Høye forventninger

Unni Lindell har allerede forhåndssolgt tre nye krimbøker til utlandet for store forskudd. Nå MÅ hun levere!

Unni Lindell intervjuet av Marius Aronsen

Unni Lindell er i et strålende humør. Hun gleder seg til bokhøsten. Hun har fått tilbakemeldinger på at Honningfellen er hennes beste til nå. Det sier både forlaget, de svenske manusforfatterne som skal gjøre om boka til tv-krim og Cato Isaksen selv, alias skuespiller Reidar Sørensen. Egentlig har hun følt det slik selv også, selv om tvilen også har vært der.

"Det er ikke overflaten av menneskenes liv
som interesserer meg.
Jeg vil under huden på menneskene."

- Denne gangen var jeg så fornøyd da jeg leverte manuset, og det likte jeg egentlig ikke, for jeg har alltid vært så nervøs når jeg har levert de tidligere Cato-bøkene, og da gikk det jo veldig bra. Men det er til slutt leserne som er juryen. Og jeg venter ydmykt på dommen!

Intens skriving
Fra begynnelsen av januar til april satt Lindell fastspikret til stolen foran tastaturet og skrev døgnet rundt. 

- Jeg var bare fysisk ute av huset tre ganger i denne perioden. Jeg kan ikke være sosial i innspurten på en bok. Da er hodet mitt fylt opp av historien. Fullt fokus på Vera Mattson, Elna Druzika, Patrik Øye og Wiggo Nyman. De er helt levende for meg. Intrigen må holde, alt må stemme. Cato og jeg jobber oss i hjel begge to.

"- Jeg forsøker å skrive de bøkene jeg vil lese selv."

- Det er ikke overflaten av menneskenes liv som interesserer meg. Jeg vil under huden på menneskene, beskrive "noe" som nesten er usynlig. Når jeg selv leser krim, vil jeg gjerne at boka skal gi meg en usikkerhet, den skal trigge min egen fantasi. Og så må det være et godt språk! Jeg forsøker å skrive de bøkene jeg vil lese selv. Jeg vil at leserne ikke skal kunne legge fra seg boka. Og til slutt skal selve vrengebildet komme frem, overraskelsen. Historien skal sitte i kroppen lenge etter at man er ferdig.

Eksplosivt forhold
- I Honningfellen er det mennesker som i utgangspunktet er uskyldige som blir trukket inn i noe, og som til slutt gjør ting de aldri hadde forestilt seg. Egentlig er Cato Isaksen blitt mer omgjengelig i denne boka, både hjemme og i forhold til kollegene. Men den nye kollegaen, Marian Dahle, liker han ikke. Siden Preben Ulriksen døde i forrige roman, måtte han få en ny kollega. Hun er en virkelig spenstig dame - insisterende og overlegent selvsikker, noe som trigger Catos selvbilde. Han vil være sjefen. Han vil ha oversikt. Egentlig er Cato og Marian ganske like, men det skjønner han jo ikke selv. Hun skal definitivt være med videre i de neste bøkene. Det blir et eksplosivt forhold mellom dem, og det kunne jeg bruke i selve saken også. Det er noe med Marian og hennes måte å se verden på som til slutt er med på å løse saken.

Alt må stemme
Vi møter et nytt miljø i hver Lindell-bok. Det er lett å se at forfatteren legger mye arbeid i å skildre omgivelsene nøyaktig. Og hun tar ingen snarveier når hun skal gjengi plassene.

- Ja, der er jeg veldig nøye. Denne våren har jeg tatt en tur rundt til alle åstedene med svensk tv. Og dansk tv har nettopp vært her.

Tv-serien er solgt både til Tyskland, Sverige og Danmark, så Cato og Reidar skal ut i verden.

- I Honningfellen legger jeg rett og slett deler av mysteriet til min egen hage på Høvik. Jeg lagt det gamle huset til Vera Mattson der mitt eget hus ligger. For der kjenner jeg jo plantene, veien og den store, uhyggelige Veritas-parken. Dessuten stopper isbilen utenfor porten min hver mandag.

Det begynner med en tittel
Noen boktitler er slik at du begynner å fabulere over hva bøkene handler om allerede før du har nådd første side. Unni Lindells titler er av slik art. Tenk bare på Slangebæreren, Drømmefangeren, Sørgekåpen og Orkestergraven. Man tror først det er rene ordkonstruksjoner. Når man så leser bøkene får de en konkret referanse eller betydning.

- Jeg har en notisbok full av titler. Der henter jeg fram titler som får frem en historie i hodet mitt.

Foruten Honningfellen er de to neste, Lokkemannen og Dødsdansen allerede påbegynt under de svarte krøllene. Hvis du observerer henne i nabolaget ditt og du ikke ønsker å stå modell for et drapsoffer i en ny roman, kan du henge rundt isbilen - for den har hun allerede skrevet om. I dansemiljøer bør du derimot ikke føle deg trygg.

 

Publisert: 19.07.2007
Velg blant 2,6 millioner titler