illustrasjonsfoto

Leksikon om lys og mørke

roman

; Henry Rinnan (Omtalt)

Simon Stranger har latt seg inspirere til å skrive den beste romanen om arrestasjonen av norske jøder under krigen siden Steinar Lødings «Erindringens tre» (1992). Både fortellingen om Rinnan i utvalgte episoder og om familien Komissar, særlig Ellens økende fortvilelse over å bo i Bandeklosteret, er fortalt i et språk som gløder og spraker og gjør denne historien uhyggelig medrivende.

, Dagbladet Terningkast 6
Hva om du har ondskapen å takke for det gode i ditt liv? Simon Stranger graver fram historien til sin svigerfamilie, den jødiske Komissar-familien, samtidig som han gir et portrett av Gestapo-agenten Henry Oliver Rinnan. Les mer
Vår pris: 332,-
Spar: 47,-

Veil. pris: 379,- (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Hovedbok i Den norske Bokklubben
Utsendelsesuke: 35. Avbestillingsfrist: 21. august

Om boka

En roman formet som et dobbeltportrett av Simon Strangers jødiske svigerfamilie og den forhatte Gestapo-agenten Henry Oliver Rinnan - begge knyttet til huset Bandeklosteret i Trondheim. En roman om utenforskap, Holocaust og om å vokse opp i skyggen av det grusomme. 

Bandeklosteret, Jonsvannsveien 46, Trondheim. Et stort hus med en mørk historie. Her hadde en av Norges mest forhatte menn, Henry Oliver Rinnan, sitt hovedkvarter under 2. verdenskrig. Her drakk, spiste og elsket Rinnan-banden. Herfra infiltrerte de motstandsmenn og -kvinner, tok dem til fanger og puttet dem i kjelleren, forhørte, torturerte og drepte ... sågar parterte, før de ble lagt i kister og dumpet i sjøen. Huset ble et symbol på ondskap. 

Noen år etter krigen flyttet Simon Strangers jødiske svigerfamilie fra Oslo til Trondheim. Gerson Komissar tar med seg sin kone Ellen og datteren Jannicke for å hjelpe mor Marie med familieforretningen. Og Marie har skaffet et hus til dem - Bandeklosteret! Hvorfor ønsker en jødisk familie å bo i akkurat dette huset? Marie har nok fått det billig, og mener dessuten at det som har skjedd er over, man må gå videre. 

Simon Stranger har med Leksikon om lys og mørke skrevet et dobbeltportrett der svigerfamiliens historie flettes inn i historien til Henry Oliver Rinnan. Det har blitt en ambisiøs og episk roman som forteller om det vonde i menneskelivet, men også om forsoning. 

Til Hirsch
«Det finnes spor av deg i de gyllenbrune øynene til sønnen min når han hever hodet fra vasken og møter blikket mitt i speilet på badet.» Simon Stranger skriver med sterk intensitet og kjærlighet til Hirsch Komissar, sin kone Rikkes oldefar, som var russiskfødt jøde, bosatt i Trondheim fra 1915. I januar 1942 ble Hirsch tatt inn til avhør av Gestapo, fengslet og sendt til Falstad fangeleir. Grunnen? Han skulle ha spredd nyheter fra BBC. Hvordan kunne tyskerne ha fått snusen i det? Ved at noen hadde tjuvlyttet på samtaler, og vedkommende måtte beherske norsk og jobbe for Gestapo. Slik starter puslespillet der Komissar-familiens historiebrikker passer sammen med Henry Oliver Rinnans. Hirsch Komissar ble senere skutt i Falstadskogen samme år og liket dumpet i sjøen. 

Forsøker å forstå hendelsene
Hva om du har ondskapen å takke for det gode i ditt liv? Simon Stranger forsøker å forstå hendelsene som har gitt forutsetningene for hans egen familie. Han graver fram historien til den jødiske Komissar-familien. Både de som ble drept og de som overlevde. Og han gir et helt spesielt portrett av Henry Oliver Rinnan. Den fattige skomakersønnen som var liten av vekst og hadde problemer med sosiale relasjoner. Hvorfor gikk han med på å hjelpe nazistene med å infiltrere motstandsgrupper? Var det bare for å få makt over andre? Rinnan ønsket å bli stor, og det ble han. Simon Stranger forsøker å sette seg inn i hvordan han kan ha tenkt, og gir dermed en helt unik beskrivelse av mennesket Rinnan. 

Hirsch Komissar ble drept, men deler av ham lever videre i barnebarn, oldebarn, tippoldebarn. Ifølge jødisk tradisjon er ikke en person borte før navnet hans sies, leses eller tenkes på for siste gang. Derfor er det lagt ned 25 000 snublesteiner i ulike byer. En av dem er i Trondheim, foran en bygård. På den står «Her bodde Hirsch». Vi må videre, men aldri glemme! 

 

Fakta

Intervju

Boka alle kommer til å snakke om i høst

Simon Stranger. Foto:  Andre Løyning

Da min jødiske svigermor fortalte meg at hun hadde vokst opp i huset til Rinnanbanden visste jeg at det lå en roman der.

Simon Stranger intervjuet av Bente Einan Eriksen

Var utgangspunktet for boka et ønske om å skrive historien til din svigerfamilie eller historien til Henry Oliver Rinnan?

– Fra det øyeblikket svigermoren min fortalte at hun hadde vokst opp i Bandeklosteret, visste jeg at det lå en roman der. Da hun fortalte at hun og søsteren hadde laget teater i kjelleren, i de samme rommene som bare noen få år tidligere var torturkammer, ble jeg sikker, for hele historien er nesten for utrolig. Svigermoren min kommer fra en jødisk familie. Bestefaren og onkelen hennes ble plassert på Falstad og drept. Foreldrene kom seg med nød og neppe over grensen til Sverige. Hvorfor valgte de så å flytte inn i Bandeklosteret etter krigen? I et av det sterkeste symbolene på ondskap i hele Trondheim? Spørsmålene førte meg til Falstad, til Trondheim, til kjelleren i Bandeklosteret, og til et utall bøker, samtaler, dokumenter. Ønsket var aldri å skrive enten om Rinnan eller om den jødiske familien, men møtet mellom de to fortellingene.

Hvordan har du jobbet for å sette deg inn i Henry Rinnans måte å tenke og reagere på?

– Jeg har lest mange av biografiene om Henry Rinnan, sett opptak, lest rettsdokumenter fra Riksarkivet. I tillegg har jeg kjørt to uker rundt i leiebil, til alle små og store steder der han dro som sjåfør, både før og etter krigen. Og så har jeg forsøkt å leve meg inn i hans tanker og følelser. Forsvare handlingene hans, slik vi forsvarer handlinger for oss selv. Rinnans liv blir mer og mer dramatisk og bestialsk etter hvert som han får mer ansvar. Noen kaller ham det viktigste redksapet for nazistene i Norden. Jeg forsøker også å beskrive følelsen av makt, den berusende følelsen av at alle lystrer ham, den makabre humoren og fandenivoldskheten, for intervjuene til de som kjente ham, gir alle sammen inntrykk av en sterkt karismatisk figur.

Hva tenker du om utenforskap, slik Rinnan må ha opplevd det som barn og ungdom?

– Utenforskapet Rinnan føler, er det som driver ham i ungdomsårene. Han forsøker også å verve seg i Finlandskrigen, men blir ikke regnet som stridsdyktig. Han er lavere enn andre, opplever at han er fattigere, at alt går i mot ham. Likevel er det svært mye mer som skal til for å frembringe en slik person som han til slutt ble. Slik jeg ser det er Henry Rinnan det sjeldne, og ulykksalige, resultatet av mange forskjellige omstendigheter. Når Rinnan begår underslag fra butikken han jobber i på midten av 30-tallet og mister jobben, begynner fallet. Så plukkes han opp av nazistene, og får tilbud om en godt betalt jobb som agent for dem. Han får en mulighet til å bety noe. Være noe. Jeg tror dessverre dette brennende ønsket om å være betydningsfull, er noe som preger særlig unge menns livsverden. Det kan, som vi lærte 22. juli, få katastrofale følger.

At vi skal fortsette å si navnene deres er tanken bak snublesteinene vi finner i bybildet. Din bok er også en snublestein som får oss til ikke å glemme. Er det noe av hensikten din?

– Ja. I den jødiske tradisjonen sier man at et menneske dør to ganger. Den første er når hjertet slutter å banke. Den andre er når navnet ditt sies eller tenkes på for siste gang, femti, hundre, eller fire hundre år senere. Først da er personen virkelig død. Hele denne romanen er også utformet som et brev til min kones oldefar, som ble satt på Falstad og skutt, som et av de ti «sonofrene» i Trondheim, 7. oktober 1942. Denne romanen er et forsøk på å utsette denne andre døden. Den er også et innlegg i debatten om hvordan vi omtaler minoriteter og om hvordan ord skaper livsverdener, som til syvende og sist fører til vold.

Utdrag

 

Medlemsblad

 

Anmeldelser

Simon Stranger har latt seg inspirere til å skrive den beste romanen om arrestasjonen av norske jøder under krigen siden Steinar Lødings «Erindringens tre» (1992). Både fortellingen om Rinnan i utvalgte episoder og om familien Komissar, særlig Ellens økende fortvilelse over å bo i Bandeklosteret, er fortalt i et språk som gløder og spraker og gjør denne historien uhyggelig medrivende.

, Dagbladet Terningkast 6

Mesterlig og grufullt

, Adresseavisen Terningkast 6

Simon Stranger har skrevet drivende og vakkert om noe som er grusomt. Vi må aldri glemme.

, BOK365 Terningkast 6

Oppsiktsvekkende vellykket!

, VG Terningkast 5