Med varig innflytelse på Vestens tenkning

Han anså ikke seg selv som en original tenker. Likevel skulle Plotins videreutvikling av Platons filosofi, nyplatonismen, komme til å påvirke Vestens tenkning og religion mer enn noen annen filosofisk bevegelse.

Eyjólfur Kjalar Emilsson intervjuet av Tove Valmot

- Plotins innflytelse på historien har vært enorm, både direkte og indirekte, sier professor i filosofi, Eyjólfur Kjalar Emilsson, som har skrevet det innledende essayet til utvalget av Plotins verker.

- Nyplatonismen var den rådende åndelige og kulturelle strømningen i Romerriket på den tiden da kristendommen vant frem. Antikke kristne teologer, som Origenes og Augustin, var sterkt preget av den. Filosofisk sett var de ikke noe annet enn kristne nyplatonikere. Nyplatonismen har også påvirket jødedom og islamsk tenkning. Innenfor kunsten ble nyplatonsk tenkning særlig positivt mottatt i renessansen, blant annet hos kunstnere som Michelangelo og Tizian, og har senere appellert til mange kunstnere, som Goethe og den engelske romantikeren William Blake.

Plotin (ca. 204-270) var fra Egypt, men skrev på gresk, som antagelig var hans morsmål. Han begynte sine filosofiske studier i Alexandria, men etablerte seg etter hvert i Roma, der han grunnla en egen skole. Det var hans venn og elev Porfyrios som samlet og redigerte Plotins avhandlinger etter emne i seks grupper à ni avhandlinger, derav tittelen Enneadene, som betyr "gruppe med ni enheter".

En original tenker
Emilsson understreker at nyplatonismen ikke er en religion: - Det er riktig at Plotin og nyplatonikerne var mer opptatt av religiøse ting enn de klassiske filosofene var. Men Plotin er først og fremst filosof, og en original og interessant tenker på egne premisser.

I likhet med Platon opererer Plotin med et grunnleggende skille mellom det sanselige og det intelligible: De tingene vi kan se og sanse, er bare avskygninger av det han kaller Ideene i en bakenforliggende og sannere verden som vi ikke kan sanse. Ideene er perfekte og uforanderlige.

- Den intelligible verden er det virkeliges sfære. Med "virkelig" menes noe som er det det er i kraft av seg selv. Ifølge Plotin kan dermed ingenting i den sanselige verden betraktes som virkelig, sier Emilsson.

Hierarkisk virkelighetsoppfatning
- Det mest karakteristiske trekket ved Plotins filosofi og nyplatonismen er imidlertid en hierarkisk virkelighetsoppfatning som omfatter både den intelligible og den sanselige verden. Øverst i hierarkiet er Det Ene (eller Det Gode), på nivået under er Intellektet, og så Sjelen. Menneskers og dyrs individuelle sjeler tilhører den intelligible verden, men har nær kontakt med den sanselige sfæren. Hierarkiet fortsetter videre i den sanselige verden hvor organismer, livløse legemer og materie utgjør hovedtrinnene, sier Emilsson.

- Det Ene, Intellektet og Sjel er forklarende postulater av typen de greske filosofene betegnet som prinsipper (archai). kke bare forutsetter Plotin at de eksisterer, men de er også mer virkelige, de eksisterer på et mer fullstendig vis enn det de var ment å forklare. Uorganiske legemer, organismer, deres funksjoner, samt menneskelig bevissthet er fenomener som skal forklares i forhold til prinsippene.

Doktrinen om Det Ene
- Prinsippet selv kan ha aspekter som krever en forklaring. I så fall blir det nødvendig å postulere et annet prinsipp for å gjøre rede for det første. Prosessen med å søke flere prinsipper fortsetter til vi finner et prinsipp som ikke krever videre forklaring, et prinsipp som ikke inviterer til videre spørsmål. For Plotin er dette siste prinsippet Det Ene, sier Emilsson.

- Hele ideen om Det Ene som alle tings første årsak, men som likevel er hinsides tenkning, altså ufattelig eller  uutsigelig, er ikke klar hos Platon. Doktrinen om Det Ene er antagelig det viktigste Plotin introduserer i filosofien. Mye har Plotin hentet fra Platons dialog Timaios, som gjengir et bilde av verden som helhet og dens struktur.

- Nivået under Det Ene, det plotinske Intellektet, er sfæren til de platonske Ideene. Hos Platon er det demiurgen, "verdensarkitekten", som ser på Ideene og lager den sanselige verden med Ideene som modell. Men hvis Ideene er utenfor Intellektet, må Intellektets kunnskap om Ideene være ervervet, argumenterer Plotin. Med andre ord: I så fall ville Intellektet kun motta et inntrykk av Ideen og ikke Ideen i seg selv. Plotins drastiske konklusjon er at Intellektet og Ideene er ett: Ideene eksisterer som tenkerens eller Intellektets tanker, sier Emilsson.

Den mystiske union
I likhet med Platon mener Plotin at målet for menneskelig liv er sjelens frigjøring fra kroppen og fra den sanselige verdens bekymringer, og identifikasjon med den uforanderlige intelligible verden. - Men det høyeste prinsippet, Det Ene, kan ikke nås gjennom tenkning. Det siste skritt mot å bli ett med Det Ene kan bare skje gjennom en ikke-erkjennende, mystisk forening. Det er denne unio mystica som har ført til at Plotin er blitt betegnet som mystiker. Dagens Plotin-forskere har imidlertid tonet ned det mystiske aspektet, sier Eyjólfur Kjalar Emilsson.

- Plotins begrep om Det Ene ble lenge ansett som en orientalsk arv. Men den klassiske filologen Eric R. Dodds beviste på 1920-tallet at kilden til Det Ene er Platon i dialogen Parmenides; så det er ingen grunn til å lete utenfor den greske tradisjonen.

Utbredt gjennom Augustin
Det er først og fremst gjennom oldkirkens største kirkelærer Augustin (354-430) at nyplatonismen har satt et så avgjørende preg på ettertiden.

- Augustin er kanskje den viktigste forfatteren i Vestens historie, ingen har vært så mye lest og hatt så stor påvirkning. I mange henseender er Augustin en nyplatoniker. I hans tidlige skrifter, etter at han konverterte, men før han ble en kirkens mann, kan man se mye av Plotin - til dels rene sitater. Senere sier han også selv at han har lest bøker av platonikere, og der har han sikkert Plotin i tankene. Hvordan han gjorde det, er for øvrig en liten gåte, siden Augustin selv gav uttrykk for at han ikke kunne gresk, sier Emilsson.

- I Bekjennelser sier Augustin at han ser treenighetslæren hos Plotin: I Det Ene - Intellektet - Sjelen gjenkjenner han Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er verdt å merke seg at man på hans tid ikke skilte mellom filosofi og religion:

Når man snakker om "alle tings første årsak", er man inne på Gud, men dette er også et rasjonelt filosofisk spørsmål. Augustin sa at han simpelthen anså kristendommen som den beste filosofien.

- Kristendommens tidlige skille mellom teologia rationalis og den "åpenbarte" teologien har også mye til felles med Plotin og hans "mystiske union":

Mennesket med sin fornuft kan komme veldig langt, men visse ting kan bare åpenbaring gi oss. Plotin har også lagt mange av premissene for den rasjonelle teologien.

Emilsson påpeker at det er først og fremst er senere nyplatonikere som kan kalles mystikere:- De var mer skeptiske til filosofiens muligheter når det gjaldt å komme i forbindelse med de høyere krefter, og anbefalte teurgi (magiske ritualer) for å påvirke dem.

Nesten apostolisk status
Kristendommens stadig større utbredelse forhindret ikke at nyplatonismen fortsatte som en hedensk filosofi. - Den viktigste nyplatoniker ved siden av Plotin, Proklos, som levde i det 5. århundre, var en sterk motstander av kristendommen, forteller Emilsson. Proklos skulle imidlertid bli offer for et filosofisk tyveri som fikk stor betydning i kristenheten.

- I Apostlenes gjerninger fortelles det at da Paulus (død ca. 67) forkynte i Aten, ville nesten ingen av grekerne høre på ham, bortsett fra en Dionysios Aeropagiten, som ble omvendt og ble en av Paulus' disipler. Dionysios ble feilaktig tilskrevet langt senere verker av en ukjent skribent, kalt Pseudo-Dionysios, verker som ble høyt verdsatt i middelalderen. Verket viste seg ikke å være noe annet enn Proklos' filosofi i kristen drakt. Men av den grunn fikk nyplatonismen nesten apostolisk status, og kommer lett inn i all kristen teologi. Dette må sies å være den mest vellykkede forfalskning i vestlig filosofi, sier Eyjólfur Kjalar Emilsson.

 

Publisert: 05.10.2007
Velg blant 2,6 millioner titler