lyder slik: "Daran erkenne meine Pappenheimer." Her opptrer "pappenheimere" som betegnelse for pålitelige, trofaste tilhengere - senere har betydningen forskjøvet seg noe, slik at det nå brukes i spøkende, ironisk eller nedsettende betydning.
Lusa er ingen velkommen gjest blant menneskene, og hun forekommer i en del vendinger som uttrykker foraktfull eller iallfall overlegen holdning overfor dyret: "lus på en tjærekost" , "jeg syntes at jeg hørte en lus hoste" o.fl. I "kjenne lusa på gangen" er lus brukt slik i allmenn nedsettende betydning. De mennesker som vi således omtaler som "lus", er meget langt fra å nyte vår respekt. Og den "gangen", dvs. atferden, det er snakk om, påkaller ikke våre beundring.
Vennlig hilsen
FEV

Investorer
Heter det "invEstorer" (med trykk på den første e-en, slik jeg hørte i radio i dag) eller investOrer (med trykk på o-en)?
Nils Slaatta

Kjære Nils Slaatta
Det heter "InvestOrer" med trykk på "o-en". Tilsvarende med "sektOrer, lektOrer, faktOrer". Enkelte nyhetslesere i NRK holder seg med en annen uttale, men i normaltalemålet heter det altså "investOrer", og det bør disse profesjonelle mikrofontalere kunne lære seg.
Vennlig hilsen
FEV

Skutt og drept
Jeg hører at nyhetsleserne i radio og tv snakker om at noen er "skutt og drept". For meg høres det som smør på flesk. Vennlig hilsen
Edvard B.

Kjære Edvard B
"Skutt og drept" er en frase som dukker opp i avisenes og etermedienes nyhetsformidling rett som det er. Men "skutt og drept" er en underlig bytting. "Skutt" betyr - når det står nakent, dvs. uten tillegg av typen "i armen" - "drept av skudd", og dermed blir "skutt og drept" smør på flesk. Og "skutt og såret", som vi også hører, er nonsens.
"Skutt ned" innebærer ikke at offeret ble drept. Dermed kan det gjerne hete "skutt ned og drept".
Vennlig hilsen
FEV

Ankomme
Heter det "ankomme til en by" eller "ankomme en by"?
Åse Larsen

Kjære Åse Larsen
Du bør skrive "ankomme til en by". Preposisjonen må være med. De fleste journalister skriver riktignok annerledes (de stryker preposisjonen som om de forfattet en rutetabell), men både tradisjonen og hensynet til systematikk taler for at det skal hete "ankomme til en by".
Vennlig hilsen
FEV

Rettskriving/rettskrivning
Kjære Vinje,
fra introduksjonen til din spørrespalte på bokklubbens nettside leser jeg: "Har du spørsmål om ord og uttrykk, RETTSKRIVING eller grammatikk?" (Min uth.) Men det heter da "RETTSKRIVNING" med -ning?
Hilsen Ebba Lind

Kjære Ebba Lind
Det er ikke jeg som har skrevet introduksjonen. I konvensjonell språkbruk heter det nemlig "rettskrivning" med "-ning", og slik ville jeg ha skrevet. Jf. at tittelen på standardverket i rettskrivning heter "Tanums store rettskrivningsordbok".
Vennlig hilsen
FEV

Det får vi ta på vår kappe!
Dagens Bøker

Rett og riktig
Hei Finn-Erik Vinje!
Jeg har i den senere tid lagt merke til en økende bruk av ordet "rett", hvor jeg mener at "riktig" er riktig. Min datter som bor i England bruker det stadig vekk, noe jeg antar kommer av at hun rett og slett erstatter det engelske ordet "right". Men jeg syns også det er en økende tendens i aviser og på radio / TV osv. Har du gjort en lignende observasjon? Er det språklig (grammatisk) i orden å bruke de to ordene om hverandre?
Mvh
Kari Berg

Kjære Kari Berg
Det er ikke galt å bruke "rett" i betydningen 'riktig', for de to ordene har visse bruksmåter felles. Men jeg har ikke lagt merke til at "rett" breier seg på bekostning av "riktig". Hvis så er, kan det skyldes overivrige, puristiske norsklærere, som har fått for seg at "riktig" ikke er godt nok. Ordet er nemlig innlånt fra nedertysk. Men vi andre, som ikke er av samme nasjonalistiske sinnelag, synes ikke at det er noen grunn til å diskvalifisere et ord under henvisning til fremmed opprinnelse. Jeg synes at en bør bruke både "rett" og "riktig" etter som det passer - og ikke i noe tilfelle bør en ha dårlig samvittighet.
Vennlig hilsen
FEV

Nynorske muligheter
Hei,
Eg lurer på om du har eit anna godt nynorskord for "moglegheiter". Det er eit svært lite godt ord på nynorsk. Er "mulegheiter" kanskje eit betre alternativ?
Med helsing Kari Anne

Kjære Kari Anne
Ordet "muligheter" kommer en ikke utenom, og nynorskbrukere har et problem her. Tradisjonelt finnes det nemlig ikke noe nynorskord som svarer til riksmålets "muligheter", siden ord på "-het" lenge var bannlyst på nynorsk. Nynorske språklærere har derfor i regelen anbefalt omskrivninger altså simpelthen unngå å bruke noen slik substantivavledning. Men "muligheter" er så vanlig i skrift og tale over hele landet at omskrivningsmuligheten (!) ikke tilfredsstiller uttrykksbehovet. Noen har laget ordet "mog(e)legskapar", men slikt er det jo ingen som sier. Ordet er et rent skrivebordsprodukt, og det er oppført i ordlistene, men autoriteten Alf Hellevik sier rett ut at det bør unngås. Andre har forsøkt seg med "mogleikar", men dette ordet knitrer enda mer av papir.
Dermed sitter man igjen med "mog(e)legheiter", for det er ikke lenger noe forbud mot suffikset "-heit". Det som på riksmål heter "muligheter", kan i normrett nynorsk opptre i i alt fire forkledninger: "moglegheiter, mogelegheiter, mulegheiter, muligheiter."
Vennlig hilsen
FEV

Ordenes rekkefølge
Det virker ofte som ordenes rekkefølge i dag er blitt likegyldig, jeg tenker på radio/TV og presse. Eksempelvis sies/skrives det:
Alle kan ikke være verdensmestre.
Det man mener, er vel at:
IKKE ALLE kan være verdensmestre.
Rekkefølgen kan da ikke være likegyldig her ?

Kjære NN
I spontant talespråk kan "alle liker ikke tran" bety det samme som "ikke alle liker tran" og "alle kan ikke være verdensmestere" det samme som "ikke alle kan være verdensmestere". Men i gjennomarbeidet skriftspråk bør man holde dem atskilt. "Alle liker ikke tran" betyr dermed det samme som "Ingen liker tran". Jeg har skrevet mer utførlig om dette emnet i "Riktig norsk" (1999), s. 243 f.
Vennlig hilsen
FEV

Gatenavn
Skal gate- og veinavn skrives i ett eller to ord (f.eks. Gabels gate eller Gabelsgate)?

Kjære NN
Normalt skrives gatenavn av den type som du nevner, etter mønsteret "Gabels gate". Men de uttales helst som om de var sammenskrevet: "Gabelsgate", "Hammerstadsgate" (i skrift: "Hammerstads gate"); jf. "Karl Johans gate", som uttales som om det var skrevet "Karl Johansgate".
Vennlig hilsen
FEV

Rystes før bruk
Hei,
selv om jeg har bodd i Norge i 16 år, er jeg fortsatt usikker mht. enkelte norske ord. På juicekartongen står det "rystes" før bruk. Men man ser også av og til at det står "ristes". Hvilket ord er riktig i denne sammenheng? Er kanskje begge feil og bør man heller skrive "vendes opp ned før bruk"? Mitt morsmål er tysk, og når jeg oversetter de ovennevnte ordene, blir det også noe rart. "Riste" betyr "rösten", man sier for eksempel "geröstete Mandeln". "Rystet" betyr "erschüttert", man er altså sjokkert. Ingen av ordene passer altså i forbindelse med juicen. "Schütteln" derimot ville være riktig, men har maen ikke et tilsvarende verb på norsk? På forhånd takk for svaret.
Med vennlig hilsen
Marion Persch

Kjære Marion Persch
"Ryste" er helt OK, og verbet brukes transitivt: "Du må ryste flasken før bruk." Dermed også: "Flasken må rystes før bruk." Men samme bruk har også "riste". "Riste" har et større bruksområde enn "ryste", for det sistnevnte verbet kan bare brukes transitivt. Dessuten oppfattes "ryste" som noe talespråksfremmed og kanskje gammeldags, så mange unngår det av den grunn. Men avledningen "rystelse" kan vi ikke unnvære (hjernerystelse).
Vennlig hilsen
FEV

Billige priser
Stadig flere sier "billige priser". Er det greit, eller er det best å språksnobbe inn en kommentar hvis en hører det?

Kjære NN
"Billig" betyr opprinnelig 'rettmessig', jf. ordet "billighetserstatning". Dermed er det historisk sett i full orden å snakke om "billige priser". Men fra nåtidssynspunkt virker det påfallende, siden "billig" helt overveiende betyr 'prisbillig'. Mitt råd: Bruk "lave priser".
Vennlig hilsen
FEV

Superlativer
Flere journalister bruker ordet "superlativer" om adjektiver som uttrykker noe positivt. Er dette riktig? Jeg trodde superlativ betegner en form for gradbøyning av adjektivet, altså "den styggeste", "den peneste" etc ...

Kjære NN
Strengt tatt er "superlativ" er ord som betegner den høyeste grad (størst, flinkest osv.), og det er en uegentlig språkbruk når journalister og andre bruker "superlativ" om nær sagt ethvert sterkt uttrykk. Men hvis du slår opp i Norsk riksmålsordbok, finner du at "superlativisk" er oppført også med betydningen 'som minner om superlativ'. Dermed har jo de nevnte språkbrukerne ryggdekning. Men jeg ville ikke finne på å bruke "superlativ" på den måten.
Vennlig hilsen
FEV

Pølsevev
Hei
Hva er etymologien til pølsevev?
I min norsk-engelske ordbok hevdes det at bullshit er den engelske oversettelsen, men det er vel litt i sterkeste laget, er det ikke?
Med vennlig hilsen Ellen Solvin

Kjære Ellen Solvin
Etterleddet "-vev" er en avledning av verbet "veve" i betydningen 'tulle' (jf. "veve i ørska"). Forleddet "pølse-" forekommer i den synonyme sammensetningen "pølsesnakk". I begge tilfeller er "pølse" brukt i betydningen 'hakkemat', dvs. 'usammenhengende tale'. I pølser blander man jo likt og ulikt.
Vennlig hilsen
FEV

Slager/schlager eller schläger
Jeg kom i en diskusjon med noen venner om det heter slager/sclager eller scläger når en snakker om musikk: f. eks en slagermelodi. Ifølge min ordbok kan vi på norsk skrive slager eller schlager, mens schläger er det tyske ordet for en form for slagvåpen. Hva er riktig?

Kjære NN
På norsk heter det bare "slager". Det er opprinnelig et østerriksk dialektord som ble moderne i Tyskland i 1880-årene. Hvis ordet var kommet fra Berlin eller et annet rikstysktalende område, ville det hett "Schläger". Det kommer nemlig av verbet "schlagen" og skulle ifølge orddannelsesreglene for rikstysk ha hatt omlyd (prikker over a-en) som substantiv; jf. "Totenschläger".
Men "slager" har altså bevart sin østerrikske dialektform - også i Tyskland. Hos oss ble ordet kjent kort før 1920. I dag er det nok på vei ut igjen. De fleste døgnmelodier kommer fra England og USA, og dermed er det ordet "hit" som duger nå. Grunnbetydningen for "hit" er jo 'støt, slag', og det er jo omtrent samme grunnbetydning som i "slager".
Vennlig hilsen
FEV

Hei!
Jeg har stadig en diskusjon gående med min samboer. Hva er mest korrekt: "Jeg har tenkt til å gjøre det" eller "jeg har tenkt på å gjøre det" når du skal gi uttrykk for noe du skal gjøre? Eller er det "jeg har tenkt å ..." som er det riktige?
(Hjelp, jeg merker jeg får prestasjonsangst når jeg skal formulere spørsmålet mitt til deg!)
Takk for hjelpen!
Mvh Thea

Kjære Thea
"Jeg har tenkt til å gjøre det" er en krysning av to nærstående uttrykk: (1) "Jeg har tenkt å gjøre det" og (2) "Jeg har lyst til å gjøre det". Du og samboeren bør altså holde dere til "Jeg har tenkt til å gjøre det"

Vennlig hilsen
FEV

Tenkt og tenkt til
I forrige omgang med spørsmål og svar lanserte Thea problemet "jeg har tenkt å gjøre det" eller "jeg har tenkt til å gjøre det". Hva er riktig?
Jeg svarte at det første er riktig, og at det andre ("jeg har tenkt til å gjøre det") er en støtende krysning av to uttrykk ("jeg har tenkt å gjøre det" og "jeg har lyst til å gjøre det").
Beklageligvis gjorde jeg i svaret mitt en meningsforvirrende skrivefeil, så jeg gjentar: Si og skriv "jeg har tenkt å gjøre det".
FEV

Nattåpent hver dag
Jeg så et skilt som annonserte: Nattåpent hver dag. Er dette godt norsk?

Kjære NN
Når mennesker som inngår ekteskap, lover å elske hverandre "i gode og onde dager", da får vi gå ut fra at løftet også gjelder nettene. "Dag" betyr altså ikke alltid "dag"! Det påfallende med skiltteksten "Nattåpent alle dager" er at "natt" opptrer i sammenstilling med "natt", og dermed aktiviseres en mer opprinnelig, trangere betydning av "dag" (dvs. den del av døgnet som ikke er natt). Folk med hang til språklig ettertanke synes derfor uttrykksmåten "Nattåpent alle dager" virker påfallende. "Nattåpent hele uken" kunne være et alternativ.

Vennlig hilsen
FEV

Bounded?
Jeg jobber i motebransjen og en kollega har fortiden en morsom utfordring. Det er en ny jakketrend: nemlig BOUNDED jackets (engelsk). Jakkene er knyttet sammen med skinnreimer i stedet for med glidelåser/knapper. En kollega skulle så gjerne visst hva det norske uttrykket blir for disse jakkene.
Spent på svar!
MVH, Synnøve Solholm Johansen

Kjære Synnøve Solholm Johansen
Jeg har visst aldri sett en "bounded" jakke, men etter din beskrivelse å dømme kunne man kanskje tenke seg avløserordet "snorjakke". Men jeg nærer ingen illusjoner om at "snorjakke" kan danke ut "bounded jakke" hvis den type jakke det her er snakk om, har motestatus.

Vennlig hilsen
FEV

Ordtak
Hei, jeg lurer på betydningen og opprinnelsen av et ord i et ordtak, "Etter en bakerdag så kommer det en snakerdag". Hva er en "snakerdag"?
Mvh. Leif Erik Dalheim

Kjære Leif Erik Dalheim Jeg kjenner ikke ordtaket, men vet godt hva "snake" er. Det betyr "snuse omkring etter noe spiselig; snike til seg noe godt". Når mor baker, da kan det saktens vanke noe godt for den som snaker.

Vennlig hilsen
FEV

Hei!
Mener bestemt å ha lært at det alltid skal være mellomrom mellom siste bokstav og ...
Eks: Det kunne vært verre ...
Finnes det noen regel jeg kan vise til?
Og gjelder den samme regelen når prikkene kommer før et ord?
Og har disse tre prikkene et navn?!?
Og hva hvis prikkene brukes som typografisk poeng i følgende sammenheng:
Lær mer om
fotball
kongler
vintemperering
Blir det da:
Lær mer om
... fotball etc

Eller:
Lær mer om ...
fotball etc

Eller:
Lær mer om ...
...fotball etc

Mange prikker, ingen svar.
Glad for hjelp!
Mvh
Heidi

Kjære Heidi
Du har rett. Foran tre prikker som avbrytnings- og utelatelsestegn (der har du navnet) skal det i regelen være ett mellomrom: "Kom deg vekk, din elendige ...!" Men når de angir at et ord er avbrutt, er det ikke noe mellomrom foran dem: "Den der idi... Han fullførte ikke setningen." (Merk at det er ett mellomrom etter de tre prikkene.) I punktoppstillinger av den typen du nevner, bør det ikke stå prikker i det hele tatt. For øvrig må jeg henvise til "Skriveregler", som oppstiller regler både for de tre prikkene og for punktoppstillinger.
Vennlig hilsen
FEV

Hei Finn-Erik!
Leser i gårsdagens BA en uttalelse fra Nils Vogt: "Hjelp - jeg er blitt stril!" Heter der er blitt? Jeg ville nok brukt har blitt, men det er kanskje de drevne journalister som har rett? Jeg har dessuten lyst til å lufte en sak som har irritert meg i lang tid: Hvordan kan det ha seg at det går millioner av bæreposer rundt i det ganske land med teksten "Dobbelt pris tilbake", (KIWI-reklame)uten at noen reagerer? Det heter da ikke et pris?
Ikke rart at ungdommen sliter med rettskriving!!!!!
MVH
Elisabeth Djuvik

Kjære Elisabeth Djuvik
"Jeg er blitt stril" er fullt ut korrekt. Enhver som ønsker å stå på skrifttradisjonens klippefaste grunn, skriver nettopp slik. I talemålet, og spesielt østpå, er "har blitt" imidlertid det vanlige.
Det kan også anbefales at du kvitter deg med ergrelsen over "dobbelt" i forbindelse med felleskjønnssubstantiver (en-ord og a-ord). Ordet stammer fra nedertysk "duppelt" og er tradisjonelt ubøyd i ubestemt form entall: "dobbelt tråd", "dobbelt vindu". I bestemt form og flertall: "den dobbelte tråden", "dobbelte pakninger"; jf. "dobbeltmoral".
I nyere tid er -t i "dobbelt" blitt oppfattet som intetkjønnsmerke, men tradisjonalistene blant oss skriver "dobbelt konsonant" osv.
Vennlig hilsen
FEV

Å stille spørsmålstegn?
Er det lov å stille spørsmålstegn ved? Er det ikke slik at man stiller spørsmål og setter spørsmålstegn ved ? Mvh
Frode Thorshaug

Kjære Frode Thorshaug
Jo. Man "setter et spørsmålstegn", men "stiller et spørsmål". Det burde journalister og andre som meddeler seg offentlig, kunne lære.
Vennlig hilsen
FEV

Er det akseptabelt å skrive 1.sekretær i stedet for førstesekretær?

Kjære NN
Nei, du kan ikke skrive "1.sekretær". Hvis du ikke vil ty til den alminnelig gangbare formen "førstesekretær", må du ty til "1.-sekretær" (bindestreken må være med). Mitt råd er at du skriver "førstesekretær".

Vennlig hilsen
FEV

Dørslag
Hei!
Vi er en gjeng jenter som har lurt på hvor ordet 'dørslag' kommer fra. Selv er jeg kun oppvokst med 'sil', men har skjønt at "kjøkkeneksperter" mener det er stor forskjell på disse redskapene.
På forhånd takk!
Mvh
Eileen :o)

Kjære Eileen
"Dørslag" er et lånord fra tysk, nærmere bestemt fra nedertysk, der det heter "dörslag", svarende til høytysk "durchslag". Vårt "dørslag" er altså et kjøkkenredskap med gjennomhullet metallbunn til å sile noe igjennom, Og tysk "durch" betyr som kjent "gjennom", så det passer bra.
Vennlig hilsen
FEV

Internett
Jeg har lagt merke til at nesten ingen (heller ikke journalister) skriver Internett med stor forbokstav. Men det regnes vel som egennavn, gjør det ikke?
Hilsen Lis K. Andersen

Kjære Lis K. Andersen
Jo. Ordet "Internett" er å betrakte som et varemerke, og regelen er varemerker skrives med stor forbokstav. Derfor heter det f.eks. "bondesjakk", men "Monopol", "Lego".
Vennlig hilsen
FEV

Hans/hennes - sin/sitt
Når skal jeg bruke sin (f.eks. mor) og når skal jeg bruke hennes / hans (f.eks. mor). Jeg jobber som sekretær og opplever at det blir diktert mye hans / hennes i tilfeller hvor jeg heller vil bruke sin / sine osv. Hva er egentlig regelen her?
MVH
Marit Adele Aasbakk

Kjære Mari Adele Aasbakk
Hovedregelen er at "sin" (og "seg") skal vise til et tredjepersonssubjekt i samme setning: "Jens ville at Eva skulle vaske bilen sin" (dvs. "Evas bil", for "Eva" er subjekt i den setningen der "sin" står); "Jens ville at Eva skulle vaske bilen hans" (dvs. "Jens' bil").
En samlet framstilling av reglene for bruken av "sin" og "hans" er for plasskrevende til at den kan komme med her. En relativt kortfattet oversikt finnes i "Riktig norsk", 3. utg., s. 172 f.
Vennlig hilsen
FEV

To uttrykk
For en stund siden
En tid tilbake
En tid tilbake høres så ofte, men for meg skurrer det litt. Kan du si noe om de to uttrykkene?
Hilsen Torild Wickstrøm

Kjære Torild Wickstrøm
Det er ikke bare i dine ører at "for en tid tilbake" skurrer, så det er bedre å si "for en tid siden". Men "for en tid tilbake" kan neppe regnes for feil, og uttrykket har vært tatt i bruk av toneangivende forfattere i over hundre år.
Vennlig hilsen
FEV

Alt for og altfor
Min språkfølelse sier meg at det er betydningsforskjell mellom alt for og altfor. (Alt for Norge - Altfor mye)På forsiden av "Bokspeilet" 12/02 burde etter mitt skjønn gradsadverbet "altfor" vært brukt i underteksten i stedet for pronomen "alt" og preposisjonen "for". Stemmer det?
Terje Andresen, Kirkenær

Kjære Terje Andersen
Ja. "Altfor" og "alt for" skal holdes atskilt.
Vennlig hilsen
FEV

Språkhistorie
Hei
Jeg interesserer meg for norsk språkhistorie (på hobbybasis), og har et spørsmål om våre to skriftspråks offisielle navn. Pågår det i språkkretser noen diskusjon om hvorvidt de bør endres, eller er dette intet tema?
(Personlig synes jeg betegnelsen bokmål er uheldig og lite dekkende.)
Tor B.S. Borgundvaag

Kjære Tor B.S. Borgundvaag
Jeg er enig med deg. "Bokmål" er en særdeles uheldig term. I en viss forstand er "bokmål" mer treffende som betegnelse for den målformen som offisielt heter "nynorsk".
Etter myndighetenes kursendring i språkpolitikken (samnorskpolitikken er avskrevet og de tidligere forbudte "riksmåls"-formene er trukket inn i varmen, dvs. i de offisielle ordlistene) kan man kanskje tenke seg at "riksmål" som term kunne avløse "bokmål". Men den tanken er meget upopulær blant "nynorsk"-folk.
Vennlig hilsen
FEV

én eller ett?
Hva er grunnen til at man på norsk sier "program én", "nummer én" osv, selv om dette er intetkjønnsord? På svensk og dansk sier de "program ett" og "nummer ett". Og hvorfor er klokkeslettet 13.00 uttalt som "klokka ett" og ikke "klokka én"?
Hilsen Erik K-L

Kjære Erik K-L
Om selve tallbegrepet bruker vi nordmenn hankjønnsformen: "En og en er to", "Han stod som nummer en". Også i sammensatte tallord står sisteleddet "-en" ubøyd: "tjueen poeng" osv. Likeså er "en" ubøyd etter "komma": "en komma en poeng", "seks komma en sekunder" - men her er praksis vekslende. "Klokka er ett" er unntak, som er forårsaket av forestillingen om intetkjønnsordet "klokkeslett". Mer om dette emnet i "Moderne norsk", 5. utg., s. 110 f.
Vennlig hilsen
FEV

Velg blant 2,6 millioner titler