Himmelgaten

Utdrag fra Boktyven av Markus Zusak, oversatt av Henning Hagerup

Jeg tror moren hennes var fullstendig klar over dette. I München skulle hun ikke plassere barna sine på et høyere trinn av samfunnsstigen, men de hadde tydeligvis funnet et fosterhjem, og om ikke annet, kunne den nye familien i det minste fø litt bedre på piken og gutten og gi dem en skikkelig utdannelse.
Gutten.
Liesel var sikker på at moren bar med seg minnet om ham, at hun hadde slengt det over skulderen. Hun slapp ham. Hun så hvordan føttene hans, bena og hele kroppen traff perrongen.
Hvordan orket denne kvinnen å gå?
Hvordan orket hun å bevege seg?
Det er slike ting jeg aldri får vite, aldri vil begripe - hva mennesker er i stand til.
Hun plukket ham opp og gikk videre mens jenta klamret seg til henne.
De møtte øvrighetspersoner. Spørsmål om forsinkelsen og gutten løftet de sårbare hodene sine. Liesel holdt seg i  hjørnet av det lille, støvete kontoret, der moren satt med låste tanker på en svært hard stol.
Så fulgte avskjedens kaos.
Det var en våt avskjed, der jenta begravet ansiktet i de ulne, slitte grunnene i morens kåpe. Det var blitt halt og dratt enda litt mer. Et godt stykke forbi utkanten av München lå det en liten forstad som het Molching. Det var dit de tok henne med, til en gate som het Himmel.

Publisert: 20.08.2007
Velg blant 2,6 millioner titler