Rottejegeren

Rottejegere er betegnelsen på de norske motstandsfolkene som utførte de aller skitneste jobbene under andre verdenskrig: De likviderte angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet for tyskerne. I etterkrigstiden har denne delen av krigshistorien blitt fortiet.

I dette sensasjonelle og upubliserte romanmanuskriptet, som ble skrevet i årene etter krigen, forteller Kompani Linge-løytnanten og Norges mest berømte motstandsmann, Max Manus, om rottejegerne. I sentrum står forfatterens alter ego, Freddy, og en gruppe veteraner. De forsøker å finne sin plass i samfunnet og kjærligheten, men døyver de vonde minnene fra krigen med alkohol og andre utskeielser.

Rottejegeren er et hardkokt og levende tidsbilde av Norge på slutten av 1940-tallet. Det er en fortelling om krigens virkelige pris – fra en person som visste bedre enn de fleste hva han snakket om. «Det er deilig å kjenne den vidunderlige følelsen av trygghet som berøring av pistol alltid gir ham,» skriver Manus og legger til: «Men minnene forlater ham aldri.» 

«Blant bokens mest interessante budskap er advarselen Manus kommer med om at 2. verdenskrig kan gjenta seg. Grensen mellom idealisme og fanatisme er tynn, og kjærligheten til et land og et folk kan få folk til å ty til ekstreme handlinger. Dette gjør Rottejegeren til en viktig bok for vår tid»

Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5