– Lydboken med den første fortellingen om tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett, er den aller beste synes jeg. De tre tantene bor i et lite, gult hus. Peter og Lotte får erfare både varme, kjærlighet og disiplin gjennom tantene. Dette er noe annet enn det de er vant til. Men fortellingen har også sine skumle sider, en mann som fanger en hund og en dame som slår sine "barn". Men det er kjærligheten som vinner. Dette er en fin opplesning, og selv om både tantene og miljøet rundt dem levendegjøres av en god forteller, så savner jeg bildene fra boken. Uansett hvor godt en forteller, så er den en mangel at de vakre tegningene til Elsa Beskow ikke er her. Ideelt sett burde man hatt boken ved siden av.

– Denne boken er helt fantastisk for oss voksne som vil mimre litt om vår barndom. Som barnebok så er den ikke den beste synes jeg. Å lese denne teksten til min lille treåring er nyttesløst når vi ligger i sengen og skal sove, hun kjeder seg rett og slett! Bildene derimot synes hun er flotte, som jeg gjorde da jeg var barn. Jeg har mye fantasi og dikter bare opp historeier til bildene, og da blir boken fin å bla i likevel. Men det er jo spennende når lille Prikk blir borte og de alle må ut og lete. En flott bok som jeg gjerne leser flere ganger, men som min lille datter synes er litt kjedelig av og til .

– Da jeg tok fram denne boka for å lese den for min fem år gamle sønn, trodde jeg kanskje han ville synes boka var noe gammeldags. Det er den nok, men likevel fortryllende. Dagens lesere vil nok synes tante Fiolett er temmelig fisefin som ikke vil gå over bekken i frykt for å bli våt på kjolen, men det gjør ikke noe. Fortellingen er både søt og spennende, og gutten min ville gjerne lese mer om de tre tantene. Boka er like god i dag som for 30 år siden. Bildene er aldeles nydelige og de løfter virkelig fortellingen. Gir en følelse av gamle dager.

– Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett er en koselig og sjarmerende bok som, ihvertfall for meg, representerer hyggelige barndomsminner. Boka har flotte bilder jeg var veldig glad i som barn, med tantene hver kledd i flotte, store kjoler i "sin" farge, og Onkel Blå i blå dress og en artig liten kalott. Denne boka er litt spennende og skummel fordi hunen Prikk blir "dog-napped" av en skummel mann, men det er bare akkurat passe skummelt, og alt går godt til slutt (akkurat slik som vi vil ha det!). Boka passer for litt større barn (f.eks. fra 4 år), som kan holde konsentrasjon og interesse opp gjennom boka og historien.

– I likhet med de andre bøkene skrevet av Elsa Beskow er dette en varm, sjarmerende, klassisk og flott barnebok. Særlig illustrasjonene hennes er fantastiske, alle detaljene som minner om gamle dager er artige og tegningene er fine. Historien er også velskrevet og sjarmerende, og passer for både voksne og barn, selv om den kanskje ikke passer for de aller minste. Denne boka vekker gode barndomsminner for noen, og kan gi gode barndomsminner for de små. Den anbefales på det varmeste. Boka burde egentlig bare prøves, samle sammen noen barn og les den for dem. Det blir garantert en hyggelig stund.