Arkitekturen sto sentralt i det norske 1800-tallets politiske offentlighet. Arkitekter, filosofer, kunsthistorikere, ingeniører, vitenskapsmenn, sosiologer, jurister, malere, forfattere og politikere grep ordet i nær sagt enhver sjanger, fra avhandlinger og plansjeverk til nekrologer, reiseskildringer, nekrologer, dikt, juryuttalelser og ville polemikker. Denne antologien gir et unikt innblikk i 1800-tallets rike publikasjonskultur. Nye institusjoner som fengsler, sykehus, jernbanestasjoner og industrianlegg er gjenstand for et hyperaktuelt kulturelt engasjement. Tekstene utfordrer samtidens og ettertidens forståelse av historisk relevans og kontemporære behov, og plasserer seg midt i den egenartede fusjonen av romantikk og rasjonalisme, historisk bevissthet og progressiv fremskrittstro som preger 1800-tallet. Antologien har en omfattende idéhistorisk innledning ved redaktørene.