– Max Manus forteller om sin kamp mot okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig i veldig stor detalj. Fra da han frivillig kjempet i Vinterkrigen for Finnland, da han og hans kamerater spredte tysk antipropaganda i gatene, da han ble trent til en profesjonell soldat i England ... osv. osv. Del to er den mest spennende delen etter min mening. Her får vi svært realistisk høre da de lagde baby-torpedoer for å sprenge tyske skip, og deres finurlige måter på å smugle gjennom alt sammen gjennom vaktpostene. Dette er en viktig bok i dokumentasjonen av den norske motstandsbevegelsen, noe Max Manus selv mente var for dårlig.

– Jeg så filmen før jeg leste boka, og ble svært interessert i Max Manus' liv og virke. Filmen var bra, boka hundre ganger bedre. Max Manus beskriver svært godt sin historie av hva som skjedde, og en får en helt annen forståelse av krigsårene ved å lese boka enn ved å bare se filmen. For det skjedde så mye mer enn hva filmen forteller, og hva folk flest vet om denne mannen. Når det er sagt, så er denne boka fra en manns perspektiv. En mann som kanskje ble gjort mer til helt enn han selv prøvde/ønsket å være. Ved å lese boka fremfor å bare se filmen så ser man at det var flere i sving enn bare hovedpersonen for å få iverksatt sabotasjegjerningene som bl.a. Oslo-gjengen sto bak. Denne boka burde absolutt inngå i skolepensumet på ungdomsskolen eller vgs. Den var svært vanskelig å legge fra seg

– Dette er alternativet til dem som ikke orker å fordype seg i tunge historiske verker om andre verdenskrig. Manus selv sier også i forordet at dette ikke er noe forsøk på å gi et historisk korrekt inntrykk av andre verdenskrig, og at det kun er en manns opplevelser av den. Resultatet er en bok som på en rett fram og konsis måte forteller akkurat det som er nødvendig av Manus' opplevelser av motstandskampen og man blir sittende igjen med følelsen av at man ikke trenger noe større verk enn dette. Språket er usedvanlig lett og greit å lese og det hele er en optimal måte å gjengi hans opplevelser på. Boken kan anbefales til absolutt alle, og er nesten et must for å forstå motstandskampen under krigen. Oslogjengens opplevelser fortelles best av dem som var i den selv.

– Boka "Det vil helst gå godt" er skrevet av Max Manus, kjent fra andre verdenskrig. Boka handler om hans innsats som frivillig i Finlandskrigen og seinere som motstandsmann under andre verdenskrig. Boka er også ment som en hyllest til hans gode venn Gregers Gram og det han betydde for Max Manus under andre verdenskrig. Vi får høre om opphold i Englend og hvordan de fikk opplæring i bruk av våpen, sprengstoff og ledelse der. De ble senere smuglet tilbake til Norge, hvor de ble en del av Oslogjengen. her hører vi om flere sabotasjeoppdrag, og om hvordan de levde i skjul i skogen. Det er en spennende og fascinerende bok fra andre verdenskrig.

– I denne boken får du et innblikk i en del av livet til motstandsmannen Max Manus. Og for et liv han har hatt. Innimellom, når han forteller om sabotørutdannelse, sabotasjeaksjoner og slikt er det nesten så man skulle tro man leser en spionthriller. Boken gir også et godt innblikk i hvordan det var når Norge ble okkupert av tyskerne og forteller om mennesker som valgte å ta affære fremfor stilletiende å akseptere okkupasjonen. Max Manus skriver godt, er reflektert og har også med en del humor. Og det er utrolig spennende. Et must dersom du er interessert i 2. verdenskrig og okkupasjonen av Norge, men også et must dersom du ønsker å lese om et fantastisk menneske som har gjort så mye for oss nordmenn. Jeg anbefaler boken på det varmeste og kan nesten ikke vente til filmen kommer!