Maya befinner seg nesten på bunnen av popularitetsskalaen, "omtrent så langt ned det går an å komme uten å få betalt for å være på denne skolen". Hun har aldri vært populær. Men når hun begynner i niende, bestemmer hun seg for å gjøre et helt spesielt, sosialt eksperiment: På farens kontor har hun funnet en gammel bok faren en gang har kjøpt på et antikvariat, nemlig Betty Cornell's Glamour Guide for Teens; utgitt i 1951. Moren utfordrer henne til å prøve rådene i boka, og Maya tar utfordringen. Kapittel for kapittel. Det handler om perlekjeder og hold-in-undertøy, vaselin på øyevippene og hvite hansker på søndager, om å snakke med alle - uten forutinntatte holdninger.

Maya følger rådene i guiden slavisk gjennom hele skoleåret, og snart er hun langt fra den grå musa ingen tidligere la merke til. Mayas nye hverdag blir både morsom, vond og full av overraskelser. Hun forteller historien sin med humor, sjarm og stil, og gir leseren noe å tenke på når det gjelder godhet, selvtillit og hva det egentlig vil si å være populær.

Forfatteren, 15 år gamle Maya van Wagenen, ble kjent da hun blogget om sine opplevelser. Forlaget Penguin bladde opp 300.000 dollar for å utgi boka hennes "Popular: Vintage Wisdom for a Modern Geek". Allerede et halvt år før utgivelsen sikret Dreamworks seg filmrettighetene, og gjorde jenta til tidenes yngste ikke-skuespiller med filmkontrakt. Time Magazine kåret henne nylig til en av verdens mest innflytelsesrike tenåringer.

Er det slik resten av skoleåret skal bli, at jeg blir kalt lubben av en gjeng hagenisser som synes det kuleste som finnes er å sprute melk ut av nesa? Jeg fester mammas perlekjede rundt halsen, og ser meg i speilet.
Det gjør bokstavelig talt vondt. Jeg ser ut som jeg er med i en gammel film, eller er pasient på et gamlehjem. Mamma ønsker meg lykke til, men jeg svarer ikke. Jeg hører bare den hule klakkelyden hælene lager på fortauet. Som trommeslag som følger meg til min egen henrettelse. Den første trusa jeg prøver er så trang at hjernen min svulmer opp. For ikke å snakke om lårene mine. Jeg prøver fire-fem stykker før jeg finner en som ikke er helt motbydelig: en beige hold-in- truse med blomsterbroderier.
Magen min blir kanskje flat, men hold-in-undertøy suger. Hvis trusa sitter for lavt, blir det valkebonanza. Hvis jeg drar den for langt opp, får jeg et truserøsk som må fjernes kirurgisk.
Det er bare ett sted man kan observere popularitetsskalaen i all sin grusomme prakt. Og det er det mest skremmende, illeluktende og nådeløse stedet på hele skolen. Kantina.