Faen ta skjebnen

Endelig er den her, fjorårets amerikanske ungdomsboksensasjon - beskrevet som "nesten genial" av Time Magazine, kåret til #1 Fiction book of the year 2012 av TIME Magazine og hyllet verden over.

Hazel er 17 år, og kommer aldri til å bli frisk igjen. Det har hun visst siden den dagen hun fikk kreftdiagnosen. I tre år har legene behandlet henne. I tre år har hun levd med dødsdommen. Hazel og Augustus møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom. Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen er stor for at de dør unge er stor. Kreft er noe dritt. Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg -- så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. E p i s k.

Dette er en roman om liv og død. Om hvor morsomt, spennende og tragisk livet er. "Kreftbøker suger", sier hovedpersonen Hazel i romanen. Det gjør ikke denne. Derimot får den deg til å tenke over de store spørsmålene i livet, til å le høyt, og til å gråte innsjøer. Det er ikke en bok om kreft og død. Det er en himmelstormende vakker og gripende historie om Hazel Grace og Gus. Om å være ung og likevel stå med den ene foten i graven. Om å tro at man aldri kommer til å bli overrasket igjen. Og om å få sitt siste ønske oppfylt. Å bli berørt på så mange måter; le og gråte om hverandre mens man stadig forstår litt mer - det er litteratur når den er som aller, aller best.

John Green er i dag en av verdens mest anerkjente ungdomsbokforfattere. Han har skrevet flere bøker, vunnet en rekke priser, har fast plass på bestselgerlistene, har 1.5 millioner følgere på Twitter (@realjohngreen) og blir utgitt av forlag over hele verden.