Vi snakker ofte om menneskers frykt for ulven, men ulvens frykt for mennesker er mye større, og den forsvinner nok ikke med det første. Enkeltindivider blir utsatt for jakt med helikopter, snøscooter, ATV-er, hunder og en haug med jegere … Den skal være uhyre smart for å unnslippe med kun skrekken!

Til tross for at de fleste nordmenn aldri har sett en ulv, langt mindre mista husdyr til ulv, spiller ulven i dag en framtredende rolle i norsk politikk. Nordmenn flest er positive til ulv, men ulvemotstanden er sterk i enkelte deler av befolkninga. Som oftest er den motivert av jaktinteresser eller tilknytning til tradisjonelt naturbruk, eller den skyldes frykt. Holdninger til ulv bygger ofte på kulturelle forestillinger og personlige oppfatninger. Denne boka forteller historien til ulven og om vårt forhold til arten opp gjennom tidene.

Hva skal vi med ulven?
Predatorer på toppen av næringskjeden spiller en viktig nøkkelrolle i naturen. I en normal verden vil ulveflokken være en stabil familiegruppe som tar ut de svakeste dyra blant hjorteviltet. De sørger for sunne bestander av hjortedyr, som igjen sørger for et naturmangfold gjennom beiteatferd. Forfatter Endre Harvold Kvangraven presiserer at vi til en viss grad kan takke oss selv for ulv som går amok i saueflokken. At man tar ut voksne dyr, og bryter opp en familiegruppe, fører til unge streifdyr som blir nødt til å jakte på egen hånd. Det er ofte disse som raserer en flokk med sauer. Stabile, stasjonære ulveflokker går sjelden løs på husdyra.

Ulvemøte
Forfatteren er på tur i Østmarka, en av Oslos bynære skoger, da han får øye på et langbeint, grått og gulaktig dyr som kikker på ham før det forsvinner inn mellom trærne i skumringen. En ulv, det er det ingen tvil om, og en opplevelse for livet. I 2013 vandret det inn to ulver fra Sverige, som etablerte seg i Østmarka. De fikk unger og dannet en familiegruppe. Til tross for flere episoder med forgiftninger og ulovlig drap, skal det fremdeles være ulv som yngler i Østmarka. Deler av Østmarka er foreslått som nasjonalpark. Ikke et stort areal, men antagelig stort nok for at en familiegruppe med ulv skal kunne drive med sitt!

Myter og folketro
Vi har lenge hatt et forhold til ulven. Myter og folketro hører med i en slik bok, og det er nok å ta av. Ulven har i stor grad vært knyttet til det som er ondt. Pussig nok har stamfaren til menneskets beste venn, i høy grad blitt demonisert. Troa på varulver bidro til å legalisere forfølgelse av ulven. På 1700- og 1800-tallet var det om å gjøre å utrydde rovdyra for å hindre tap av husdyr og øke bestander av matnyttig vilt, men det er en kjensgjerning at matnyttig vilt har opplevd større jaktpress fra folk enn fra ulv. I 1973 ble ulven fredet. Den har fått etablere seg i enkelte områder, noe som gir håp om at såkalt rewilding kan fungere. Ulvens problem er imidlertid at den ikke vet hvor grensene vi har satt, går. Det betyr trøbbel.

Ulvejakt resulterer i økt yngling, stressede og traumatiserte dyr som danner midlertidige grupper som igjen fører til streifdyr. Ulvebestander som ikke blir jaktet på, stabiliserer seg på et nivå som er i tråd med tilgangen på byttedyr i området. Vi kan håpe at vi en gang kan komme dit. Ulven har en viktig rolle. Uten ulv, er det noe grunnleggende som mangler i norsk natur!