I hjertet av Ringerike, på gården Veien nord for Tyrifjorden, ligger et av Østlandets største gravfelt. Gravfeltet har en lang historie, fra yngre bronsealder, 100.f.Kr., til slutten av vikingtiden ca. 1000 år senere. I mer enn 40 generasjoner var dette et hellig sted, et sted hvor folk samlet seg til ritualer, seremonier og fest. Denne boken presenterer det arkeologiske kildematerialet fra arkeologen Oluf Ryghs utgravninger av 87 gravhauger i 1870 og 1875, amatørgravninger av tre storhauger på 1800-tallet, og utgravninger i åkeromrpdenr utenfor gravfeltet fra fra slutten av 1900-tallet. Her ble det avdekket 20 flatmarksgraver som var eldre enn gravhaugene og fire store langhus som følger hverandre i tid, fra ca. 500 f. Kr. til ca. 500. e. Kr. Hvorfor ble dette stedet valgt som et felles kultsted? Hvordan endret samfunnet seg i dette lange tidsrommet, og hvordan gir det seg uttrykk i gravskikk og arkitektur? Hvilken betydning hadde utmarksressursene for sentralstedet i eldre jernalder? Hvorfor mistet stedet sin betydning? Noen spørsmål søkes besvart, nye spørsmål stilles.