– Dette er en utrolig god og spennende bok. Hauger har en unik evne til å skrive bøker som er spennende for ungdom, samtidig som hun klarer å få inn masse fakta som tilfredsstiller kunnskapstørst ungdom. Dette gjør hun på utrolig vis uten at det blir påtrengende og med respekt for leseren. Boken forteller om svartedauden som kom til Norge, sett gjennom øynene til barn. På den måten blir det virkelig og relaterbart for barn. Som elleveåring slukte jeg alle Haugers bøker og leste dem igjen og igjen. Den er fantastisk på alle måter. Les den. Ja, virkelig, virkelig. Les den.

– Boka handler om Jostedalsrypa som er blant de få som overlevde svartedauden. Pestens herjinger skildres på en skremmende måte, det er ufattelig at så mange mennesker døde som resultat av en epidemi som kom med et utenlandsk fartøy til en norsk havn på 1300-tallet. Jostedalsrypas ensomhet er et gjennomgående tema. Boka er en blanding av sagn, fakta og fiksjon og gjør derfor inneholdet levende. Torill Thorstad Hauger har nok en gang klart å gjøre vår egen historie levende for barn gjennom sitt forfatterskap og boka vitner om stor grunnleggende kunskap samt evne til å leve seg inn i andres skjebner. Boka er kort og godt en spennende historisk roman som burde leses av alle nordmenn. Lydboksversjonen egner seg bra for f.eks. lange bilturer med eller uten barn.

– Historien om svartedauden er like fascinerende som den er skremmende. Her får vi lese om den menneskelige historien bak den grusomme pesten. Vi møter flere unge mennesker som på hver sin måte møter sykdommen. Når vi leser er det nesten så vi tror at vi er tilstede, og boka er spennende for både barn og voksne. Alle som har lest boka vil for alltid vite når pesten kome til Norge, hvis de bare husker på tittelen på boka. Jeg vil anbefale alle å lese boka. Både for å få en flott litteraturopplevelse, men også for å lære litt mer om den fryktelige hendelsen som fant sted i 1349.

– Jeg kan ikke tenke meg noen bedre forfatter enn Torill Thorstad Hauger når det gjelder å skape historieinteresse hos barn. Hun klarer det å sette personene som hun framstiller, som skal ha levd for mange hundre år siden, inn i troverdige skikkelser også for dagens barn og ungdom. På denne måten tror jeg hun klarer å skape historieinteresse hos barn - det klarte hun i alle fall hos meg da jeg leste boka for ca 15 år siden. Boka gir et levende bilde av svartedauden slik den kanske fortonet seg for ungdom i samtida.
Jeg vil anbefale alle - både voksne og ungdom å lese boka. Den er lærerik samtidig som den er underholdende

– Historien handler som sagt om da svartedauden herjet vilt i landet vårt. Handlingen foregår i 1349 i Bjørgvin og senere ved Jostedalsbreen. Hovedpersonene er Bjart og Live (rypa). Bjart blir beskrevet som litt høy og kraftig. Han har brun/svart, halvlangt hår. Han er snill og omtenksom. Han er først forelsket i Ingebjørg Torleivsdatter, men hun døde også. Han blir nok litt forelsket i Live og.
Live blir beskrevet som tynn og liten. Håret er flokete og uflidd. Hun er redd og litt nervøs for fremmede. Hun er veldig glad i naturen og fløytespill. Hun liker å være som villrypene; rask og smidig. Når hun var liten kalte foreldrene hennes henne for veslerypa. Dette er det hun husker mest av alt.
Boka var veldig morsom, interesant og spennende. Den forteller enkelt og greit om hvordan det var på den tiden og hvilken stemning det var under epidemien som nesten utryddet Norges befolkning. Det er enkelt å lage sine egne tanker og bilder til boken, for den er godt beskrevet. Den er passe lang og lett og lese.