Meny

XU-agenter

humleforskeren, journalisten, tryllekunstneren og studenten - tause i 50 år

«Edda Espeland dykker i sin nye bok ned i en viktig bit av okkupasjonshistorien ... Bokens mange titler vitner om journalistens blikk og inngang: Espeland ser menneskene i et stort stoff.»

, VG

Hvorfor har vi ikke hørt mer om de sivile nordmennene som satte livet på spill for den hemmelige etterretningstjenesten XU under krigen? Nå får vi deres historie ved fire av dem.

Les mer
Krig
Historie
Kvinner
Nytt blikk
Vår pris
349,-
Spar
50,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Presentert av Runhild Skjølaas, redaktør

Hva var XU? Hvem var de?

Hvorfor har vi ikke hørt mer om de sivile nordmennene som satte livet på spill for den hemmelige etterretningstjenesten XU under krigen? Nå får vi deres historie ved fire av dem.

Den største og viktigste etterretningsorganisasjonen i Norge under krigen gikk under navnet XU. Hemmeligholdet var så strengt at mange av de 1500 agentene selv ikke visste at de var en del av den, eller hvem som ledet operasjonene. En av XUs styrker var de mange kvinnelige agentene. De utførte livsfarlige oppdrag og klarte å infiltrere nazistenes innerste kretser. Alle agentene bar på en såkalt ‘brystkaramell’ – en giftampull de skulle svelge hvis de ble tatt til fange. Den effektive etterretningsorganisasjonen var svært høyt ansett av de allierte.

Du lurer kanskje på hvorfor du ikke har hørt mer om de modige, unge agentene. Det er fordi de alle måtte skrive under på en taushetserklæring som varte i 50 år. Så sterk var lojaliteten at selv dobbeltagentene som fikk nazi-stempel på seg da freden kom, fortsatte å holde tett med hvem de egentlig var.

Tause i femti år
Da det endelig var lov å fortelle, var det for sent for mange av de berørte. Både de selv og familiene hadde levd med et feilaktig ettermæle uten å få fortalt historien sin. I XU-agenter forteller Edda Espeland et stykke okkupasjonshistorie som for de fleste er ukjent og som forfatteren mener er kommet i skyggen av annen okkupasjonshistorie. Gjennom fire fremtredende agenter får vi vite hvordan organisasjonen ble bygget opp og virket i krigsårene, deres dristige manøvre for å infiltrere, sabotere og skaffe til veie svært viktig strategisk informasjon og hvordan det gikk med dem senere i livet. «Jeg håper at boka mi blir en påminnelse om hvilken enorm innsats de gjorde,» sier forfatteren.

X under cover
Den mystiske og høyt aktede nestlederen med dekknavnet 'Aslak' viste seg aldri for de andre agentene og snakket aldri direkte med dem. Slik kunne hun skjule at hun var kvinne – og selv om hun ble jaktet på av Gestapo i årevis, ble Anne-Sofie Østvedt aldri tatt. Humleforskeren Astrid Løken gikk fullstendig under radaren hos nazistene. Forskningen ble et genialt påskudd for i hemmelighet å samle viktig materiale til etterretningen, og hun klarte gjennom hele krigen å holde styr på sine mange aliaser uten å røpe seg. Lederen for XU fra 1943, botanikeren Øistein Strømnes, viste seg å ha et uvanlig godt talent for å lede hemmelig etterretning. Han fikk tilnavnet ‘tryllekunstneren’. Forfatterens egen far er også med i boka. Som journalist fikk Erling Espeland innpass i avisredaksjoner der han i hemmelighet kartla NS' og Gestapos planer og aktiviteter og sendte informasjonen til XU. XU-agentenes innsats og etterretning var avgjørende for Norges motstand mot Tyskland, sier Edda Espeland.

FAKTA
Utgitt:
Forlag: Pitch forlag
Innbinding: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 245
ISBN: 9788284340289
Utgave: 1. utg.
Format: 22 x 15 cm
Nr: 8202214
KATEGORIER:

Bla i alle kategorier

VURDERING
Gi vurdering
Les vurderinger

EDDA ESPELAND (f. 1951) er utdannet ved Journalisthøyskolen og har i tillegg statsvitenskap og sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut flere sakprosabøker tidligere.

XUs sentralledelse, kalt «Sentralen», lå i Oslo. Formelt lå XU under Forsvarets Overkommando (FO2) i London, med Militærkontor 2 (Mi2) i Stockholm som bindeledd. XU hadde cirka 1500 agenter over hele landet. Lederne i Oslo hadde kontakt med åtte ekspedisjonssjefer som ledet hvert sitt distrikt i Sør-Norge. XU-sentralen i Oslo, med leder, nestleder, nettsjef og en håndfull andre, var kjernen i det store nettverket av agenter og ledet all virksomhet i Sør-Norge. Trøndelag, Øst-Hedmark og Nord-Norge ble ledet fra Stockholm. Den 25. mai 1945 påla Forsvarets Overkommando XU-agentene taushetsplikt om arbeidet de hadde gjort under krigen. Først i 1988 ble taushetsplikten opphevet.