– Forfatteren mestrer virkelig den sjangeren hun har valgt. Hun gir effektive og vittige beskrivelser av tilværelsen som stuepike (og gutt). Hun lever seg inn i rollen selv om hun vanligvis jobber lenger unna gulvet. Det er vanskelig å få bedre kjennskap til yrket enn dette uten å ha det selv. Fremstillingen blir aldri bitter og ensidig; samfunnskritikken beholder humøret og ser ting fra flere sider. Det er systemet forfatteren kritiserer, ikke enkeltpersoner. Derfor blir boka også politisk viktig. Sjelden er viktige bøker så lettleste og underholdende som denne. Forfatteren er adskillig mer journalist enn akademiker, og kommer også med noen morsomme kommentarer til meningsløsheten i medias verden.

– Lotta Elstad søker på alt hun kan finne av jobber som av samfunnet betegnes som "drittjobber". Hun tar den første jobben hun får tilbud om, som stuepike. I denne boken skriver hun om erfaringene hun gjorde seg gjennom den tiden hun jobbet som tilkallingsvikar ved et Thon-hotell, og ikke minst forteller hun de mange historiene hun får høre fra kollegaene sine. Jeg har selv en gang jobbet i den samme typen stilling, og tenkte på forhånd at denne boka ikke kunne fortelle meg noe jeg ikke visste fra før. Likevel sitter jeg igjen med at inntrykk av at ting står langt dårligere til enn jeg var klar over. Rettighetene til denne typen arbeidere ser ikke ut til å være de samme som for folk andre steder i arbeidslivet, og det til tross for at de gjør en absolutt nødvendig jobb, "drittjobb" eller ikke. Elstad tar med denne boka dermed opp flere viktige spørsmål som det er på tide at det norske samfunnet tar inn over seg.

– Journalisten Lotta Elstad har skrevet en bok om det å jobbe som ufaglært på et Thon-hotell. Noen har fast jobb, de fleste er såkalte ringevakter. Elstad jobbet som ringevakt, og beskriver en hard arbeidshverdag og med uforutsigbar inntekt. Elstad addresserer viktige problemer i arbeidslivet i Norge. Selvom norske lavtlønnede er blandt de "rikeste" i verden er det ikke greit at norske stuepiker må løpe mellom rommene for å få dem vasket raskt nok, at norske arbeidsgivere er totalt uten omsorg ellet at innvandrere blir utnyttet. En såkalt drittjobb er lettlest, men grundig. Dessuten trekker Elstad inn dokumentasjon og synspunkter som gjør boken interessant langt utover at det er slitsomt å jobbe som stuepike.

– En såkalt drittjobb er en spennende reportasjebok om norsk arbeidsliv. Forfatteren Lotta Elstad er tidligere journalist og har skrevet en lettlest og håndgripelig, men politisk sterk bok om de usynlige jobbene, de med lav status, som vi ofte glemmer verdien av. Elstad tok seg jobb på et av landets mange Thon-hoteller uten å fortelle at hun ville skrive bok om erfaringene. Resultatet er sjokkerende. Elstad forteller om den usikre tilværelsen som ringehjelp, om mangelfull opplæring og om sjefer som stadig truer med oppsigelse hvis de ansatte tar opp problemer. Elstads egenopplevde erfaringer krydres med beskrivende tallstatistikk og hennes mer generelle politiske betraktninger. Litt synd er det allikevel at Elstad har valgt å tolke kollegenes problemer i større grad enn å beskrive sitt eget møte med "drittjobben". Den litterære tradisjonen hun føyer seg inn i - Walraff-tradisjonen, fungerer best når forfatteren går helt og holdent opp i sin rolle. Elstad bærer litt preg av å være en intelektuell på avveie. Men boken er allikevel svært leseverdig og i seg selv et godt argument for en mer sosial arbeidslivspolitikk.

– Lotta Elstads nye bok "En såkalt drittjobb" avslører det virkelige arbeidslivet i et Thon-hotell fra innsida og tegner et noe annet bilde av den norske virkeligheten enn det hotellkongen selv gjør når han opptrer folkelig, nøktern og hardtarbeidende på tv-skjermen. Det finnes faktisk drittjobber i Norge - men det er ikke nødvendigvis arbeidsoppgavene i seg sjøl som er dritt. Dårlig lønn, midlertidige ansettelser, hardt arbeidspress med ovenfra-og-ned-styring og liten kontroll over egen arbeidshverdag vil gjøre de fleste oppgaver ganske slitsomme - og slitsomme blir de. Elstad har gjort som Ehrenreich og selv gått ut i lavtlønnsyrkene. Boka kombinerer statistikk og det helhetlige bildet med de konkrete historiene og menneskeskjebnene på en effektiv måte. Dermed unngår hun både at menneskene bak drukner i statistikken, og at skjebnene som trekkes fram framstår som individuelle enkeltskjebner. Her har vi en systemfeil - en systemfeil som får store konsekvenser for mengder av enkeltmennesker. Elstad har skrevet en kort og kompakt bok på journalistisk form. Den er lettlest, men innholdsrik, og har mengder med referansehenvisninger så her er det gull å hente for en interessert samfunnsdebattant på jakt etter skyts. Det er egentlig ikke så mye mer å si annet enn: løp og kjøp.