Meny
 

Intervju

Da Merete Junker vokste opp, flommet det over av mistenkelig personer. Ikke rart hun begynte å interessere seg for kriminallitteratur!

Det er tydelig for alle som leser Jenta med ballongen at du har førstehåndskjennskap til NRK Telemark - jobbet du der lenge?
– Jeg jobbet som journalist i NRK-Telemark i seks år, men det begynner å bli en stund siden, og det er kanskje derfor det falt meg naturlig å bruke redaksjonen som setting. Jeg har god oversikt over miljøet, slik det var, samtidig gjør avstanden i tid det mulig å distansere seg fra virkeligheten, og skape fiksjon.

Savner du nyhetspulsen nå som du ikke jobber i begivenhetenes sentrum lengre?
– Både ja og nei, jeg kan vel være såpass ærlig. Jeg elsket selve jobben og det til tider heseblesende, men tross alt gode stresset. Men jeg hatet å stå opp klokka 04.00 om morgenen. Noe du må, både titt og ofte i denne jobben. Til slutt ble det ikke til å holde ut, og jeg gikk min vei. Til et museum.

Har du trukket veksler på bakgrunn også fra andre jobber og miljøer i arbeidet med Jenta med ballongen?
– Det tror jeg helt sikkert. Henrik Ibsen sa at å skrive er å se. Jo mer du har sett, jo mer har du vel å ta av. I flere år jobbet jeg som lærer i videregående skole, på linja for medier og kommunikasjon. Apropos «begivenhetenes sentrum», så føler jeg faktisk at jeg er nærmere dette i klasserommet, kontra på nyhetsdesken.

Hvordan bestemte du deg for å begynne og skrive?
– Jeg begynte på min første roman da jeg gikk i femte klasse. Den ble mistenkelig lik Fem på nye eventyr. Jeg la prosjektet på is og konsentrerte meg om livet som detektiv på fritida. Nærområdet flommet over av mistenkelige personer på den tida. Da jeg var 20 år hadde jeg pseudonymet klart, men ingen bok. Jeg tenkte vel at det fikk greie seg med journalistikken. Å skrive er å skrive. Jeg hadde sommerjobb i fylkesavisa TA og vinterjobb et par kvelder i uka i Aftenposten under deler av studietida. Seriøs fiksjon begynte jeg med for noen år siden, da det ikke fantes flere unnskyldninger for å la det være.

Det er ingen av hendelsene i boka som er usannsynlige, det meste kunne ha skjedd eller skjer stadig vekk i det virkelige livet. Likevel klarte du å få til den snikende spenningen?
-Det er på sin plass å innrømme at min redaktør hos Gyldendal har presset meg til å tyne ut hver dråpe spenningspotensial som måtte finnes i de ulike hendelser underveis i historien. Jeg har innimellom hatt lyst til å dytte ham utfor et veldig høyt stup, men i ettertid ser jeg jo at hans veiledning har betydd alt for resultatet.

Det er mange tråder i plottet, hvordan henter du inspirasjon til personer og hendelser?
– Jeg skriver intuitivt. Denne romanen startet med en ide jeg fikk da jeg falt i skogen på tur med bikkja. Deretter ballet det på seg. Karakterene kommer og presser seg på, fiks ferdige med navn og hårfarge. Det er nesten umulig å forandre dem. Jeg har forsøkt å bytte navn på et par av karakterene, fordi det er så pinlig at en idiot, for eksempel, har det samme etternavnet som en venninne av meg. Men det nytter ikke.

Hvordan er nervene nå som det nærmer seg lansering?
– Jeg kjenner at jeg er nervøs. Absolutt. Men jeg gleder meg også. Nå skal boka ut og møte lesere. Kanskje jeg også kommer til å møte noen lesere. Det håper jeg. Skriveprosessen er en ensom greie og jeg er et sosialt vesen. I alle fall innimellom.

Vil livet som fetert forfatter føre med seg store endringer?
– He he. Livet som fetert forfatter, eller livet som slaktet forfatter? Her er det flere muligheter, gitt. Den virkelige endringen kom da Gyldendal sa at de ville ha manuset. Siden den dagen har livet bestått av hard jobbing: Skrive, stryke, skrive om. Frustrasjon og glede om hverandre. Jeg håper det kommer til å forsette sånn.

Kommer det flere bøker om vår helt i Grenland, Mette Minde?
Jepp:)

Publisert: 25.08.2008
Velg blant 2,6 millioner titler
Navn: Merete Junker Gundersen Alder: 49 år Sivil status: Gift. Har en sønn på 23, en datter på 20 og en Boxer på fem. Utdanning: Cand mag fra Universitetet i Oslo med fagene kriminologi, historie og statsvitenskap, pluss engelsk grunnfag fra Høgskolen i Telemark. Favorittbok: Mange, men Kilden av Gabriel Scott er udødelig. Elsker også Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon. Og The Catcher in the Rye av Salinger. Hva leser du nå: Etter et par nervepirrende døgn med De utvalgte av Sharon Bolton, har jeg tatt frem Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal, for å lese den en gang til. Og så leser jeg, veldig sakte, Walden. Livet i skogen av Henry D. Thoreau.